Faren ante ikke hva han skulle gjøre mens sønnen ble mobbet

– Vi visste ikke hvem vi skulle kontakte, hva gutten vår hadde krav på, hvem som kunne hjelpe, sier en far til NRK.

Ifølge mobbeombudet i Nordland er det mange foreldre som har det likedan.

Familien bor i en av de små kommunene i Nordland.

Av hensyn til gutten, som går på barneskolen, velger vi å ikke identifisere faren. Gutten kaller vi «Truls».

Politisk aktiv – men visste ikke

Far har sjøl vært politisk aktiv over mange år, men det hjalp dem ingenting da sønnen fikk det vondt på skolen.

Han visste ikke at barn og foreldre har flere rettigheter når det ikke straks settes i gang tiltak for å få slutt på mobbinga.

– Vi fikk ikke høre noe på skolen. Verken om mobbeombudet eller at vi kunne gå til Statsforvalteren. Ting ble ikke tatt tak i sånn som opplæringsloven krever.

Faren kom etter hvert i kontakt med mobbeombudet i Nordland og fikk da vite om muligheten til å klage.

– Det var helt ukjent for oss at det gikk an.

Dermed gikk det tre år før foreldrene meldte saka inn til Statsforvalteren i Nordland.

Skolens aktivitetsplikt i opplæringsloven består av fem delplikter. I vedtaket i denne saka går det fram at aktivitetsplikten var brutt i fire av dem for denne gutten.

Mobbeknappen – finnes den?

I 2017 kom endringa i opplæringsloven, som gjerne omtales som «mobbeloven».

Den sier at det er nulltoleranse for mobbing og krenkelser i norske skoler. Og at de voksne straks skal lage planer og sette i gang tiltak når en elev har det vondt på skolen.

Siden da har det vært mye fokus på mobbing i media.

Men likevel fortsetter klagesakene å strømme inn hos statsforvalterne.

Siden 2017 har mange tusen foreldre og barn klaga på at skolene ikke greier å stoppe mobbing og andre krenkelser.

NRK fortalte nylig at de det siste året har mottatt mer enn 1300 klager. I nesten alle disse sakene får elever og foreldre medhold i at skolen ikke har gjort nok.

Det finnes ikke en oversikt over hvor mange kommuner her i landet som har en mobbeknapp på sine skoler.

I Nordland er det ut fra den oversikten mobbeombudet har bare 3 av 41 kommuner som har mobbeknapp. Alle de videregående skolene har.

Faren vi har møtt hadde ingen mobbeknapp å trykke på i sin kommune.

Lovnader og gode ord

Det starta allerede i barnehagen, forteller faren til «Truls».

– Titt og ofte var det episoder med mobbing og trakassering.

Derfor kontakta foreldrene skolen og hadde et møte med dem i god tid før skolestart. De trodde dette skulle være greit å håndtere.

– Det kom lovnader og gode ord om at dette var noe de skulle ha stort fokus på og jobbe aktivt med fra første dag på skolen. Så skjedde dessverre ikke.

De ble mange samtaler med skolen om situasjonen. Men «Truls» fikk det ikke bedre på skolen, forteller far.

– Gutten vår kom hjem fra skolen og var helt knekt. Han lurte på hvorfor ikke han kunne være lik de andre ...

Far forteller at det har vært vanskelig for dem å vite hva de skal svare når «Truls» spør.

– Som foreldre har det vært frustrerende, vondt og bare trist. Vi hadde tillit til at våre bekymringer rundt mobbing og bruk av fysisk vold ble tatt seriøst. Men gang etter gang måtte vi se oss skuffa. Mobbinga fortsatte.

Må akseptere at mobbing skjer

Han mener dette handler mye om holdninger. Han sier de har vært på foreldremøter i flere år uten at problemene i skolemiljøet har vært nevnt.

– Alle voksne må først akseptere at man har problemer med mobbing på skolen før man greier å håndtere det. Så blir de mer observante og følger med på det – f.eks. ute i friminuttene.

Og han tror mobbing foregår på alle skoler.

– Dette er ikke ungene si skyld, de voksne må ta ansvar.

Dere har følt dere maktesløse?

– Ja, vi har ikke hatt noe makt i det hele tatt. Vi har ikke nådd fram.

Kommunen: – Det er beklagelig

NRK har vært i kontakt med kommunallederen der familien bor.

– Vi kan ikke kommentere enkeltsaker, er svaret vi får.

Lederen skriver likevel dette i en e-post:

– Det skjer dessverre mobbing også ved våre skoler, og det er viktig at dette blir håndtert på en god måte og at tiltak settes i gang.

Far sier at de ikke ble informert om hvilke rettigheter de har, for eksempel klageadgang til statsforvalteren – kommentar?

– Det er beklagelig. Det bør informeres om saksgang i mobbesaker på foreldremøter ved oppstart av skoleåret, og på heimesida.

Mobbeombudet vil ha påskrudde voksne

Mobbeombud Lasse Knutsen i Nordland har i løpet av tre år i jobben vært inne i 1000 mobbesaker.

Han sier de aller fleste elever og foreldre som tar kontakt med han ikke har oversikten.

– De vet ikke hvor de kan få hjelp eller hvilke rettigheter de har. De sier også at det ikke er blitt gitt noen informasjon fra skolen om dette eller kanskje litt akkurat da eleven starta i 1. klasse.

Skolene har plikt til å informere om at alle barn skal ha et godt skolemiljø, understreker han.

– Skolene må starte allerede første skoledag, også fortsette på foreldremøtene, inntil det kjedsommelige. Og man trenger jo også hjelp fra foreldrene for å få det til.

Foreldrene må også få vite at de kan klage til Statsforvalteren dersom de ikke er fornøyd med skolens håndtering, sier Knutsen.

Gir seg ikke før det blir bedre

Faren NRK har møtt tror det er mange flere enn dem som ikke finner fram i systemet.

– Jeg tror dessverre det er skremmende mange der ute. Med mindre det er en skole som har gjort det de skal, å informere om f.eks. mobbeombud og klagemulighet.

Saka til «Truls» ble avslutta nå i januar hos Statsforvalteren. Skolen har etter lang tid lagt fram planer og tiltak som Statsforvalteren er fornøyd med.

I vedtaket står det at foreldrene kan klage saka in på nytt dersom tiltakene likevel ikke fører til at han får et trygt skolemiljø.

Far er ikke overbevist.

– Det vil prege han i det videre livet hvis det ikke skjer noe, det er jeg sikker på. Jeg gir meg ikke før det blir bedre, sier far og legger til:

– Det skal bli bedre. Vi skal ha tegninger som ikke er svarte og brune.