Mener regjeringen åpner for å ta eiendommer med tvang for å huse flyktninger

Ifølge UDI kan det i ytterste konsekvens komme 120.000 flyktninger fra Ukraina i 2024.

Det frykter regjeringen at Norge i dag ikke kan håndtere. Derfor vil de ta grep.

Ett av grepene er å gi åpning for å tvinge kommunene til å ta imot flyktninger.

Et annet grep de ønsker å ta er å åpne for at eiendommer midlertidig kan overtas med tvang.

Det går frem av et notat til lovforslaget, som nå er ute på høring.

Hans Petter Graver er professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Han er klar om at det her er snakk om bruksrett, ikke at myndighetene vil ta over eiendommer på permanent basis.

– I teorien kan det være snakk om hvilke som helst eiendommer. Da må man stille lokalene til disposisjon, så får man betalt for det. Men når det ikke lengre er bruk for lokalene, vil man da få de tilbake.

Har ikke skjedd siden krigen

Det begynner å bli lenge siden Norge sist innførte et slikt tiltak, sier Graver.

– Når det gjelder rekvisisjon av bolig, er det lenge siden vi har hatt det. Vi hadde en lov som kom etter krigen og som varte til 1950.

Den midlertidige loven ble innført på grunn av den spesielle situasjonen i Norge etter frigjøringen. Graver trekker særlig frem nedbrenningen av Finnmark som en av hovedårsakene.

– Da hadde man behov for å skaffe bolig til folk.

Skulle lovforslaget gå gjennom, er det likevel ikke fritt frem for staten å rekvirere eiendom, sier Graver.

– Forslaget retter seg først og fremst mot større lokaler, ikke boliger. Det er dessuten regjeringen, med Kongen i statsråd, som må vedta et slikt tiltak. Når det er fattet, er det Statsforvalteren som gjennomfører det i praksis. Men det holder altså ikke at den midlertidige lovendringen går gjennom. Kongen i statsråd må «aktivere» den, sier han.

– Krigserklæring fra regjeringen

Advokat Thomas Benson har også lest høringsnotatet. Han reagerer sterkt på det som regjeringen har foreslått.

– Dette er en forberedende krigserklæring fra regjeringen hvor man forbereder seg på det verst tenkelige scenarioet, sier han til NRK.

– Hvor sannsynlig er det at man havner i en slik situasjon?

– Det er ikke usannsynlig. Norge er et rikt land med mye areal, mye plass og ledige boliger hvis man rokerer litt. Folk bor godt, og Norge er et land man vil se til i et veldig kritisk situasjon i verdensbildet, sier han.

Benson peker på at regjeringen i forslaget peker på at man først skal ta idrettshaller, konsertlokaler og andre større lokaler i bruk.

– Men det sier seg selv at det vil være helsemessig galt over lang tid. Hver kommune bør forberede seg på at dette kan skje, og skaffe seg en oversikt over hvilke lokaler man kan rekvirere. Har man forhåndsavtaler med enkelte grunneiere vil det være en kjempelettelse hvis det skulle skje. Vi er i en veldig vanskelig situasjon i verden i dag.

– Helt uakseptabelt

Innholdet i notatet skaper reaksjoner, også fra politisk hold.

– Regjeringen frykter det verste, men er ikke villige til å ta de grepene som trengs for å få ned den totale tilstrømningen til Norge.

Det sier Erlend Wiborg (Frp) til NRK.

Han er medlem i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, og stilte nylig et spørsmål i Stortinget til statsråd Emilie Enger Mehl (Sp).

– Vi har sagt at når det kommer så mange ukrainere, så må vi stoppe å ta inn eksempelvis kvoteflyktninger fra andre steder i verden, for å ikke komme i situasjonen som regjeringen frykter.

Han mener at dette er regjeringens ansvar, og at det til syvende og sist er de som bestemmer hvor mange som skal få lov til å komme til Norge.

– Å da be om en lovhjemmel hvor de muligens har rett til å rekvirere, altså ta folks utleiebolig, hybelleilighet også videre, mener jeg det er helt uakseptabelt.

– De vil også kunne tvinge kommunene til å opprette asylmottak. Hva tenker du om det?

– Det er jeg også veldig imot. På grunn av politikken regjeringen fører, vil de skyve ansvaret over på kommunene. I dag har kommunene en anstrengt økonomisk situasjon, og at de skal måtte prioritere å bygge og drifte asylmottak på grunn av regjeringens politikk – det mener jeg blir helt galt.

Justisministeren vil vurdere endring

I et skriftlig svar til Wiborg skriver justisminister Enger Mehl at hun vil vurdere å endre lovforslaget etter høringsrunden.

– Eventuell rekvisisjon av private husrom antas å være administrativt krevende å klargjøre raskt nok for å sikre innkvartering av et stort antall personer, og vil samtidig innebære en stor inngripen overfor privatpersoner, skriver hun i svaret og fortsetter:

– Jeg mener derfor som et utgangspunkt at rekvisisjon av utleieboliger og annet privat husrom bør unngås, og jeg vil vurdere å tydeliggjøre dette i lovforslaget etter høringen.

Hun skriver at det derfor vil være mest aktuelt å rekvirere store lokaler som raskt kan klargjøres for innkvartering av et større antall personer.

I høringsnotatet er blant annet idrettshaller nevnt.

– Viktig å sette seg inn i forslaget

Statssekretær Even Eriksen (Ap) svarer på kritikken fra Wiborg i Frp.

– Denne regjeringen er opptatt av beredskap, og det er viktig at Wiborg faktisk setter seg inn i hva forslaget går ut på. Det er ikke snakk om å ta privatboligen eller fritidsboligen til folk. Det er heller ikke snakk om å tvinge kommunene til å opprette mottak, sier han.

Eriksen sier at lovforslaget er et beredskapstiltak i tilfelle det kommer svært mange på kort tid.

– Det ville vært uansvarlig å ikke planlegge for hvordan vi kan håndtere en slik ekstremsituasjon. Det gjør regjeringen nå, og vi ser frem til mange gode svar i høringen. La meg også være tydelig på at kommunene, i en tenkt situasjon hvor de må drifte et midlertidig innkvarteringstilbud, vil bli kompensert for oppgavene til dette i tråd med prinsippene for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner.

Eriksen mener også at et av utspillene til Wiborg er urimelig

– Å sette overføringsflyktninger opp mot ankomster av ukrainske fordrevne, blir en urimelig sammenligning. Vi har tatt imot 65 000 ukrainere til nå, mens vi i år har planlagt å ta mot rundt 2000 overføringsflyktninger.