Forsvarstopper slår alarm: – Norge har kun luftvern til å beskytte hovedflystasjonene

Norge har ikke gode nok luftvern, som skal forsvare oss fra trusler i luftrommet. Det mener flere forsvarstopper NRK har snakket med.

På fredag ble det kjent at Norge gir to komplette luftvernsystem til Ukraina, i tillegg til de som allerede er levert.

Forsvarssystemet skal bekjempe russiske kryssermissiler og andre luftmål i Ukraina.

Men selv har Luftforsvaret her hjemme kun mulighet til beskytte et fåtall flyplasser.

– Norge har per i dag tilstrekkelig luftvern til kun de militære hovedflystasjonene, sier Trond Strand, som er sjef for Nasjonalt luftoperasjonssenter.

Ørlandet og Evenes er utstyrt med luftvernutstyr. I tillegg har hæren slik utstyr.

Det er av typen NASAMS (Norwegian advanced surface-to-air missile system). Et mobilt system som kan flyttes andre steder ved behov.

Men det blir sett på som systemets sekundæroppdrag. I hovedsak skal systemet brukes til å sikre hovedflystasjonene.

Det holder ikke, mener sjefen ved Luftvernbataljonen Evenes, Stian Negaard Nilsen.

– Luftvern i Norge og luftvern generelt jobber etter noen prinsipper; mengde, miks, mobilitet og integrasjon. Vi trenger mer og vi trenger en bedre miks av systemer.

Uttalelsene kommer under en pressebrifing i forbindelse med øvelsen Joint Viking, som ble avsluttet denne uka.

Flere russiske fly under militærøvelse

20.000 norske og allierte soldater har i ti dager øvet utenfor norskekysten.

Under øvelsen har fire russiske fly blitt observert i internasjonalt luftrom nær norskegrensa. Det førte til skarpe oppdrag for F-35-flyene på Evenes, såkalte avskjæringer.

Og det er ikke uvanlig: De siste ti årene har det i snitt vært mellom 50 og 100 slike oppdrag

Etter krigen i Ukraina brøt ut har aktiviteten gått ned.

Likevel er det tydelig at den russiske aktiviteten øker under øvelsen, sier oberst og luftvingssjef Eirik Guldvog til NRK.

De russiske flyene krenker ikke Norges grense og oppdragene er rutinemessige. Likevel synliggjør de russernes interesse.

– Under øvelsen ser vi at det er økt aktivitet og det er ganske naturlig, sier han og legger til:

– Vi er interesserte i det som skjer i Barentshavet og de er interessert i det som pågår i forbindelse med øvelsen.

F35-flyene har kontroll over luftrommet der Nato møter Russland.

I tillegg brukes det norskproduserte luftvernet ved Norges militære flystasjoner på Ørland og Evenes. Det brukes også som en del av kampluftvernet i hæren

– Utfordringen i Norge i dag er mengden materiell vi har tilgjengelig, sier sjefen ved Luftvernbataljonen Evenes, Stian Negaard Nilsen.

– Vi trenger mer av det luftvernet vi har og vi trenger andre systemer som kan dekke de hullene NASAMS ikke er ment å dekke.

– Er det et paradoks at vi nå sender luftvern til blant annet Ukraina, selv om vi selv er i mangler slikt luftvern?

– Det vil jeg ikke si. Det er viktig at krigen utkjempes der den er. De bidragene vi gjør støtter jeg fullt ut, sier Nilsen.

Samtidig mener Stian Negaard Nilsen at vi også må ta oss råd til å bygge opp luftvernet i Norge.

– Etter krigen i Ukraina brøt ut har ikke viktigheten av luftvern endret seg, men den har blitt mer åpenbar, sier Nilsen.

Forsvarssjefens oppgave å prioritere

Trond Strand i Nasjonalt luftoperasjonssenter vil ikke krisemaksimere situasjonen.

– Norge opprettholder beredskapen på luftvern som vi er pålagt, sier han.

Samtidig er han enig i at luftvernet burde prioriteres høyere:

– Luftvern er en kapasitet som har blitt spilt inn tidligere. Det er et ønske om å anskaffe mer og flere typer luftvern. Det er også noe Luftforsvaret har spilt inn i militærfaglig utredning, sier han.

Imidlertid er det forsvarssjefens oppgave å bestemme hvor høyt luftvern skal prioriteres.

– Er det et paradoks at vi nå sender luftvern til blant annet Ukraina, selv om vi selv mangler slikt utstyr?

– Norge støtter kampen som pågår der. Både med luftvern og andre typer kapasiteter som ammunisjon, stridsvogner og vi bidrar til å trene ukrainske styrker, sier Strand.