Hopp til innhold

Fiskere sier nei til havvindsatsingen: – Vet veldig lite om konsekvensene

Norges fiskerlag mener regjeringa forhaster avgjørelsen om havvind. Havforskingsinstituttet mener vi vet for lite om hvordan det vil påvirke økosystemene i havet.

Torsk i kar.

Fiskerinæringa mener regjeringas havvindforslag kan vil gå ut over fiskerne, om det ikke blir forsket mer på mulige konsekvenser.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr

Onsdag 9. februar la regjeringa frem planene om en storstilt satsing på havvind.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mente dette ville sikre Norge tilgang på ren og rimelig kraft.

Men det var en aktør som ikke var på pressekonferansen – Fiskeriministeren.

Og ordet «fisk» ble ikke i det hele tatt nevnt i lanseringa av strategien.

Nå frykter både fiskerne og forskerne at vindturbinene til havs vil påvirke livet i vann.

Føler seg tilsidesatt

«Hensynet til norsk fiskerinæring og havmiljøet virker å være totalt fraværende i regjeringens nye satsing på utbygging av vindkraftverk til havs.»

Det sier Norges Fiskarlag i en pressemelding som landsstyret stiller seg bak.

– Vi er skuffet, fortvilet og forundret over at de går så massivt til verks uten å innhente mer kunnskap, slik vi ber om, sier leder Kåre Heggebø til NRK.

Kåre Heggebø, Norges Fiskarlag

Leder i Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø, mener kunnskapsgrunnlaget for å sette i gang en storsatsing, er for tynt.

Foto: Jan-Erik Indrestrand / Norges Fiskarlag

For fiskerne føler seg tilsidesatt i diskusjonen.

Fiskeribladet sier på lederplass at «alarmen bør gå i fiskebåtene». De peker på at fisk ikke var nevnt med et ord i pressekonferansen om regjeringens havvind-planer.

– Vi vet veldig lite om konsekvensene for livet i havet, og hvordan vandringen til fisken blir påvirket av støyen, sier Fiskarlagets Kåre Heggebø.

Flytende havvind

Norges Fiskarlag reagerer på det de mener er hastverk fra regjeringen – uten grundige nok konsekvensutredninger for livet i havet.

Foto: Marin eneri testsenter

Når vi vet det, mener Heggebø at vi på et tryggere grunnlag si hvor vi kan drive med det.

– Denne kunnskapen er bortimot helt fraværende i dag.

NRK forklarer

Hva er regjeringas satsing på havvind?

Hva er regjeringas satsing på havvind?

Hva er regjeringas satsing på havvind?

I februar ble det bestemt at Regjeringen åpner for utbygging av havvind i Nordsjøen.

Olje- og energidepartementet har sendt et forslag på høring til inndeling i utlysningsområde for både Utsira nord og Sørlige Nordsjø II.

Ved Utsira nord er det snakk om flytende havvind, mens vindturbiner i Sørlige Norsjø II vil være bunnfaste.

Hva er regjeringas satsing på havvind?

Hvor skal vindturbinene til havs stå?

Selv om området ved Sørlige Nordsjø II ligger helt på grensen mot Danmark så skal kraften bare kobles til Norge.

– Det handler om å sikre tilgang på ren og rimelig kraft. Det er situasjonen vi står i nå en påminnelse om, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), da han la frem satsingen.

Hva er regjeringas satsing på havvind?

Når skal dette stå klart?

Støre anslår at de første vindmøllene til havs vil komme på siste halvdel av 2020-tallet.

Feltene vil kunne lyses ut høsten 2022. Auksjon skal være hovedmetoden.

Hva er regjeringas satsing på havvind?

Er alle enige i at dette er en god idé?

Satsingen har møtt motbør. Opposisjonen frykter at det ikke vil være lønnsomt og at skattebetalerne må ta risikoen. Dette fordi kraften ikke kobles på et europeisk marked.

Regjeringen er dermed blitt kritisert for at satsingen er avhengig av subsidier.

Forsker: Bekymret for regjeringens tempo

Heggebø får støtte fra forsker Karen De Jong ved Havforskningsinstituttet.

– Vi vet ikke nok til å si at dette kommer til å gå bra. Men vi vet heller ikke om dette kommer til å ha negative effekter på fisken, sier De Jong.

Karen de Jong

Karen De Jong ved Havforskningsinstituttet sier at havvindparker har en påvirkning fra studier i utlandet, men at vi vet for lite om langtidseffekter ved norske forhold.

Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskingsinstituttet

Undervannsstrukturene kan føre til en rev-effekt. Det blir mer struktur under vann som tiltrekker småfisk og bunndyr.

Dette kan ha en positiv effekt hvis det er i rett område. Men hvis man endrer økosystemet i et område, er det ikke sikkert det slår positivt ut.

I tillegg er det forsket svært lite på flytende turbiner, som norsk industri har sagt at de vil satse på.

Hun etterlyser derfor mer forskningsbasert kunnskap i takt med tempoet til utbyggingen.

– Haster tilvarende med forskning

Jurist Hanna Bauge i Fiskebåt har bakgrunn fra Fiskeridirektoratet. Hun mener det er skremmende for fiskerinæringa at det nå ser ut til å begynne å haste for regjeringa.

– Vi er ikke uenige i at det haster med å finne løsninger på klimaproblemene. Men det må ikke gå så fort at man ikke rekker å hente inn nødvendig informasjon, i tråd med det Havforskningsinstituttet gjentatte ganger sier det er et behov for, sier Bauge.

Hanna Bauge, jurist i Fiskebåt

– Det haster tilsvarende med dette. De kan ikke ivareta fiskefeltene gyteområder mot ødeleggende virksomhet hvis de ikke vet om det er ødeleggende, sier Hanna Bauge i Fiskebåt.

Foto: CF Wesenberg

Hun mener det mangler midler til å gjennomføre nødvendig storskala forskning på hvordan havvind kan påvirke økosystemene i havet.

– Nå må regjeringen også levere på det som står i Hurdalsplattformen – nemlig å sikre sameksistens. De må sørge for at fiskefeltene og gyteområdene ikke blir ødelagt av ny næringsvirksomhet, sier Bauge.

Fiskeriminister: Ønsker havvind til nord

Men ministeren som ikke var på pressekonferansen til regjeringa, Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, er ikke like bekymret som fiskerne og forskerne.

Han ønsker havvinden velkommen til Nordland, der hoveddelen av havfisket i Norge foregår.

Det er nemlig ikke utpekt noe felt for havvind utenfor Nordland foreløpig.

– Her må vi slippe til også Nord-Norge fra starten av, når de nye industriene utvikles.

Bjørnar Skjæran, fiskeri- og havminister

Fiskeri- og havminister Bjørn Skjæran vil ikke at Nord-Norge skal tape kappløpet i det som kan bli et nytt industrieventyr.

Foto: Gisle Jørgensen / NRK

Han vil likevel sikre at industrien ikke kommer i konflikt med fiskerinæringen.

– Vi må greie å finne områder som fiskerinæringen kan leve med, sa han til NRK tidligere denne uken.

Fiskeriministeren sier at han har registrert Norges fiskerlag sin bekymring, men mener det også er avgjørende for fiskerinæringa å stoppe klimaendringene.

Fiskerinæringen skal være trygg på at jeg som fiskeri- og havminister vil ivareta deres interesser. Den ligger hjertet mitt veldig nært. Dette er ikke et spørsmål om «enten eller», sier Skjæran.

Han peker på at vi bruker store ressurser på havforskning i Norge. Men mener det er avgjørende å få samlet inn data før anlegg blir bygget ut.

Om det skal bygges ut vindkraftanlegg i stor skala i norske farvann, bør det selvsagt gjennomføres grundige studier på miljøeffektene av havvind.

Dudgeon offshore wind

Fiskeri- og havministeren peker på at olje- og gassnæringa har funnet løsninger for sameksistens med fiskerinæringa, og tror de vil finne det samme for havvind.

Foto: Ole Jørgen Bratland, Equinor

Det er Olje- og energidepartementet som velger områder for utbygging av havvind. Men Skjæran vil ha en finger med i spillet når han lager ny næringsplan for Havbruksnæringen.

– Jeg tror havbruk og havvind i noen sammenhenger kan bruke noen av de samme områdene og dele infrastruktur og logistikk. Det er noe av det vi skal se nærmere på når arbeidet starter.