Den 1. januar endret Utøvelsesforskriften navn til Høstingsforskriften. Det er med andre ord ikke lenger fiske og fangst man driver fra fiskebåtene, men å høste, satt litt på spissen.
Både fiskerorganisasjonene og Språkrådet synes ordvalget er spesielt.
– Jeg synes det er spesielt. Vi driver med fiske og fangst. Dette er jo utøvelsesforskriften som er endret til høstingsforskrift. Kanskje er det for å synliggjøre mer at det har med fiskeri å gjøre, sier leder i Norges Kystfiskarlag Tom Vegar Kiil til NRK.
Til Fiskeribladet sier lederen at det er åpenbart at departementet har hatt et behov for å vise at de gjør noe «nytt».
Et eksempel på bruken av ordet finner vi i paragraf 18 i forskriften hvor det står at «Garn og liner som brukes til høsting av torsk, hyse og sei skal røktes daglig.».
Høsting av planter og vekster, men dyr?
Høsting brukes om planter og vekster, ifølge Språkrådet.
– Den tradisjonelle bruken av ordet «høste» er å høste planter og vekster. Det har vært uvanlig å snakke om høsting av dyr, som fisk. Da har man snakket om fiske, sier seksjonsleder Lars Ivar Nordal i Språkrådet.
Han mener det ser ut som om man har hatt behov for å finne et overordnet begrep.
– Så ser det ut som de har landet på høsting som termen for dette begrepet. Det tenker vi er en litt uvanlig bruk av ordet «høste».
– Noen steder er det ikke lenger lønnsomt med line
Uavhengig av om man kaller det fiske eller høsting, mener næringen selv at det er flere og viktigere endringer enn navnet på forskriften.
Kystfiskarlaget mener det er mange små endringer som skaper en vanskeligere hverdag for fiskerne. Blant annet peker de på endringer i røktingsplikten på krabbe-/fangeteiner og på linefiske.
– Garn bør jo røktes ofte, men på line som er satt opp i vannmassene får svømme med strømmen og kan leve uproblematisk i 6 dager. Her har de satt én dags røktingsfrekvens. Noen steder er det ikke lenger lønnsomt med line, sier Kiil.
Skal dekke fiske og fangst, men også høsting av tang
Nærings- og fiskeridepartementet bekrefter at den nye høstingsforskriften som trådte i kraft ved nyttår erstatter den tidligere utøvelsesforskriften, men at navnebruken ble initiert lang tilbake i tid.
Allerede i havressurslovutvalgets utredning (NOU) fra 2005 brukte man for eksempel begrepet høsting hele 906 ganger.
– Poenget har vært å bruke «høsting» som et fellesbegrep. Det skal dekke fiske av fisk, fangst av skalldyr og vågehval, men også høsting av tang og tare, svarer kommunikasjonsrådgiver Halvard Wensel i Nærings- og fiskeridepartementet.
Han forklarer at det var en arbeidsgruppe nedsatt av regjeringen som avga sin rapport i 2018, som mente det var mer dekkende å bruke et fellesbegrep som «høsting» i den nye høstingsforskriften.
Forventer endringer i forskriften
Kiil mener at forskriften ikke er konsekvensutredet og at ingen av innspillene fra fiskerorganisasjonene er tatt til følge fra forskriften var på høring til den trådte i kraft.
– Vi har spilt inn blant annet på dette med line. Ingen av innspillene fra organisasjonene er tatt til følge. Forskriften som foreligger nå er ordrett den samme som var foreslått fra utvalget, inklusive skrivefeil. De har ikke gjort endringer på en eneste bokstav.
Nå forventer han at det blir endringer.
– Jeg regner med at vi skal få ryddet opp i dette. Vi kommer til å komme med en henvendelse til departementet om hva som bør endres.
Departementet svarer i en e-post til NRK at de vil se nærmere på dette med linefiske og de nye røktingskravene som har kommet, og vil snarlig komme med en avklaring av dette.