Hopp til innhold

Robert må kaste god fisk i søpla: – Vi prioriterer ikke denne fisken

Prisen på matvarer stiger som aldri før og vi står ovenfor en global matkrise. Samtidig blir potensiell god matfisk kastet på sjøen hver dag.

Robert Brun

Fisker Robert Brun drar inn mye bifangst og mener det kunne blitt bedre utnyttet.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Robert Brun tilbringer mange av årets dager ute på bølgene blå.

Fiskeren fra Stø i Vesterålen er hovedsakelig ute etter torsk, men han kan opplyse om at de stadig får fisk i nettet som de ikke har bruk for.

Skreifiske, Robert Brun

Robert synes det er synd at god fisk kastes.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

Skate, svarthå, havmus og isgalt er bare noen av artene han trekker fram.

– Vi prioriterer ikke denne fisken, vi kaster den rett i konteineren. Den blir ikke brukt og vi får null kroner for den, forteller fiskeren.

Der er synd, mener han, fordi flere av disse fiskene er god fisk.

– Isgalt er for eksempel en fisk av høy kvalitet.

– Om noen hadde fått valget mellom en isgaltfilet og en hysefilet tror jeg mange ville valgt isgalten.

Brun forteller at hysa har fått et navn blant folket, og dermed blir oppfattet som et langt mer ettertraktet fisk.

Les også Michelin-kokk: – Mye bedre enn vanlig torsk

Isgalt er en torskefisk som lever langs havbunnen. Kjøttet er fastere enn vanlig kysttorsk.

Store mørketall

– Jeg vil estimere at det er omtrent 5000 tonn urapportert bifangst hvert år. Av disse kunne vi nok ha brukt 3000 tonn som matfisk, sier Kjell Nedreaas.

Han er forsker ved Havforskningsinstituttet og skrev nylig en kronikk om hvordan urapportert bifangst fra kystfiske, kan være med på å øke Norges matsikkerhet.

Kjell Nedreaas

Forsker Kjell Nedreaas mener bedre utnyttelse av bifangsten kunne ført til økt matsikkerhet.

Foto: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Nedreaas tror både markedet og utfordringer med å ta imot og selge fangsten videre, er grunnen til at noen fiskemottak ikke tar imot alt av fisk. Selv om det kunne blitt brukt som matfisk.

– Jeg synes det er for lettvint at et fiskemottak skal ha en så begrenset mulighet for å ta imot det fiskeren tilbyr, at fiskeren ser seg nødt til å kaste det, sier han.

– Fiskeren kan jo ta det med til kai, men er det bedre at det kastes ved kai enn der den ble tatt opp?, spør forskeren seg.

Les også Rekefisker Iselin (30) har snart ikke råd til å dra på havet

Iselin Merita Falch, rekefisker i Bodø

Skal ta sin del av ansvaret

– Det er veldig synd at vi ser at det fremdeles er slik at gode matressurser ikke finner veien til forbruker i en verden der mennesker fortsatt har for lite mat.

Det sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) til NRK. Han mener det er behov for å øke oppmerksomheten rundt nettopp dette problemet.

– Vi skal utvikle politikk som treffer. Men det er åpenbart at alle har et felles ansvar, sier han.

Fiskeriministeren peker på myndighetene, næringen, dagligvarekjedene og ikke minst forbrukeren.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) i Svolvær.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran mener alle må ta sin del av ansvaret.

Foto: Sofie Retterstøl Olaisen

– Jeg skal gjøre alt jeg kan for å ta min del av ansvaret, men det er viktig at flere også kjenner på dette. Skal vi komme dette med matsvinn til livs, må alle ta ansvar.

– Hva kan dere gjøre politisk?

– Vi jobber nå med ei ny kvotemelding. I mars fikk vi også rapporten fra bearbeidingsutvalget. Den har nå vært på høring. Vi er i gang med å gå gjennom forslagene og innspillene vi har fått. Det er et mål for regjeringen å utnytte ressursene bedre og øke bearbeidingen av sjømat her hjemme, sier han og legger til:

Vi har fått mange gode innspill, og vi vil bruke sommeren til å se nærmere på dette.

Samtidig er Skjæran klar på en ting.

– Enkelttiltak alene vil ikke nytte. Vi må sammen se på helhetlige løsninger som øker verdiskapingen i hele verdikjeden for sjømat.

Økt matsikkerhet

– Bedre utnytting av all bærekraftig fangst vil føre til økt matsikkerhet, sier Kjell Nedreaas.

Forskeren mimrer tilbake til begynnelsen av koronapandemien og hvordan matvarer ble revet fra butikkhyllene.

– I krisetider blir vi engstelige og usikre. Da er det klart at jo mer kortreist matsikkerheten er, jo tryggere blir du, forklarer han.

Med det argumenterer Nedreaas for betydningen av mindre lokale småskala fiskemottak.

– Det at vi har den definerte kystflåten og den kortreiste maten, det er viktig for vår egen matsikkerhet.

Myre sett fra fiskemottaket Gunnar Klo.

I Norge har vi et utkastforbud som betyr at yrkesfiskere er lovpålagt å levere inn all bifangst.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Har tatt grep

NRK har tidligere skrevet om Ole Olsen. Han daglig leder i fiskemottaket Sufi AS på Sund i Lofoten.

Her har de sett store mengder av nettopp Isgalt som bifangst.

Ifølge Olsen har de tidligere bare betalt noen få ører for kiloen siden dypvannsfisken ikke har hatt verdi, men snarere vært et problem.

Men nå er det i ferd med å endre seg.

– Nå betaler vi etter kvalitet. Nå er vi rundt 4–5 kroner kiloen for rund vekt.

– Jeg tror den har et kjempepotensiale, sier han til NRK.

Satsingen blir godt mottatt av fiskeriministeren.

– Det er ei satsing jeg vil berømme dem for. Det at noen går foran er bra, og jeg håper at dette bidrar til å vise vei for flere. Hvis alle tar et ansvar, er det åpenbart at man kan finne marked også for den fisken som i liten grad omsettes i dag.

Store mørketall

Per-Erik Schultze er marinbiolog og jobber i Naturvernforbundet. Han mener de store kjedene legger føring for hva som blir prioritert av fiskemottakene.

Per-Erik Schultze

Per-Erik Schultze ser til Sverige for inspirasjon til mindre og lokale fiskemottak.

Foto: Jo Straube

– Det er en utfordring å utnytte bifangsten i de store systemene, forklarer han.

– De store aktørene prøver nok å få det de er ute etter. Spesifikke arter i en bestemt størrelse som går rett inn i fileteringsmaskiner. Får de noe annet så blir det til dels et problem.

Schultze mener det beste er små lokale fiskemottak med et utsalg der de er. Da har de til enhver tid muligheten til å tilby den fisken de store kjedene ikke tilbyr.

Les også Økokrim mener fiskejuks er en av de største truslene: – Kriminaliserer en hel næring

Fiskeridirektoratet på kontroll i Lofoten vinteren 2019

Det er mindre muligheter for å utnytte mindre kvantum av fisk, spesielt i større mottak. Det er fordi de fraktes inn i store selskaper og rett ut i dagligvarekjedene. Avvik fra normen kan dermed bli vanskeligere å håndtere, mener marinbiologen.

– I flere svenske kystkommuner er det blitt jobbet veldig bevisst på det å utnytte arter som ikke nødvendigvis er så populære.