Økokrim mener fiskejuks er en av de største truslene: – Kriminaliserer en hel næring

Aldri har norsk fisk og sjømat bidratt mer til norsk økonomi. I fjor ble det eksportert sjømat til en verdi av 120,8 milliarder kroner.

Så mye fisk og sjømat kunne ha mettet jordas totale befolkning i to dager.

Men medaljen har en bakside. «Alle» er enig om at det fuskes i fisket langs kysten vår. Ingen vet nøyaktig hvor mye.

I dag publiserte Økokrim sin årlige trusselvurdering for 2022. Her peker de på kriminalitet innen fiskerinæringen som en av de aller største truslene vi nå står overfor.

Det var VG som omtalte rapporten først.

I rapporten konkluderer Økokrim at det forekommer systematisk under- og feilrapportering av fangst og landing av fisk og skalldyr i Norge.

Samtidig har Fiskeridirektoratet de siste årene bare kontrollert om lag en halv prosent av de totalt 240.000 årlige landingene av fisk.

Stjeler store verdier fra fellesskapet

Omfattende juks i næringen er med på å undergrave konkurransevilkårene i næringen, fellesskapets gevinst fra verdiene i havet og myndighetenes forvaltning, ifølge rapporten.

– Økokrim har advart mot dette siden 2015. Men når vi snakker om dette i enda større grad enn tidligere, så er det fordi vi mener det er en negativ utvikling, sier sjef for Økokrim, Pål Lønseth.

Tidligere har Økokrim antydet at tjuv- og overfiske tilsvarer en verdi på om lag 2 milliarder norske kroner, mens verdien av det ulovlige fisket internasjonalt antas å være nærmere 180 milliarder hvert år.

I vurderingen til Økokrim skriver de at norsk fisk og de store verdiene i havet, tiltrekker seg aktører som profitterer på systematisk under- og feilrapportering av fangst.

Fiskarlaget: – Kriminaliserer en hel næring

Norges Fiskarlag deler ikke Økokrims inntrykk at det foregår et utstrakt juks i fiskerinæringen.

– Hårreisende og trist. En hel næring kriminaliseres av Økokrim. Jeg vil si at 99 prosent av alle fiskere er lovlydige, sier daglig leder Hanne Fagertun i Nordland fylkesfiskarlag.

Hun har selv vært fisker og jobbet ved flere fiskemottak i hjemkommunen Værøy.

Også lederen av Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø, stiller seg bak Fagertun.

– Det er en virkelighetsbeskrivelse som er totalt ute av proposjoner.

– Blir litt «Joker Nord»

Fagertun viser til at dagens fiskerinæring er ei næring som er strengt lovregulert. Kravene til rapportering gjør at de er svært vanskelig å være fisker i dag, mener hun.

Fiskarlagslederen reagerer på at Økokrim ikke er mer konkret i sin trusselvurdering, og etterlyser bevis.

– Det er betenkelig at de ikke kan underbygge sine påstander. De bruker begreper som at de «mener å se», uten å ha noe konkret å vise til. Det blir litt Joker Nord – som å stikke en finger opp i lufta. Fakta er viktig, det handler om omdømmet til en hel næring.

Samtidig kan ikke Fagertun utelukke at det skjer lovbrudd.

– Vi kan ikke utelukke at det kan skje. Norges Fiskarlag ser på ingen måter med milde øyne på juks, men vi vil sterkt avvise at det foregår i en så utstrakt omfang som Økokrim påstår.

Dessuten er regelverket fiskerne må forholde seg til komplisert.

– All rapportering foregår elektronisk via apper. Det kan være vanskelig om du er utenfor dekningsområde.

Ønsker dialog

På spørsmål om Økokrim kriminaliserer bransjen, svarer Pål Lønseth at de kun peker på enkeltaktører.

– Vi har ikke kriminalisert en hel bransje. Vi er opptatt av å komme i dialog med bransjen for å finne en løsning, og gjerne sammen med Fiskarlaget.

Økokrim mener at de har konkrete beviser på at omfattende økonomisk juks foregår. Blant annet straffesaker og «annen etterretning».

– Og vi har mange rapporteringer fra myndighetene om ulovligheter, sier Lønseth.

– Ikke god nok kontroll

Ulovlig fiske og omsetning er et problem under det årlige skreifisket utenfor Nord-Norge.

Fiskere som blir tatt, kan i verste fall miste retten til å fiske.

Noen av sakene vil ende med en advarsel. Andre vil bli ilagt et gebyr eller få inndratt verdien av fangsten.

Under årets fiske har inspektører fra Fiskeridirektoratet ute døgnet rundt for å sjekke at ingen driver ulovlig handel med fisk.

I tillegg er Kystvakten, skatteetaten, salgslagene, Justervesenet, Arbeidstilsynet, politiet og Mattilsynet trukket inn.

– Kontroll gjør vi på vidt grunnlag. Det aller viktigste er at vi får rapportert den lovlige aktiviteten, forklarer fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen.

Sammen med andre etater gjør de et analysearbeid for å slå ned på fiskerikriminalitet der det er størst sannsynlighet for at den oppstår. Han er klar på at Økokrim langt på vei har rett i sin rapport.

– Vi har også andre rapporter som bekrefter at vi ikke har god nok kontroll.

– Det er også begrunnelsen for at vi i direktoratet er gått i gang med en større omorganisering for å bli mer treffsikker i forhold til ressurskontrollen og bli dyktigere til å ta i bruk ny metodikk og teknologi.