Her tar de tilbake natta: – Norge kan lære av oss

Vi omgir oss med mer og mer lys. Men ikke alt lys er av det gode.

Lysforurensning kaller vi det lyset som er overflødig eller uønsket. Slik forurensning kan skje hvis lys installeres eller vinkles feil, eller hvis de lyser for kraftig.

Et eksempel kan være gatelykter. Armaturene er designet for å lyse mot bakken, men ofte mangler skjerming sånn at lyset også sendes opp i atmosfæren.

Kunstig lys tuller med biologien hos både dyr og mennesker. Insekter, fugler og skilpadder følger lyset og dør. Hos mennesker kan det gi kreft.

Vi ser ikke stjernene lenger. Flere mener vi er i ferd med å miste natten for godt.

Hvorfor gjør man ikke noe med dette?

Det er noen få kommuner her til lands som har lysplaner, forteller jurist Erling Fjeldaas. Han har skrevet masteroppgave om temaet. Av de han har sett, er han ikke imponert.

Inntrykket hans av de planene han har sett, er at det ikke er reduksjon av lysforurensning som er det det bærende formålet - selv om det også kan ha denne virkningen.

– Det kunne gjerne i disse planene vært mer fokus på nattehimmelen og miljøet.

Men det er noen som tar opp kampen for å ta natta tilbake.

Den lyseste byen i Danmark

I Aarhus i Danmark har de tatt problemet på alvor.

Avdelingsleder Peter Ryberg Ness sier til NRK at de har temaet høyt på agendaen.

– Vi er den kommunen i Danmark med flest lyskilder utendørs, over 56.000. Vi har jobbet lenge for å redusere forurensningen, sier Ness til NRK.

En ny lysstrategi for Aarhus ble politisk vedtatt i år. Den avløser en strategi for 2002, og inneholder en detaljert plan for hvordan belysningen skal være.

– Vi har mange innbyggere som er veldig opptatt av dette.

Strategi i tre deler

Strategien er i tre deler, og tar for seg visjon og målsettinger, hvordan designet skal være og hvordan lyset skal treffe ulike overflater så vel som tekniske krav.

Strategien legger føringer for ulike typer belysning i en hierarkisk orden. Det skilles mellom «grunnbelysning», «supplerende belysning» og «karakterbelysning».

Det første vil si veibelysning, det andre er belysning som skaper trygghet for syklister og fotgjengere. Det siste er eksempelvis landskapsbelysning og kunst.

– Vi ønsker annen type belysning der folk bor og lever, enn der vi har mye trafikk. Vi jobber for å unngå lys der vi ikke ønsker det, sier Ness.

Stort fagmiljø i etaten

I kommunen er tre personer ansatt som lysteknikere. De har kunnskap på gatebelysning og følger opp poengene i lysstrategien.

– Det er ingen andre kommuner i Danmark som har tilsvarende kompetanse. De andre kommunene har kanskje én lysperson, eller ingen.

Lyset skal fremheve byens kvaliteter, bidra til sikkerhet og binde byen sammen visuelt. Ness trekker fram noen av punktene:

– Blant annet har vi automatisk dimming på nattetid. Da reduseres styrken til 50 prosent, når vi ikke forventer at det er så mye folk ute.

– Der vi fokuserer på veisikkerhet, er det 4000 Kelvin som gjelder. Vi går også for 3000 i noen lokale områder. Ja, ned til 2700 i områder med kulturell verdi.

– Kan gjøre mer

I Norge eksisterer et faglig miljø for lys ved Universitetet i Sørøst Norge.

Her finner vi den eneste utdanningen i landet som utdanner fremtidige arkitektoniske lysdesignerne.

Lektor Helga Iselin Wåseth har tatt en titt på planene til Aarhus, og liker det hun ser.

– Slike overordnede planer er svært gode hjelpemidler for å hindre lysforurensning. Konkrete armatur- og løsningsforslag gjør at den vil være enkel å følge opp.

Hun mener samtidig at det er potensial til å gjøre mye mer.

– Jeg mener at planen er god på mange plan, fortsetter hun, og trekker fram automatisk nattdimming og varmere fargetemperatur i parker som positivt.

– Men det er flere elementer som ville gjort planen mer mørkevennlig.

Vil ha en grense for hvor mye lys vi setter opp

Forskning har vist viser at LED-belysning med 4000 Kelvin leder til 2.5 ganger mer lysforurensing enn høytrykksnatrium (den oransje lampen som oftest brukes ved gatebelysning før LED kom på markedet, journ.anm.), forteller Wåseth.

– Når det gjelder fargetemperatur så mener jeg at man bør gå mye lenger. I tillegg vet man at kaldere lys påvirker de fleste levende organismer mer enn varmere lys.

– Derfor mener jeg at en lysplan hvor man har som mål å redusere lysforurensning må redusere andel lys i den blålige delen av spekteret.

Hun mener at det bør innføres øvre grenser for lysnivå.

I Norge har blant annet Oslo en lysplan, men uten at lysforurensning er hovedfokus. Resultatet er at lysnivåene i Oslo har økt betraktelig, sier Wåseth.

– Det har også fargetemperaturen. I masteroppgaven min har jeg et par eksempler fra Oslo, for eksempel på Rodeløkka hvor det nyinstallerte lysanlegget av svært overdimensjonert. Jeg tror at det er svært mange steder i Norge hvor lysnivåene er like overdimensjonerte, men hvor lyset ikke er dimmet ned.

Bodø: Vi vil lære av Danmark

Det er økt politisk vilje til å gjøre noe med problemet.

Blant annet i Bodø. Ordfører Ida Pinnerød har tatt til orde for at man må få på plass en god plan for å begrense lysforurensning, og sier de ser mot Aarhus for inspirasjon.

Håkon Møller er leder for plan- og miljøutvalget i Bodø kommune og gruppeleder for MDG.

– Vi ser at i de retningslinjene vi har for gatelys i Bodø så er ikke lysforurensning noe stort tema. Vi ønsker derfor at det skal utarbeides en strategi for Bodø.

Han er glad for at temaet har fått økt oppmerksomhet i det siste, da man ser hvilke store konsekvenser unødig kunstig lys kan ha.

– Vi vil ha det lyst og trygt der vi ferdes etter mørkets frembrudd. Men jeg tror vi har noe å gå på når det gjelder å unngå unødvendig forurensning.

– Vi gjør et vedtak nå gjennom en såkalt verbal til kommunebudsjettet, hvor vi ber om at det skal utarbeides en helhetlig belysningsstrategi.

Peter Ryberg Ness i Danmark sier de er klare til å dele, og tror norske kommuner kan lære av erfaringene deres.

– Vi håper dere kan finne inspirasjon i jobben vi har gjort.