Advarer mot hagetrend: – Kan se uskyldig ut

Opplyste trær, busker og husvegger ser lekkert ut på sene høstkvelder. Men det er ikke nødvendigvis et gode.

Jessheim. I hagen hos hagedesigneren Darren Saines i Sandsveien 2, på Jessheim, er det en del ulike typer utebelysning.

Vi omgir oss med stadig mer kunstig lys nattetid. Det har store konsekvenser for dyre- og planteliv.

Foto: Signe Dons / Aftenposten

Høstmørket har senket seg over landet.

Plutselig ble det veldig mørkt utenfor vinduet. Så hva med et lys eller en lykt ved blomsterbedet, garasjen eller søppelstativet?

De siste årene har salget av utebelysning økt.

Koronautbruddet har forsterket trenden, forteller Camilla Tully, kommunikasjonssjef i Clas Ohlson.

– I sommer og høst solgte vi 90 prosent flere solcellelykter enn i fjor. De siste fire ukene har vi hatt en kraftig økning i salg av utendørs lysslynger (84 prosent).

Og det er kanskje ikke så rart at vi blir fristet.

På sosiale medier som Pinterest og Instagram florerer det av opplyste trær, busker, husvegger og gangstier.

Men det som kan skape et hyggelig utemiljø for oss mennesker, er ikke nødvendigvis et gode.

Gammaflyver

Insekter som fluer, biller, veps og sommerfugler tiltrekkes av kunstige lyskilder.

Foto: NRK

– Hagelys kan se uskyldig ut om du ser bare på en hage. Men hva om vi summerer effektene av tusen hager med hagelys, sier Arne Follestad, forsker ved Norsk institutt for naturforskning.

Overrasket

Begrepet lysforurensning er ukjent for mange, men kan forklares med at det er lys på feil sted til feil tid.

Follestad mener lysforurensning får for lite oppmerksomhet i Norge.

Kunstige lyskilder kan virke som feller for insekter. Enorme mengder av ulike insektarter tiltrekkes av lys. Dette gjelder særlig sommerfugler, men også mange andre insektgrupper som fluer, biller og veps.

– Jeg er svært overrasket over hvor stor effekt lys kan ha på enkelte organismer. Både når det gjelder hvor forskjellige virkninger det kan ha, og hvor mange arter som kan påvirkes.

Er det for mye lys ute?

Ja 70%

Nei 22%

Usikker 9%

Avstemningen er lukket. 31648 stemmer totalt

Påvirker fuglene

Naturvernrådgiver Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening sier at lys påvirker fuglene.

Lys gjør at de kan lete etter mat til andre tider på døgnet. Det kan også påvirke hormoner som også styrer hekketidspunkt.

Julehus Trondheim

Julehus med blinkende lys i alle farger skaper hygge for mange nordmenn i mørketida.

Foto: Kjartan Ovesen/NRK

Fugler kan tiltrekkes til lyskilder og lande på steder de ellers ikke ville lande, og skades. Lyset kan også påvirke maten fuglene spiser, som insekter og fisk, ifølge Eggen.

– Vi ser at hager blir mer og mer striglet. Selv på øyer og i utmark går robotgressklipperne. Folk anlegger plen der det tidligere var blomsterenger. Man setter opp glassoverflater og lysforurensning både ved hjem og hytte.

Naturvernrådgiver Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening.

– Vi må i større grad forholde oss til naturen, heller enn å la reklame og naboen styre hva vi gjør med hager og omgivelser, sier naturvernrådgiver Martin Eggen.

Foto: Jon Olav Larsen

Eggens oppfordring er la omgivelsene være mest mulig naturlige og gi plass til natur både i private hager, ved hytter og der vi driver landbruk, skog og jord.

Billig strøm gir mye lys

Lysdesigner Kristin Bredal har spesialisert seg på lysdesign for offentlige rom. Hun har utarbeidet lysplaner for flere norske byer.

Akkurat nå er det Stavanger sentrum som står for tur.

Bredal har en klar oppfatning av at det er mye lys i norske byer.

– Det kommer av at vi har veldig billig strøm i Norge. Men også rundt om i verden ser vi stadig mer lys – en type lys som verken tilfører mer synlighet, sikkerhet eller kvalitet, mener hun.

Lysdesigner Kristin Bredal i Zenisk

– Lys har en enorm kraft. Det handler om hvordan vi føler velvære, trygghet og forstår omgivelsene, sier lysdesigner Kristin Bredal.

I flere land finnes det lovverk om lysbruk. Både Slovakia, Frankrike og flere amerikanske delstater regulerer lysbruken.

Lys er imidlertid viktig. Spesielt i Nord-Norge hvor det er mørketid.

– Lys er nødvendig for trafikksikkerhet og trygghet for dem som ferdes i byen. Men hvis vi skal nå klimamålene, kan vi ikke lyse opp hver krik og krok av byene våre.

I dag går 19 prosent av all strømforbruk globalt til belysning. Det kan helt fint halveres uten at man mister karakter og kvalitet, tror Bredal.

Høstfarger i gatelys

Den norske sommerens lange, lyse netter har igjen snudd ryggen til oss. Det gjør at mange av oss kompenserer med utebelysning for bedre sikt og stemning.

Foto: Torbjørn Vårlid

Tidligere var belysning noe ingeniørene, installatørene og produsentene styrte med.

Nå er det stadig mer vanlig å hente inn lysdesignere når urbane møteplasser skal utformes.

Det er en vinn-vinn-situasjon, mener lysdesigneren.

– Lys har en enorm kraft. Det handler om hvordan vi føler velvære, trygghet og forstår omgivelsene. Vi tenker belysning i et utformingsperspektiv enn å bare tenke funksjon.

Et eksempel på det er styre lyskilder bort fra den svarte asfalten og over på bygninger. Som belysningen av domkirken i Tromsø, som Bredal har jobbet med.

– Belysningen her gjør at hele området oppleves som mye lysere, og gjør at man ikke trenger 20 parkarmaturer.

Fint mørketidslys i Bodø i helga. Fin veksling mellom uværskyer og lilla himmel.
Mvh

Våre liv i nattbelyste byer byr på både trygghet og opplevelser.

Foto: Stein Joar Olsen