Astrofysiker: – Vi er i ferd med å miste natten for godt

Lysforurensning frarøver oss stjernene. Og nattesøvnen.

Her er kart over lysforurensning.

Dette kartet fra «lightpollutionmap» kombinerer datasett for å illustrere lysforurensning på et kart.

Foto: lightpollutionmap.info

Vi omgir oss med mer lys enn før.

I hagene, i hjemmene våre, ute i gatene.

Lyset påvirker både dyr og insekter.

Og også oss mennesker.

– Jeg har lurt litt på hvilken effekt dette har på vår psyke, sier astrofysiker og vitenformidler Eirik Newth.

En himmel uten stjerner

Ifølge en studie lever så godt som alle i Europa nå under en lysforurenset himmel.

«Melkeveien er skjult for mer enn en tredjedel av menneskeheten, inkludert 60 prosent av europeere», står det i oppsummeringa.

Studien førte i 2016 til overskrifter hos blant annet BBC.

Det kom fram at 1 av 5 i Europa ikke lenger bruker nattsynet.

Med andre ord: Færre opplever en himmel full av stjerner.

– Det er kjempetrist. Jeg tror faktisk ikke folk er klar over hvor mye lysere himmelen har blitt, sier Newth.

Natten var en viktig del av menneskenes liv i millioner av år.

Newth er av den oppfattelsen at vi er i ferd med å venne oss av ordentlig nattemørke.

– En mørk natt på et mørkt sted virker det som man kan se millioner av stjerner. Men vi ser egentlig «bare» 2500 – 3000 stjerner. Men med lysforurensningen kuttes dette tallet dramatisk, sier han.

Vi omgir oss med lys hele tiden.

Det gjør at vi på mange måter kan si at vi har mistet natten.

Mer lys

Dette får også konsekvenser for helsa vår.

Kunstig lys settes blant annet i sammenheng med ulike kreftformer (ekstern lenke).

Og så sover vi mindre, og dårligere, enn før.

Søvnvansker har blitt så utbredt, at FHI har omtalt det som «landets mest undervurderte folkehelseproblem».

– De siste årene har det vært en stor økning i lysforskning. Forskningen går i retning av at lys har en større betydning for søvn enn vi har trodd, sier Tone Henriksen.

Fjernet all lysforurensning

Henriken er overlege og forsker på Valen sykehus i Sunnhordland.

Hun er også doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen, og disputerer i disse dager.

Tone Elise Gjøtterud Henriksen

FORSKER: Tone Henriksen tror framtiden ligger i å endre belysningen vi omgir oss med.

Foto: Eirik Dankel / Helse Fonna

Hennes forskningsfelt har blant annet fokusert på pasienter med bipolar lidelse.

I en studie fjernet de det meste av lysforurensing på kvelden og natten for pasienter i manisk fase.

– Da så vi at de både kom raskt ut av den maniske tilstanden, sammenlignet med placebo-gruppa. I tillegg ble søvnen bedre.

De ble overrasket over å se hvor stor effekt lys så ut til å ha.

– Ganske mye av søvnproblemer i dag kan skyldes lys, mener hun.

I 2017 var Henriksen med på å skrive en kronikk. Der påpekes det at nordmenns søvnproblem kan være et lysproblem.

Men ikke alle forskere er enig i det, som vi skal komme tilbake til.

ISS-35 Night image of Paris, France

En natt over Paris.

Foto: NASA

Kan forstyrre kroppen

Henriken peker på det blå lyset som problemet.

Det gjør at vi blir aktive og kommer i våken modus.

telefon_i_kulda

«Night shift» på mobilen fjerner en del blått lys som kan virke aktiverende.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

Det motsatte av hva vi trenger om kvelden.

Blått lys kommer ikke bare fra mobiltelefoner, PC-skjerm og iPad.

Etter at LED-teknologi fikk sitt inntog, har lyset generelt i norske hjem blitt hvitere og kaldere, sier Henriksen.

– Lys på kveld og natt kan forstyrre søvn, hormoner, immunforsvar og vektregulering mye mer enn man tidligere har trodd.

Mange får lysforurensningen fra offentlige rom rett inn i stua og soverommet.

– Jeg synes mye av belysningen utendørs bør endres mange steder. Selv litt lys av feil type kan forstyrre ganske mye, sier Henriksen.

Lysere gatelys

Ta gjerne en titt rundt deg neste gang du går ute på kveldstid.

Helga Iselin Wåseth

Universitetslektor Helga Iselin Wåseth fra Universitetet i Sørøst-Norge.

Foto: Marit Sommervold

Sjansen er der for at kommunen benytter seg av LED-lys i parken du går i.

Det er jo ikke så rart. LED har gjort belysning både billigere og mer tilgjengelig.

Helga Iselin Wåseth, lektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, peker på det hun mener er et stort paradoks.

– De fleste kommuner i Norge installerer LED i gatelys for å være mest mulig miljøvennlig.

– Det er jo bra. Men så viser det seg at det kalde LED-lyset er direkte skadelig for miljøet på andre måter. Det er et vanskelig paradoks.

Trenger mer kompetanse

Wåset skriver en doktorgrad om nettopp lysforurensning.

Hun mener det offentlige er flinke til å lyse opp ute.

Men at det skorter litt på kompetansen.

For det er mulig å gjøre noe med utebelysningen.

Man kan redusere mengden blå lys, ved å bruke LED med varmere fargetemperatur.

– Men da er ikke den LED-armaturen like energieffektiv som det kaldere lyset.

Der man har mulighet bør lyset justeres automatisk til lavere lysnivå, eller skrus helt av om natten, mener Wåseth.

Grunnen er at det (inntil videre) skal litt til for å finne armaturer som kan endre fargetemperatur uten at de vil koste en hel del.

Forskyver innsovninga

Flere studier viser at nordmenn plages mer med søvnen enn før.

Ifølge FHI gir søvnløshet, kronisk insomni, doblet risiko for sykemelding og uførhet.

Kan det være det livsgivende lyset som gjør oss syke?

Professor Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen vil være forsiktig med å trekke entydige konklusjoner hva gjelder søvn.

Bildet er nok sammensatt.

– Det blir feil å si at mye av søvnproblemene til nordmenn rett og slett skyldes lysforurensning. Det har vi ikke data på, sier han.

Flere grunner

Bjorvatn har skrevet flere bøker om søvn, og er en anerkjent søvnspesialist i Norge.

Selv om han er enig i at lys kan forstyrre søvnen, peker han på at det finnes over 100 forskjellige søvndiagnoser.

Behandlingen varierer selvsagt mellom dem.

– Søvnproblemer kan jo bety så mangt. For eksempel søvnapné, som jo har ingen ting med lys å gjøre.

– Bekymringer, stress og depresjon er svært vanlig og koblet med dårlig søvn, og regnes som mer vanlige årsaker enn lys, sier Bjorvatn.

Ved den vanligste søvnlidelsen, kronisk insomni, anbefales kognitiv atferdsterapi.

Ved depresjon vil lys kunne være effektiv behandling.

– Kort fortalt vil lys sent om kvelden forstyrre søvnen, mens lys etter oppvåkning om morgenen er med å stabilisere døgnrytmen. Som jo er bra.

Bjørn Bjorvatn

– Bekymringer, stress og depresjon er svært vanlig og koblet med dårlig søvn, og regnes som mer vanlige årsaker enn lys, sier Bjørn Bjorvatn.

Foto: Anette Skafjeld / NRK

Lysere og lysere

Astrofysiker Eirik Newth frykter vi er i ferd med å miste natta for godt.

Heller ikke mørketida i Nord-Norge er hva den en gang var, mener Newth. Han peker på at folk flytter nærmere byer også i nord.

Himmelen i nord er vakker, men ikke spesielt mørk.

Det har vært noen teleskoper langt mot nord. Men ikke nå lenger.

Eirik Newth

Eirik Newth.

Foto: NRK

Moderne teleskoper legges i dag høyt til fjells og langt ut i ørkenområder.

Verden sentraliseres mer og mer. Stadig flere av oss flytter inn til byene.

På toppen kommer titusenvis av satellitter på nattehimmelen.

– Jeg tror faktisk det er vanskelig å se for seg at vi i fremtida noe sted på jorda egentlig vil komme til å ha en såkalt naturlig, svart nattehimmel.

– Mitt råd til folk er derfor å dra ut å se den mørke nattehimmelen mens vi enda har noe igjen av den, sier Eirik Newth.