I alt er det om lag 110 nordmenn som vil operere ut fra Island den neste måneden.
Styrkesjef oberstløytnant Haakon Gamborg forteller i en pressemelding at de norske mannskapene skal bruke tiden på Island godt.
– Vi vil bruke de første par dagene til å gjøre oss kjent med de lokale forholdene og prosedyrene her på basen. Så vil vi bruke litt tid på å etablere gode rutiner for måten vi skal løse beredskapsoppdraget vårt her borte, sier han.
Ifølge Gamborg har det norske luftforsvaret en fordel i forhold til en del andre land ved at vi er godt vant med å holde skarp beredskap med våre fly hjemme i Bodø, men det er alltid noen spesielle hensyn som må tas når man etablerer seg på en fremmed base.
Mot slutten av uken vil et team fra NATO komme å evaluere styrken, før den går på beredskap.
De norske flyene skal både løse et skarpt NATO beredskapsoppdrag og øve sammen med svenske og finske kampfly under øvelsen «Iceland Air Meet 2014» som begynner neste mandag.
- Les også:
- Les også:
To ganger tidligere
Under den kalde krigen var det et stort amerikansk nærvær ved Keflavik-basen på Island. Etter at de fast stasjonerte amerikanske flystyrkene ble trukket ut i 2006, ble det gjennom NATO besluttet at kampflyberedskapen i luftrommet over Island skulle fordeles mellom de NATO-landene som har kapasitet til dette.
– Norske kampfly har løst dette oppdraget to ganger tidligere, senest i 2011.
Oppdraget løses ved å sørge for at det står et antall kampfly på såkalt Quick Reaction Alert-beredskap lik den som Norge til daglig har i Bodø, sier Gamborg.
Parallelt med at det norske Luftforsvarets løser QRA-oppdraget skal Luftforsvaret samtrene med de svenske og finske kampflyene som er invitert til Island av islandske myndigheter.