Kritikerne sier dette kommer til å koste skattebetalerne enorme summer. Direktør Kjell Bjørndal i energibedriftenes landsforening, EBL sier overføringene til landbruket blir minimale i sammenligning.
Hver eneste arbeidsplass i kraftindustrien som sikres billig kraft kan kostes Staten en millioner kroner i året, anslår Bjørndal.
Ønsker billig kraft
Den kraftkrevende industrien, står for en tredjedel av landets totale strømforbruket. Nå jobber regjeringspartiene med å finne ut hvordan de kan sørge for at industrien får billig kraft i tiår fremover, uten at det er i strid med EØS-reglene.
- Det vi gjør er å sikre at vi skal ha denne type industri i Norge i framtiden, sier energiminister Odd Roger Enoksen.
- Det er det viktigste?
- Ja, det er viktig. Vi snakker ikke bare om mange tusen arbeidsplasser, vi snakker også om viktig verdiskaping for nasjonen.
Energiminister Odd Roger Enoksen.
Enoksen ønsker ikke å gå i detaljer om regjeringens planer. Men hans partikollega Ola Borten Moe, som er energipolitisk talsmann for Senterpartiet, sier det er rimelig med en pris på godt under 20 øre per kilowatt.
- Jeg vet at det jobbes på høyt trykk både blant stortingsflertallet og ikke minst i regjeringen for å få etablert dette, sier Moe.
- Hvordan skal man konkret gjennomføre dette?
- Konkrete innretninger er det alt for tidlig å si noe om, men jeg kan jo si at staten selv sitter jo på en betydelig kraftproduksjon gjennom Statkraft.
Staten taper penger
Men argumentet om verdiskapning blir møtt med hoderisting hos økonomiprofessor ved UiO, Steinar Strøm. Ifølge Strøm innebærer regjeringens planer at staten i stedet kommer til å tape penger.
- Dette er en kraftig lobbygruppe som har hatt kontroll på dette i mange tiår. Regjeringen faller for press fra kombinasjonen av fagforeninger, arbeidsgiverforeninger og sterke bedrifter, uttaler Strøm.
I EBL stiller man spørsmål ved om det virkelig er mulig å innføre nye subsidier som ikke er i strid med EØS-lovgivningen.
- Byråkratene i olje og energidepartementet har allerede vært flere turer i Brussel, der det kom fram at subsidiering av deler av industrien, er i strid med EØS-reglene, sier direktør i EBL, Kjell Bjørndal.
I tillegg vil særskilte avtaler for utvalgte bedrifter ødelegge det ordinære kraftmarkedet, mener Bjørndal. Han peker på at de fleste bedriftene allerede har faste kontrakter inngått på kommersielle vilkår.
- Da kraftkrevende industri begynte å rope på nye billige kontrakter på 90-tallet, kom daværende energiminister Marit Arnstad med en proposisjon, der hun tilbød billig strøm for bedrifter også etter 2001. I 1999 fikk en rekke industribedrifter tilbud på kontrakter der prisen var 16 øre per kw i 1999, men kun ett selskap takket ja. Resten satset på at de skulle oppnå enda billigere kraftavtaler gjennom lobbyvirksomhet. Da man innså at det ikke var mulig, så har mange bedrifter ordinære inngått kommersielle kontrakter. Disse kontraktene er en blanding av fastpriser, og en pris som følger konjunkturen til varen man produserer. Dette er fleksible og gode kontrakter, understreker Bjørndal.