Legeforeningen reagerer på uttalelser fra Kjerkol: – Ikke dekning for påstanden

Det har stormet rundt situasjonen til sykehusene i Nord-Norge.

Forslag om å legge ned akutt-tilbud ved sykehusene i Narvik og Lofoten har fått mange til å se rødt.

I Lofoten har et helt partilag til Arbeiderpartiet meldt seg ut i protest.

Flere har antydet ei mulig regjeringskrise om kuttplanene blir realisert.

Bakgrunnen for de foreslåtte kuttene er ei bekymring av mangel på fagfolk og dårlig økonomi.

Men fører dette til at folk i nord får et dårlige helsetilbud?

I spørretimen på Stortinget 8. november, sa Kjerkol.

– Jeg er bekymret for kreftbehandlingen i Helse Nord, og reagerer på at der er en så stor geografisk ulikhet i et land – der målet er at alle skal ha like god tilgang på kreftbehandling.

I Dagsnytt 18 uka etterpå sa ministeren:

– Det er ikke stabilt nok, og vi har heller ikke god nok kreftbehandling.

Reagerer på fremstillingen

Disse uttalelsene får nå Legeforeningen til å reagere.

– Det er ikke dekning for påstanden om at kreftbehandlingen er dårligere i Helse Nord enn resten av landet, sier president i Legeforeningen Anne-Karin Rime til NRK.

Kjerkol begrunner uttalelsene sin med at det er et lavere antall pasienter i Helse Nord som gjennomgår såkalt pakkeforløp innen fristen.

Disse pakkeforløpene skal gi ei tryggere og raskere behandling.

– Pakkeforløp for kreft har ingen direkte sammenheng med kvaliteten på kreftbehandlingen, sier Rime.

– Heldigvis viser tallene at Norge ligger i verdenstoppen etter kreftkirurgi – og de samlede resultatene i Helse Nord er nær identiske med resultatene i Helse Sør-Øst, påpeker Rime.

– Drøyt å bruke kreftkortet

Jon Harr er overlege i anestesi ved Narvik sykehus. Han mener det er uheldig at den øverste lederen for Helse-Norge sår tvil om behandlingen pasientene i nord får.

– Det er oppsiktsvekkende å så tvil om behandlingen uten å ha belegg for det. Å skyve lokalsykehusene foran seg og dra kreftkortet er drøyt, sier han.

Harr er bekymret for at sårbare pasienter nå sitter å lurer på om de har fått god nok behandling.

– Konsekvensene av at man har en litt lavere pakkeforløp i nord vises ikke i overlevelsestallene.

I et kreftforløp som ved for eksempel brystkreft vil all etterbehandling som cellegift og immunterapi bli gitt ved lokalsykehusene forklarer Harr.

– Hvis du fjerner akuttfunksjonene kan ikke pasientene få dette ved sitt lokalsykehus. For Narvik sin del er en betydelig antall pasienter. De må reise i flere timer. Det er imot hva pasientene selv ønsker, alle ønsker å være så nært hjemme som mulig, sier Harr.

Skrev en kronikk

Legeforeningen skrev en kronikk i VG i slutten av november, der kritiserer de også Kjerkol for å vingle med argumentasjonen når hun først snakker om økonomi, rekruttering og bemanning – og nå kreftbehandling – som årsaken til det omfattende arbeidet Helse Nord står i.

– Vi mener det er uheldig at dette inntrykket ble skapt, og derfor var det nødvendig for oss å formidle hva den faktiske situasjonen er. Vi er også glade for at helseministeren har presisert dette, sier legeforeningen.

Avviser kritikken

NRK har stilt helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) flere spørsmål om kritikken fra Legeforeningen og overlege Jon Harr.

Hun mener påstanden om dårlig kreftbehandling i nord ikke samsvarer med det hun har sagt.

– Det jeg har pekt på, er at Helse Nord kommer dårligere ut enn de andre helseregionene når det gjelder resultater for pakkeforløp for kreftpasienter.

– Dette kommer tydelig frem i årsrapporten fra 2022. Jeg har i tillegg sagt at det kan bli en utfordring for kvaliteten om vi ikke klarer å ta tak i de store bemanningsutfordringene som regionen har i dag.

Frykter dårligere livskvalitet

Distriktsleder i Kreftforeningen i Tromsø Brage Larsen Sollund mener at både helseministeren og legeforeningene har et poeng – men at man ikke kan se på verken fristbrudd i pakkeforløp eller overlevelsestall alene når man skal vurdere kvaliteten på behandlingen.

– Norsk kreftbehandling er god, og det er også nordnorsk kreftbehandling. Vi skal ikke svartmale, men vi må også erkjenne at det er noen utfordringer.

Sollund understreker at pakkeforløpsfristene ikke bare handler om overlevelse.

– Det handler også om å gi en trygghet for pasienter som er midt i en krise. Når tallene her i nord er dårligere enn i resten av landet betyr det at flere pasienter må leve lengre med en uvisshet, sier Sollund.

Han frykter at dette går ut over livskvaliteten til kreftpasientene.

– Det viktige i denne debatten er å se på hvor kreftbehandlingen er i dag og hvor vi må være om ti år. Da mener jeg det er helt åpenbart at vi er nødt til å ta noen grep.

Sollund peker på at nordnorske pasienter er underrepresentasjon i kliniske studier og deltagelse i persontilpasset medisin, at det er mindre spesialisering i Nord-Norge, og at vi ikke har et eget regionalt kreftsenter.

Ingvild Kjerkol besøker Lofoten sykehuset på Gravdal tirsdag neste uke.