Overleger i akuttpsykiatrien sier opp: – Ei varsla krise

Som tillitsvalgt for overlegene i Nordlandssykehuset er hun opptatt av hvordan helsepersonellet har det på jobb.

Da er beskjeden om at to overleger i akuttpsykiatrien har sagt opp dårlig nytt.

Det mener hun går ut over pasientene.

– Dette er akutt syke pasienter som det er nødvendig at legges inn. Pasientene forsvinner ikke, dette er en svært alvorlig situasjon, sier foretakstillitsvalgt i Nordlandssykehuset, Frida Andræ.

Det var Dagens Medisin som først skrev om «overlegeflukten» i Bodø.

– De fikk rett og slett nok

Andræ sier at overlegene har fortalt henne at de har vært to på jobb der det skulle ha vært seks.

– Det er rett og slett for høy arbeidsbelastning og manglende forståelse for det de står i. De fikk rett og slett nok.

Misnøyen går også på at det har vært problemer med å få tatt kurs og utdanningspermisjoner, sier hun.

Først er det noen som har gått av med pensjon og når det er færre på jobb, blir det mer å gjøre for det som er igjen, forklarer hun.

Så du kaller det ei varsla krise?

– Ja, sengeposten har vært underbemanna i flere måneder, det er ei varsla krise.

Hun forteller at belegget på sengepostene – som har til sammen 32 senger – er høyt og at det har vært det over tid.

– Man føler seg som en brikke i systemet. Man blir ikke sett og hørt. Du har tungvinte datasystemer som tar masse tid og energi, sier Andræ.

– Problemene starter som regel i nord

Det er mangel på psykiatere over hele landet, men problemene starter som regel først i nord, forklarer Andræ.

– Vi ser økende problemer med å rekruttere leger for å jobbe i de offentlige sykehusene. Det gjelder både leger i spesialisering og det gjelder overleger. Dette har blitt mye verre de siste 1–2 årene.

Det sier litt hva de offentlige sykehusene er fanget i, mener Andræ.

– Du får ikke fylt opp stillingene, og de som er igjen må jobbe ekstra mye. På et punkt blir det nok.

Og det er akkurat dette som nå har skjedd i akuttpsykiatrien i Nordlandssykehuset, mener Frida Andræ.

Nylig skrev Bodø-avisene at 23 personer har søkt til seks ledige fastlegehjemler i Bodø.

Andræ mener dette viser kommunene nå rekrutterer bedre enn før. Og kanskje er ikke fastlegekrisa så alvorlig som før.

– Kommunene virker som de har snudd seg rundt. De har vært villige til å se hva dagens leger etterspør.

– Det er ikke tilfellet for legestillinger i Nordlandssykehuset om dagen. Du skal være glad om du får søkere til stillinger som lyses ut.

Nordlandssykehuset: Få leger som har slutta

Klinikksjef Hedda Soløy-Nilsen sier avdelingsledelsen i akuttpsykiatrien jobber svært godt med rekruttering.

Det har i snitt over flere år vært 3–4 overleger i avdelinga i tillegg til psykologspesialister, leger og psykologer, opplyser Nordlandssykehuset.

– Vi har i september i år økt antallet overlegestillinger til 6 for å øke fagkompetansen. Dette er 3 stillinger ut over det som tidligere har vært, opplyser Nilsen.

Hvor mange overleger er igjen i februar hvis dere ikke får fylt opp med faste for de to som nå har sagt opp?

– Det er allerede fylt opp med flere spesialister inkludert overleger, og i februar vil det være 6 spesialister som har ansvar for akuttpsykiatrisk avdeling. Minst 3–4 av dem vil være overleger.

Ifølge Soløy-Nilsen har det over tid vært få leger som har slutta i klinikken.

– Vi har mista få til det private markedet så langt. Vi er likevel alltid i behov av å rekruttere, og har som mål å raskt få tilsatt i også de nyopprettede legestillingene.

Soløy-Nilsen sier de likevel tar bekymringa fra tillitsvalgte på alvor.

– Vi tar bekymringa fra tillitsvalgte på stort alvor, og det er vel kjent at det er en nasjonal rekrutteringsutfordring spesielt når det gjelder psykiatere.

Ikke unikt for Nordlandssykehuset

Synes du ledelsen avdramatiserer?

– De tar det ikke så tungt. Vi får håpe at de har en løsning for det. Det er positivt at de jobber med saken, og jeg håper at de reflekterer litt over hva som har gått galt, sier foretakstillitsvalgt Andræ.

Nasjonal mangel på psykiatere har over lang tid gjort det utfordrende å rekruttere nye spesialister, og særlig i distriktene.

Men her er det altså Nord-Norge som er først i en krise på sykehusene?

– Ja, det er sviktende rekruttering i nord, men alt som er dårlig er ofte dårlig først her, men det kommer over hele landet.

Hun mener sykehusene må se på hva kommunene og ikke minst de private gjør når de prøver å få tak i leger.

Både kommunene og de private er inne i en positiv trend, mener hun.

– De har tatt seg opp det siste, ja. Så i denne fasen tror jeg at sykehusene må se litt på hva kommunene gjør, og de private så klart.

Norsk psykiatrisk forening: – Pasientene er sykere

Leder Lars Lien i Norsk psykiatrisk forening sier de ikke har en eksakt oversikt over hvor mage psykiatere som mangler.

– Men vet at medlemmene vår beskriver om svært vanskelige bemanning mange steder og ikke bare i nord. Det holdes flytende med mange vikarer og ved å konstituere LIS 3 som overleger med vedtaksansvar.

Han sier det som skjer i Bodø er veldig gjenkjennelig.

– Det sier noe om presset særlig på akuttpsykiatrien. Nedbygginga av sengetallet generelt sammen med flere som dømmes til behandling fører til at terskelen for innleggelse blir høy og pasientene som kommer inn er sykere enn tidligere.

Mangel på psykiatere fører til dårligere kontinuitet i behandlinga, ifølge Lien.

– Det kan føre til mer bruk av tvang, dårligere oppfølging av medikamentell behandling og ikke minst somatiske forhold hos pasienten. Mye bruk av vikarer vil også påvirke tryggheten hos resten av personalet.

Han mener det må jobbes langsiktig med dette.

– Så må vi jobbe for at legene opplever at de har tid og ressurser til å jobbe faglig godt med pasientene. Det handler om at presset på senger må reduseres gjennom en utbygging av plasser for de mest psykisk syke pasientene.

Han støtter Andræ i at overlegene bruker for mye tid foran dataskjermen.

– Byråkratiseringa har gått for langt. Det er nå så store krav til dokumentasjon at dette tar en altfor stor del av tiden til leger.