Ledet operasjoner i Libya: – Forhindret og reduserte fare

– Avgjørelsen om å delta med norske styrker i en krigsoperasjon er en alvorlig og viktig avgjørelse, sier Bård Reidar Solheim, som ledet den norske F16-operasjonen i Libya.

Oberst Bård Reidar Solheim skal lede de norske styrkene som drar for å kjempe i Libya.

Bård Reidar Solheim ledet de norske styrkene i Libya. Torsdag ble granskingsrapporten fra oppdraget lagt frem.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Torsdag la Libya-utvalgets leder Jan Petersen frem rapporten om Norges deltakelse i Libya. Utvalget konkluderte med at Norge hadde for liten kunnskap om situasjonen i landet.

15 norske kampfly var med på å bombe opprørere til makten i Tripoli i 2011. Oberst Bård Reidar Solheim var sjef for den norske F16-operasjonen i Libya.

– Når vi fikk ordrer om å «ta ut mål», var det jobben vår å gjøre det, men samtidig benyttet vi alt vi hadde av tilgjengelig informasjon for å danne oss et best mulig bilde av situasjonen. Vi tok det opp hvis vi var i tvil. De aller fleste målene vi tok gikk helt bestemt på å ødelegge militært utstyr. Når vi for eksempel sprengte våpenlagre bidro vi til at disse våpnene ikke ble brukt mot sivile. Det var en klar kobling mellom målene og at disse kunne bli brukt militært, sier Solheim.

Han har ikke satt seg inn i rapporten, men sier at han forstår at den hovedsakelig går inn på beslutningsprosessen rundt det å delta.

– Avgjørelsen om å delta med norske styrker i en krigsoperasjon er en alvorlig og viktig avgjørelse, og jeg mener at det er fint for Libya-operasjonen at den nå er blitt vurdert.

Oberstløytnant Bård Reidar Solheim skal lede de norske styrkene som drar for å kjempe i Libya.

Arkivfoto fra den gang oberstløytnant Bård Reidar Solheim skulle lede de norske styrkene i Libya.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

– Vi reduserte risiko

Solheim forteller at de også noen ganger fikk muligheten til å påvirke prosessen, noe han mener gjorde det hele «smartere». Det er han stolt av i dag.

– Ofte fikk vi ikke bare målet vi skulle «ta ut», men også nøyaktige koordinater, type våpen som skulle brukes og lignende. På den måten utførte vi det vi ble beordret til, samtidig som vi forhindret og reduserte faren for utilsiktet skade. Vi brukte både mindre bomber og planla treffpunkt og lignende på en «smartere» måte.

–Det gjør meg meget stolt. Jeg kan den dag i dag stå rakrygget bak alle oppdragene vi ble beordret til å gjennomføre, da de ble gjennomført meget profesjonelt i alle ledd. Flygernes treningsstandard har vært av meget høy kvalitet og har medført en god og kritisk holdning til utførelsen av oppdraget.

F-16 på Kreta

Norge deltok i operasjonen med 15 kampfly, som slapp 588 bomber mot ulike mål i Libya.

Foto: Lars Magne Hovtun, Forsvaret

– Ingen piloter som sliter i dag

Operasjonen har blitt beskrevet som det største bombetoktet siden andre verdenskrig.

Hvordan har pilotene blitt fulgt opp i etterkant av disse oppdragene? Er det noen som sliter i dag?

– Vi har retningslinjer for hvordan dette skal gjøres med både «mellomlanding» og debrifing. Husker også at vi hadde en samling ett år etter at vi kom hjem. Så langt jeg vet er det ingen som sliter i dag.

Obersten forklarer at pilotene selv måtte identifisere mål og sørge for at alle kriterier ble fulgt.

– Piloten skulle være 100 prosent sikker på at det han gjorde var riktig. Dette kunne for eksempel være å forsikre seg om at det ikke var noe annet innenfor bestemte avstander fra målet som ikke skulle skades. Slike operasjoner var også svært krevende for pilotene. De måtte selv finne ut og være helt sikre på at det de gjorde var innenfor mange kriterier.