Laveste søkertall til Politihøgskolen siden 2009: – Utdanningen fører til arbeidsledighet

1. mars gikk søknadsfristen til politiutdanningene i Norge ut.

Nå er søkertallene klare: 2893 søkere kjemper om 500 studieplasser.

Det tilsvarer rundt 5,7 søkere per studieplass.

Men selv om det er flere søkere enn studieplasser, går søkertallene kraftig ned.

Sammenlignet med fjoråret har søkertallene sunket med 22,5 prosent, eller 842 søkere.

– Min umiddelbare reaksjon er at det er åpenbart at det er en effekt av slik jobbsituasjonen er i politiet om dagen.

Det sier Alexander Stokkedal. Han er leder for Politiets fellesforbunds lokallag studentene.

– Det har vært mye fokus på at utdanningen fører til arbeidsledighet, og at mulighetene for å få jobb etter endt utdanning er dårlige. Jeg er ikke i tvil om at dette er en reaksjon på det, sier han og legger til:

– Det er ikke noe poeng å bruke tre år på en utdanning som ikke gir en jobb.

– Fortsatt er det rundt seks søkere til hver studieplass – er det ikke bra at søkertallene går ned?

– Det tydeliggjør i hvert fall for regjeringen og politikerne at det er nødvendig å ta tak slik at politihøgskolen blir en attraktiv utdanning for de unge.

Kun fire i kullet fikk fast jobb i politiet

At det er vanskelig for utdannede studenter å få seg jobb i politiet, bekrefter Politiets Fellesforbunds leder Unn Alma Skatvold.

– Jeg er ikke overrasket. Det er trist at færre vil bli politi, men jeg skjønner det all den tid at sjansen for å få seg jobb i politiet har vært så dårlig som de siste årene.

Skatvold viser til 2023-kullet. Her er det kun fire som har fått fast jobb. Halvparten av kullet står uten jobb i politiet.

– Så jeg skjønner at det har skremt folk fra å søke seg til politiutdanningene.

Ifølge Politiets Fellesforbund er det i de siste fire kullene 447 utdannede politifolk som ikke har fått seg jobb i politiet.

Så hva mener hun er årsaken?

Frykter svenske tilstander i politiutdanningen

– Det er ikke nok penger til alt som skal gjøres i politiet, så distriktene velger å la stillinger stå åpen for å få budsjettene til å gå rundt.

Bare 2023 økte driftskostnadene i politiet med 400 millioner kroner, sier hun.

– Det koster å ha folk i jobb. Hvis man samtidig skal betale økt husleie, ny politibil, datalisenser og så videre, så er eneste måten å spare penger er å ikke ansette folk – og det er det som har skjedd.

Bare i fjor nedbemannet man 400 stillinger i distriktene, sier Skatvold.

– Hva frykter du konsekvensen blir?

– Den samme utviklingen så man i Sverige for ti år siden. Til slutt fikk man ikke nok søkere til å fylle alle plassene på politihøgskolen. Det har tatt de mange år for å snu trenden og igjen få nok søkere.

Derfor anbefalte Politiets Fellesforbund å fryse årets inntak av studenter, og heller bruke pengene på å få ansatt allerede ferdigutdannede politifolk.

– Det koster 1,1 mill. å utdanne en student. Så de siste fire kullene har vi kastet bort en halv milliard kroner, i tillegg til at det er grusomt for dem som har drømt om å bli politi.

Noenlunde stabilt i nord

På Politihøgskolen i Bodø ser man derimot ikke den samme nedgangen som ved de tre andre politiutdanningene i Norge.

– Det er ikke alarmerende tall for Nordland, Troms og Finnmark.

Det sier avdelingsleder ved politihøgskolen i Bodø, Johnny Steinbakk.

– Den totale reduksjonen er på 22,5 prosent, men det ser vi ikke helt i Bodø. Så alarmklokkene ringer ikke helt hos oss.

Han sier at fra Nordland er det fem færre søkere sammenlignet med 2023. Og fra Troms og Finnmark er det 11 færre søkere.

– Men fortsatt troner Finnmark på topp med antall søkere per 10.000 innbyggere.

Og fortsatt er det slik at det er flest kvinner som søker politiutdanning.

– Kvinneandelen ligger fortsatt høyt med 57,2 prosent som søker, mens kun 42,8 prosent er menn. Men dette jevner seg litt ut gjennom opptaket, men fortsatt er det litt overvekt av kvinner, sier han.