– Kan du hjelpe meg med votten?
Jenta har en vinterdress med blomster, rosa lue og noen lilla votter hun må få brettet over dressen.
Anita Indahl Gangeskar, daglig leder i Bjørneborgen barnehage, nøler ikke. Her må alle de voksne bidra.
– Jeg har vært daglig leder her i 30 år. Sånn har det alltid vært, sier Gangeskar.
Og behovet for at alle tar i et tak er ekstra stort nå.
– Går ut over barna
I høst gjorde Utdanningsforbundet en undersøkelser blant barnehageledere. Svarene tyder på utfordringer med bemanning, og med å skaffe vikarer.
– Dette gjelder også i skolen, men situasjonen er aller mest prekær i barnehagene, forteller Ann Mari Milo Lorentzen, som blir nestleder i Utdanningsforbundet på nyåret.
– Hvilke konsekvenser får dette?
– Det gir en slitasje på de ansatte, som kan føre til en ond spiral når det gjelder sykefravær. Men det aller viktigste er jo at barn og elever ikke får det tilbudet de skal ha.
Anita Indahl Gangeskar har kjent på det samme. I disse dager har hun et akutt behov for å få inn vikarer i sin barnehage.
– På denne tiden er det jo litt mer forkjølelse og influensa blant folk enn det er ellers i året. I tillegg fikk vi akutt sykdom i familien til flere av de ansatte, sier Gangeskar.
Men vikarbanken og vikarbyrået de benytter seg av vanligvis er rimelig tom.
– Konsekvensen er jo at personalet er nødt til å være mer fleksible. Vi er nødt til å stå litt mer på enn vanlig. Vi må kanskje legge listene litt lavere når det gjelder planlagte aktiviteter, sier hun.
I undersøkelsen fra Utdanningsforbundet forteller flertallet av bestyrerne at de som oftest setter inn vikarer ved behov. Som regel fra dag én.
De forteller også at det sjelden går ut over åpningstidene. Men de må ofte endre det pedagogiske opplegget på grunn av bemanningsutfordringer:
Lorentzen i Utdanningsforbundet og Gangeskar i Bjørneborgen barnehage tror vikarmangelen skyldes flere ting.
– Må snakke opp yrkene
For øyeblikket har vi veldig lav arbeidsledighet i Norge. Dermed er det ikke like mange vikarer å ta av.
– I tillegg er det krevende å være vikar i en barnehage. Særlig hvis fraværet generelt er veldig høyt. Da blir det vanskelig å følge opp vikarene, og kanskje ender du da opp med et større ansvar som vikar enn det du er komfortabel med, sier Ann Mari Milo Lorentzen.
Hun skylder blant annet på kravene til grunnbemanning som politikerne bestemmer.
Høyere bemanning, gir mindre belastning på de ansatte, mener Lorentzen.
– Så har også de barnehageansatte en skammelig lav lønn. Det gjør det jo heller ikke mer attraktivt, så det er jo noen politikere her som bør kjenne sin besøkelsestid, sier hun.
Anita Indahl Gangeskar deler noen av synspunktene.
– Jeg tror også det handler mye om det dårlige ryktet det har fått å jobbe i barnehage. At det er så krevende. I tillegg snakkes det ofte om at vi tjener så dårlig. Og ja, vi tjener ikke godt, men de fleste som jobber barnehage gjør ikke det på grunn av lønna.
– Men skal man bare vært stille om de utfordringene som finnes?
– Man kunne kanskje vinklet det på en litt annen måte. Jeg tror ikke vi er kjent med at vi står frem og sier at vi ikke klarer mer.
For det finnes positive sider med å jobbe i barnehage. Robin Mikkelsen erkjenner at vikarmangelen gjør at de må endre planer og jobbe mer.
– Men vi samarbeider veldig godt for å gi barna et best mulig tilbud.
– Hvorfor er det så givende å jobbe i barnehage?
– De er veldig givende å bli møtt med 15 barn som kommer og gir deg en klem på når du kommer på jobb om morgenen. Du er litt sånn en rockestjerne. Jeg kunne ikke tenkt meg å gjøre noe annet.
Og Anita Indahl Gangeskar priser seg lykkelig over Robin og de andre ansatte.
– Jeg har helt fantastisk personale som løfter hverandre og hjelper hverandre der det trengs. Vi har våre faste tilholdssteder på ulike avdelinger, men vi er én barnehage, sier Gangeskar.
– Alle de voksne kjenne alle ungene ved navn, og vet hvilken avdeling de hører til på. Dermed blir det lettere å flytte på folk og å flytte på unger ved behov, for å kunne gjøre verdens beste jobb.