Vil lovfeste lærerutdanning: Kan bli krav for fast jobb som lærer

Får å få fast jobb som lærer i dag, er det krav om «relevant faglig og pedagogisk kompetanse». Dette ønsker regjeringen å endre til krav om «relevant lærerutdanning».

– For meg er det viktig at ungene våre får god opplæring av lærere med lærerutdanning. Og denne endringen skal bidra til å øke statusen til læreryrket og være med på å gjøre det mer attraktivt til de som velger en utdanning, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) til NRK.

Erfaring fra klasserommet vil ikke være tilstrekkelig for å få fast jobb, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Kunnskapsministeren ønsker at det blir en del av opplæringsloven allerede om et år.

– Det vil fortsatt være mulig for at skolene kan ansette midlertidig når det er mangel på kvalifiserte søkere. Er du fast ansatt som lærer når de foreslåtte endringene trer i kraft, men ikke har den nødvendige fagkompetansen, så vil ikke forslaget ha betydning for deg, sier kunnskapsministeren.

Jessie Bellika har mastergrad innenfor grunnskolelærer og mener hun har lært mye, ikke minst gjennom praksisen hun hadde på skole gjennom lærerutdanningen. Hun tror mer utdanning vil gagne både elever og lærere.

– Det gir en tyngde og forståelse for hvordan barn er og hva barn trenger i skolen. Du lærer mye i utdanningen, ikke bare i pedagogikken, men også i de andre fagene. Det handler om hvordan du på best mulig måte skal lære bort til elevene, sier Bellika, som jobber som kontaktlærer på fjerde trinn på Oksenøya skole.

Stort fall i søkertallene

Nesten en av fem som underviser i skolen har ikke lærerutdanning viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Samtidig går søkertallene til lærerutdanningene kraftig ned.

Søkertallene til lærerutdanninger falt med over 20 prosent i år sammenlignet med 2022. Det skjedde etter en storstreik sommeren og høsten 2022, som endte i tvungen lønnsnemnd.

Det er bakgrunnen for at regjeringen vil lovfeste kravet om pedagogisk utdanning for lærere.

Lovforslaget åpner imidlertid for å ansette lærere på betingelse av at de fullfører lærerutdanning, hvis det ikke er kvalifiserte søkere.

– Når skolene ikke får søkere til lærerstillinger som oppfylle kompetansekravene, mener jeg det er viktig at de vurderer å ansette de som ønsker å fullføre en lærerutdanning. Mange kommuner gjør dette allerede i dag, og nå foreslår vi endringer i loven som vi mener vil støtte det arbeidet, sier Nordtun.

Seier for Utdanningsforbundet

Utdanningsforbundet er blant aktørene som har jobbet for en slik lovendring.

– Statusen til læreryrket vil øke, og dette kan bidra til å trekke folk som har lærerutdanning tilbake til læreryrket, sier avtroppende leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet til NRK.

Han mener det både er en seier for elevene og lærerne.

– Dette er en stor seier som vil løfte betydningen av lærerutdanningene, og kunne bidra til økt rekruttering til lærerutdanningene og ikke minst til læreryrket, sier Handal til NTB.

Ingen mister jobben

Regjeringen foreslår også å tydeliggjøre i loven at det kun er de som er ansatt i lærerstilling, som kan ha ansvar for opplæringen.

De som er ansatt i lærerstilling uten relevant lærerutdanning, kommer imidlertid ikke til å miste jobben hvis loven trer i kraft.

– Ingen som er ansatt i lærerstilling skal avskiltes, understreker Nordtun.

Høringsfristen er 5. januar, og Kunnskapsdepartementet tar sikte på at loven trer i kraft i august 2024.

Høyre er også fornøyd med forslaget.

– I arbeidet med ny opplæringslov var det viktig for Høyre å sikre at regjeringen kom tilbake med et forslag om en sterkere anerkjennelse av lærerutdanningen og rett kompetanse. Dette er bra, og vil kunne være med å løfte lærernes status, skriver Hagerup i en e-post til NRK.