I Nord-Norge er strømprisene lave.
Det lokker industri nordover.
I løpet av kort tid har flere datasenter åpnet i Nordland, blant annet i Sulitjelma og i Mo i Rana.
Nå vil Norges største datasenterleverandør, Kryptovault, satse på kryptomining i en ny kystkommune.
– Dette vil gi lavere nettleie for absolutt alle nettkundene i Hadsel, små og store, sier Barry Larsen, administrerende direktør i kraftselskapet Trollfjord.
Likevel har planene om kryptosenter i Hadsel satt fart på energidebatten:
«Bør vi bruke billig strøm i Nord-Norge på slik industri?»
Et datasenter er et anlegg av servere og andre komponenter som brukes til å organisere, behandle, lagre og transportere store mengder data.
Foto: Shubham Dhage / UnsplashFøler seg utnyttet
Kraftselskapet Trollfjord har allerede mottatt stor bestilling på strøm. Den planlagte etableringen er på god vei.
Ikke alle er enig i at dette er god bruk av overskuddet i nord.
– Vi er sterkt imot det. I disse tider må vi tenke på miljø. Nettleien kan bli litt lavere, men det gir ellers lite tilbake til Hadsel i form av arbeidsplasser og ringvirkninger.
Det sier lederen for Hadsel Arbeiderparti, Bengt Are Pettersen.
– Jeg føler vi blir utnyttet fordi vi har billig strøm.
Ordføreren i kommunen, Aina Nilsen (Sp), understreker at de ikke har politisk handlingsrom til å stanse slike etableringer dersom tiltaket er i tråd med planbestemmelsene i reguleringsplanen for området.
Søknaden er nå til behandling i Hadsel kommune hvor denne vurderingen er sentral
Men hun mener dagens regelverk bør diskuteres.
Aina Johanne Nilsen sier debatten rundt etablering av datasenter i Nord-Norge bør løftes.
Foto: Hadsel kommune– Vi er nødt til å ta en større diskusjon rundt denne typen virksomhet. Det skaper få arbeidsplasser og er absolutt et energipolitisk dilemma, sier hun til NRK.
Hun presiserer at et datasenter vil gi visse ringvirkninger for Hadsel.
Men på spørsmål om dette er den beste måten å bruke energien på svarer hun kort:
– Jeg tror ikke det. Fordi vi bør prioritere industri som skaper flere arbeidsplasser og skaper større verdier enn datasenter som utvinner kryptovaluta.
Peker på store ringvirkninger
Kjetil Hove Pettersen er administrerende direktør i Kryptovault, som ønsker å etablere seg i Hadsel.
Der skal de stå for datakraft til blokkjeden og generere nye Bitcoins.
Han mener det er helt uproblematisk at et datasenter bruker mye strøm.
– I mange tilfeller har man ikke mulighet til å sende strømmen til utlandet og det er begrensede muligheter for å bruke den lokalt. Datasenter er en måte å få brukt strømmen lokalt slik at den ikke går til spille, sier han til NRK.
Kjetil Hove Pettersen i Kryptovault sier en etablering av datasenter i Hadsel vil gi store ringvirkninger for kommunen.
– Dette vil være til fordel for de kraftselskaper eid av staten eller norske kommuner. I tillegg gir det både arbeidsplasser og andre ringvirkninger.
Barry Larsen i Trollfjord gir på lang vei Pettersen støtte.
– Det er overskudd på elektrisk kraft i Nord-Norge. Hvis det skulle være et område som det skulle bygges datasentre bør det være i Nord-Norge. Uansett formål.
NRK forklarer
Hva er bitcoin?
Dette er bitcoin
Bitcoin betegner både et digitalt betalingsnettverk og verdienheten i dette nettverket. Bitcoin omtales gjerne som virtuell valuta eller kryptovaluta.
Baserer seg på blokkjede
Nettverket er digitalt og desentralisert og baserer seg på blokkjedeteknologi. Enkelt forklart betyr det at du kan sende bitcoin direkte til en mottaker, uten behov for en bank.
Plusser og minuser
Tilhengere av kryptovaluta som bitcoin peker på fordeler som lave transaksjonsutgifter, tilgjengelighet og anonymitet. Kritikere peker at bitcoin benyttes i kriminell aktivitet, bruker mye strøm og også at kursen svinger veldig.
Kilde: Store norske leksikon.
Ifølge Pettersen vil det planlagte datasenteret i Hadsel ha behov for ti personer i arbeid.
Men han peker på at det også vil drysse på andre virksomheter i kommunen.
– Det vil være behov for byggetjenester, vedlikehold, sikkerhet, vaktmestertjenester og renhold.
Han sier videre at det er sannsynlig at et datasenter i full drift vil gi tre ganger så mange arbeidsplasser indirekte som direkte.
Vil forby slik industri
Stortingsrepresentant fra Rødt, Geir Jørgensen, bor på selv i Hadsel.
I likhet med Bengt Are Pettersen (Ap) mener han dette er feil måte å bruke energien.
– Vi ønsker virkelig å få satt søkelys på hva det er vi bruker den elektrisk fornybare kraften vår på, sier han til NRK.
Geir Jørgensen, stortingsrepresentant for Rødt.
Foto: John Inge Johansen / NRKPå vegne av Rødt har han utfordret regjeringen på dette gjennom et forslag hvor de har bedt om en utredning rundt et eventuelt forbud mot kryptovaluta.
– Hvorfor er dette problematisk?
– Det tar energi fra annen industri som vi ønsker å trygge her i Nordland. Skal vi mene alvor med det grønne skiftet så må vi se på hvor kraften går.
– Er det ikke mulig å forene disse interessene?
– Skal vi ha energitiltak som tar ned klima- og gassutslippene, samt trygger arbeidsplassene i fastlandsindustrien, så er ikke spekulasjonsvaluta og meningsløs sløsing med strøm veien å gå.
Myter og misforståelser
Pettersen i Kryptovault erkjenner at kritikken ikke er noe nytt.
Han sier bransjen ofte opplever at kritikken er basert på misforståelser, myter og argumentasjon på feil faktagrunnlag.
Direktøren mener to hovedpunkter må belyses godt i debatten:
Levere datakraft til blokkjeden
– Vi beskytter sikkerheten og integriteten til blokkjeden. Samt beskytte nettverket til Bitcoin mot hacking og annen ondsinnet påvirkning.
Generere Bitcoins
– Den andre er å utstede nye, ferske Bitcoins til markedet.
Ved å levere datakraft, og dermed beskytte blokkjeden, får datasentrene betalt i Bitcoins.
– Det er ikke snakk om «utvinning». Det er et ganske misvisende begrep i denne sammenheng.
– Et datasenter gir økt produksjon av strøm som gir direkte verdiskapning på kommunalt nivå. I tillegg betaler vi skatt og etablerer ringvirkninger for lokale foretak som er i tilknytning til slike senter, svarer Pettersen og legger til:
– Salg av kryptovaluta foregår i utlandet, men pengene og resultatet ender opp i Norge. Om man produserer laks, stål eller kryptovaluta er resultatet det samme. Det er en måte å bedre det norske handelsoverskuddet på.
