Norsk strøm bidrar til gigantiske batterifabrikker i Europa: – Grenseløst naivt

– Dette er en stor dag. Nordlink er vår første kraftledning til Tyskland, Norges viktigste partner i Europa, sa daværende statsminister Erna Solberg (H) for snart ett år siden.

Det som da var verdens lengste undersjøiske strømkabel ble åpnet. Nordlink. 623 kilometer med kraftledning mellom Norge og Tyskland.

Åpningen på nett var storslått.

Erna Solberg på videolink fra Oslo, mens Angela Merkel var med fra Tyskland.

Statnetts konsernsjef Hilde Tonne kalte kabelen et lite kinderegg.

– Nordlink gjør Norge en fornybar hub i Europa. Vi får mulighet til å utvikle Europa og Norge basert på grønn kraft. I tillegg tjener vi økonomisk på det, sa Tonne.

Nordlink frakter 1.400 megawatt mellom de to landene.

Og mer strømdeling var i vente.

Bare måneder etter åpningen av Nordlink, startet de første kraftoverføringene mellom Norge og Storbritannia.

North Sea Link, kabelen fra Suldal kommune til den lille engelske byen Cambois, er lengre enn Nordlink. 720 kilometer lang. Også den har en kapasitet på 1.400 megawatt.

Tanken bak kablene er å sikre at vi har tilgang på nok strøm i Norge når kraftproduksjonen her er lav. Samtidig som kablene gir oss muligheten til å selge norsk strøm når vi produserer mer enn vi kan bruke.

Men Arve Ulriksen, administrerende direktør i Mo industripark, mener kablene til Europa har noen bieffekter.

– Det som har skjedd er ren toskeskap. Timingen for å bygge disse kablene var skrekkelig dårlig, sier Ulriksen.

– Når vi vet at Europa trenger mye grønn kraft, er slike kabler en gavepakke for utenlandsk industri.

Og Ulriksen får støtte fra fylkesrådslederen i Nordland, Tomas Norvoll (Ap).

Store planer for grønn industri i Norge

I Nordland jobbes det steinhardt for å få på plass ny, såkalt grønn industri.

Freyr er i gang med Norges første batterifabrikk i Mo i Rana.

Aker har også store planer for batteriproduksjon i Narvik.

Også andre steder i landet er det planer om å kaste seg på batteribølgen.

Les også Forsker tror batterier kan gi titusenvis av nye arbeidsplasser i Norge

For dette er en industri med stort potensial.

Ifølge Sintef trenger Europa 55 nye gigafabrikker i løpet av de neste 8 årene, bare for å tilfredsstille elbilmarkedet.

Innen 2050 har verden behov for 600 nye batterifabrikker, ifølge Rystad Energy, og etterspørselen etter batterier vil stige fra dagens 300 GWh (300 millioner kilowattimer) til 4.900 GWh.

I tillegg satses det store summer på hydrogenfabrikker.

– Vi snakker mye om hva vi skal tjene penger på når vi ikke lenger kan gjøre det på olje og gass. Grønn industri kan være den muligheten, sier Tomas Norvoll.

Men han er redd for at Norge ødelegger for seg selv med de store strømkablene til utlandet.

Over 6.000 arbeidsplasser ved hjelp av norsk strøm

I området Schleswig-Holstein i Tyskland tenker det svenske selskapet Northvolt stort. Her skal de lage en gigantisk batterifabrikk.

Men hva mer skjer i det samme området? Jo, det er her strømkabelen fra Norge kommer i land.

Og Northvolt er tydelige på at de planlegger å utnytte den norske kraften:

Det samme skjer i Cambois i England. Det er her North Sea Link kommer i land. Og det er her Britishvolt nå bygger sin batterifabrikk.

Også den drevet på norsk strøm.

– Fabrikken vår skal drives på 100 prosent fornybar energi. Men vi kommer ikke til å drive fabrikken på norsk strøm alene. Vi skal også utnytte vind- og solkraft fra kysten av Northumberland, skriver Ben Kilbey i Britishvolt i en e-post til NRK.

Til sammen skal fabrikkene i Tyskland og Storbritannia gi drøye 6.000 arbeidsplasser. I en industri også Norge prøver å etablere seg i.

Norvoll: – Vi gir fra oss fortrinnet

– Det hele fremstår som grenseløst naivt, sier Tomas Norvoll fra en taxi i Sverige.

Norvoll er på vei til Skellefteå for å diskutere muligheter for samarbeid med Sverige og Finland, nettopp for å kunne få et forsprang i kappløpet om batteriproduksjonen verden trenger.

– Vi konkurrerer jo med hele verden. Det handler om å være tidlig ute, sier Norvoll.

I batterikappløpet er det konkurranse om arbeidskraft, konkurranse om å få avtaler med leverandører, og konkurranse om å få på plass og utvikle de beste måtene å produsere batteriene på.

Og Norge har en enorm fordel i dette kappløpet, mener Norvoll.

Disse nye grønne industriene krever store mengder strøm. Miljøvennlig, bærekraftig, grønn strøm. Som vi i Norge har masse av.

– Nå gir vi fra oss fortrinnet vi har med grønn energi. I beste fall er dette en feilslått industripolitikk som vi må slutte med, sier Norvoll.

Arve Ulriksen i Mo Industripark svartmaler ikke situasjonen like mye.

– Når det gjelder batteriindustrien så er det et umettelig behov for slike produkter. Så konkurranse vil vi få uansett, uavhengig av kablene, sier Ulriksen.

– Men for de fabrikkene som fortsatt er under planlegging, kan det bli en utfordring. Vi har gjort det enklere for utenlandske aktører å etablere seg tidligere. Det er ikke særlig strategisk i et slik kappløp. Hadde vi tenkt industrielt, hadde vi heller jobbet for å vinne kappløpet.

Statnett mener Norge fortsatt har en fordel

Henrik Glette er kommunikasjonsdirektør i Statnett. Han ser ikke de samme utfordringene som Tomas Norvoll og Arve Ulriksen.

– Først og fremst betaler selskapene i utlandet mer for den norske strømmen enn det vi i Norge gjør. I tillegg er det ikke sånn at norsk industri kommer til å mangle strøm fordi vi eksporterer den. Når vi ikke har et kraftoverskudd, vil vi heller ikke eksportere strøm, sier Glette.

Men han mener samtidig at det er viktig at Norge beskytter det fortrinnet norsk industri har når det gjelder strøm. For å sikre tilgang på stabil, rimelig og fornybar kraft.

– Dette må vi blant annet gjøre ved å bygge ut kraftproduksjonen og sørge for at kraften kommer fram med mer nett.

Tomas Norvoll mener likevel at Norge gir fra oss en fordel når vi bygger slike utvekslingskabler til Europa.

– Det er klart vi skal bidra til det grønne skifte i Europa. Men nå er det et kappløp om den grønne industrien. Da kan vi ikke gi fra oss våre fortrinn, og komme halsende etter om ti år, sier han.

Regjeringen godkjenner ikke flere slike kabler

Olje- og energiminister Terje Aasland skriver i en e-post til NRK at regjeringen ikke kommer til å godkjenne flere slike overføringskabler i denne stortingsperioden.

– Vi skal utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser. I tillegg vil vi se på hvilke tiltak som kan sikre at norsk fornybar kraft forblir et fortrinn for norsk industri, skriver Aasland.

Statsråden understreker at tilgang på ren og rimelig kraft skal være et fortrinn for norsk industri. For å få det til vil det være viktig å fortsette kraftutbyggingen i årene fremover.

Regjeringen har derfor satt ned en kommisjon som skal kartlegge Norges kraftbehov.

– Målet er at Norge fortsatt skal ha overskudd av kraft, og at norsk industri og norske strømkunder fortsatt skal ha rikelig tilgang på fornybar kraft, skriver Aasland.