Da verdens største datasenter kom til bygda

Det er en klassisk nordnorsk sommerdag i den lille kommunen Ballangen denne augustdagen i 2017. Overskyet og akkurat to siffer på gradestokken.

Lite har skjedd i bygda noen mil utenfor Narvik de siste årene.

Bebyggelsen i kommunen er spredt. Store landbruksjorder med gamle hus og slitte låver. Rett utenfor sentrum, nede ved sjøen, ligger et svært jorde. Her er det ingen hus. Bare jord, leire og gress.

Ballangenleira kalles den på folkemunne. Ingen har brydd seg nevneverdig om den kommunale næringstomta på flere tiår.

Men plutselig er det liv og røre på tomta.

Et helikopter flyr lavt inn fjorden og kretser rundt Ballangen. Gresset blåser alle veier mens helikopteret sikter seg inn på midtpunktet av tomta.

Ut trer daværende klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Like bak er gründer og forretningsmann Håvard Lillebo. Begge pent kledd i dress.

Sistnevnte har med seg store planer.

Lillebo vil bygge verdens største datasenter – på den gigantiske leira.

Håvard Lillebo prater på inn- og utpust til media. Endelig skal noe positivt skje i Ballangen.

Kommunen kjent som trygdebygda skal bli et mekka for IT-bedrifter over hele verden.

Men fire år senere er fasiten på bordet.

Ballangen må bruke millioner på å kjøpe tilbake ei tomt de selv eide.

Mange mener kommunen ble lurt – men kanskje gikk de bare glipp av tidenes mulighet?

Et dødsfall skal nemlig få store konsekvenser for milliardplanene.

Krisestemning i kommunen

Ballangen kommune er mest kjent for å ha flest uføretrygdede i Norge. Sysselsettingen er elendig. Befolkningsveksten er laber.

Brennpunkt lager en dokumentar. De kaller den Bygd på trygd.

Politikere og administrasjonen i kommunen fortviler. De føler på desperasjon.

Det er snart ikke mer håp igjen, i den en gang så vellykkede bergverkskommunen.

Knut Einar Hanssen sukker. Han var rådmann i Ballangen kommune da prosjektet om verdens største datasenter ble lansert. Han var til stede på leira da helikopteret landet.

I dag er han pensjonist. Egentlig har han lagt saken død, men han ønsker å bidra til å fortelle historien.

Han drar NRK tilbake til 2015. To år før helikopterfesten.

Rådmannen og resten av regionrådet blir enige. De må gjøre noe.

Kun måneder senere lanseres en vanvittig idé.

Ideen om en milliardsatsing.

NRK har fått innsyn i all dokumentasjon Ballangen kommune arkiverte i forbindelse med prosjektet.

Konsulenten

Oktober 2015.

Kommunene Ballangen, Evenes, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord sliter alle med store utfordringer. Sammen danner de Ofoten regionråd.

De fem kommunene møtes i et kjellerlokale hos et hotell i Evenes kommune. Ordførere og rådmenn er til stede. Nå skal de møte en forretningsmann de kjenner godt.

Håvard Lillebo.

Han har tatt kontakt med rådet. Han ønsker å lufte ideer.

Han introduserer seg som gründer av Businessizer. Et selskap som innhenter kapital.

Håvard Lillebo har snakketøyet i orden. Med store ord lover han å innhente millioner, om ikke milliarder, til kommunene i Ofoten.

– Det er påstått at det er kapitalmangel i Nord-Norge. Det er bare tull. Noe jeg har bevist gjennom Innotech Solar, sier Lillebo til de fremmøtte.

Lillebo er nemlig ingen hvem som helst. I 2011 ble han kåret til årets ledertalent av E24. Bakgrunnen var oppstarten av solcellefirmaet Innotech Solar. Der hentet han inn 450 millioner fra investorer og selskapet vokste på rekordtid fra 0 til 180 ansatte.

Solcellegründeren har også en rolle som økonomisjef under REC Scancells vekst, hvor det ble investert store summer i Narvik i høyteknologisk utstyr og bygg.

Både Innotech Solar og REC Scancell går imidlertid konkurs. Innotech la ned driften i mars 2015. REC stengte siste fabrikk i mars 2012.

Til tross for det blir regionrådet overbevist. Fire av fem kommuner blir med på et samarbeid. Narvik trekker seg.

– Jeg spurte dem hva de ville gjort med 100 millioner kroner. De hadde ikke noe godt svar. Derfor ble det min oppgave å finne prosjekter som kunne investeres i, sier Lillebo til NRK i dag.

Gjennom firmaet Businessizer blir han engasjert. Oppgaven er enkel:

Skape nye arbeidsplasser.

Lillebo skriver selv en søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Han får innvilget finansiering for tre år. Det skal imidlertid ta mye kortere tid før ting tar av.

Den enorme ideen

Høst blir vinter. Vinter blir vår.

Lillebo jobber i kulissene.

Ser etter muligheter.

15. april 2016 skjer det et gjennombrudd.

Administrerende direktør i Ballangen Energi, Wiggo Knutsen, møter Lillebo. Næringssjef i Ballangen kommune, Ole Petter Fjellstad, er også til stede.

Direktøren har god oversikt over kraftmuligheter i området. Han mener den ubrukte næringstomta på Ballangenleira passer ypperlig til datasenter.

– Jeg likte ideen umiddelbart. Nord-Norge har lave energikostnader og god tilgang på strøm, sier Håvard Lillebo.

Knutsen har rett i at Ballangenleira er perfekt for datasenter. Kaldt klima, kaldt vann som omkranser eiendommen, billig strøm og mulighet for kraftige fiberkabler fra Sverige.

Lillebo lukter penger. Lukter arbeidsplasser.

– Dette var det beste prosjektet i Ballangen kommune, sier han til NRK.

Også rådmannen i Ballangen er positiv.

– Ballangen var på vei utenfor stupet. Dette var en ordentlig redningspakke, sier Knut Einar Hanssen.

For Lillebo vil ideen bli en gullgruve. For Ballangen vil det bli et vondt og kostbart gnagsår.

Konsulenten blir gründer

Nå går ting fort i Ballangen. Slag i slag.

Håvard Lillebo ringer forretningsmennene Sigge Pedersen og Morten Reistad. Duoen har ansvar for å utrede en mulig etablering av datasenter i regionen for CERN, Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning.

De tenner umiddelbart på ideen.

Lillebo kobler nå på flere viktige nøkkelpersoner. Mark Robinson og Pål Bruun blir hanket inn.

Lillebo får blod på tann. Datasenter går raskt fra noe fjernt, til noe mer konkret.

– Morten Reistad og Sigge Pedersen hadde jobbet sammen i mange år. Mark Robinson kom inn fordi han likte prosjektet og han har vært en mentor for meg i mange år, sier Lillebo.

De fem kompanjongene etablerer i oktober 2016 selskapet Kolos AS. Håvard Lillebo blir daglig leder.

Selskapet skal realisere drømmen om datasenter. Aksjene fordeles likt mellom de fem.

Senere skal Morten Reistad andel bli svært sentral.

Lillebo bytter nå hatt. Hans tid som konsulent er forbi. Nå jobber han ikke for, men opp mot Ballangen kommune. Han ønsker både dem og andre investorer med på den gigantiske planen.

– Du tenkte ikke at det var merkelig at du som konsulent for kommunen skulle ta rollen som gründer?

– Jeg visste ikke om noen andre med samme erfaring som meg i regionen. Skulle vi få til noe måtte vi gjøre det selv, svarer Håvard Lillebo.

Ei heller rådmann Knut Einar Hanssen synes det var rart at Håvard Lillebo skulle realisere datasenteret.

– Jeg synes det var helt naturlig. Jeg kan ikke se at det er rart at du vil være med å realisere en ide du selv har vært med å klekke ut. Det vil være å mistenkeliggjøre gründere.

Advokaten advarer

For at planene om datasenter skal realiseres trenger Lillebo & co. kontroll over Ballangenleira.

Området er hele fundamentet i prosjektet.

Knut Einar Hanssen og Håvard Lillebo møtes jevnlig. Alltid på rådmannens kontor. Hanssen føler dialogen er god.

Hanssen og Lillebo begynner å utarbeide en kjøpekontrakt.

– Min jobb var å sikre kommunens interesser. Derfor var kommuneadvokaten påkoblet, sier Knut Einar Hanssen.

– Jeg var veldig trygg på at det arbeidet kommuneadvokaten gjorde. I tillegg ble mye av arbeidet sjekket av kontrollutvalget.

I utgangspunktet ble det inngått en intensjonsavtale der Kolos skulle leie leira. Men i den endelige kontrakten kommer det frem at Kolos krever et kjøp. Argumentasjonen er at store amerikanske investorer ikke vil gå inn med penger med mindre selskapet har kontroll på arealet.

– Skal du hente inn 400 millioner dollar må du ha substans. Uten at vi fikk kjøpe leira ville vi blitt utvannet på sikt. Derfor var det den løsningen vi ønsket, sier Lillebo om avtalen.

Rådmannen betviler ikke Lillebo. Til tross for at det aldri blir lagt frem bevis på kravet fra amerikanerne.

Høyre og Frp krever at en ekstern advokat ser over kontrakten.

Etter gjennomgang av advokater signeres avtalen. I dokumenter NRK har fått innsyn i, advarer kommuneadvokaten mot at en kjøpekontrakt ikke vil hindre noen å ta heftelser i næringseiendommen.

Det blir likevel salg.

Prisen på leira blir 8.950.000 kroner.

Pengene blir aldri betalt ut da kommunen går med på et konvertibelt lån. Det vil si at de enten skal få aksjer i selskapet når datasenteret realiseres, eller penger på et senere tidspunkt.

Det blir også presisert at Ballangen skal få tomta tilbake uten heftelser hvis det ikke er aktivitet innen fire år.

Men det skal bli kostbart for Ballangen å få tilbake tomta.

Det var et enstemmig kommunestyret som vedtok å selge eiendommen. Men flere var likevel skeptiske.

Får investeringsbank med på planene

Å etablere verdens største datasenter krever penger.

Mye penger.

Lillebo og de andre i Kolos er dermed helt avhengig av investorer.

De tar kontakt med store internasjonale investeringsbanker.

En av verdens største investeringsbanker innenfor datateknologi, Headwaters, elsker ideen om datasenter i Ballangen.

– Headwaters er den investeringsbanken i verden med bredest erfaring på datasenter. COO Paul Janson sa han personlig ville lede arbeidet med å skaffe penger til prosjektet i Ballangen, sier Håvard Lillebo.

– Hvilken betydning hadde dette for prosjektet?

– Stor. Vi var veldig fornøyde. Det har aldri skjedd i Nord-Norges historie at noen har signert en avtale med en slik investeringsbank. Først lovet de å skaffe 250 millioner dollar. Dette ble etterhvert oppjustert til 400 millioner dollar.

Den amerikanske banken skal altså skaffe investorer for 400 millioner dollar.

Headwaters holder også en presentasjon til Ballangen kommune der de legger frem dokumentasjon på at de har sikret over 95 milliarder norske kroner til andre slike senter.

Investeringsbanken kan blant annet vise til arbeid med telegiganten Verizon.

NRK har ikke lyktes i å få tak i Paul Janson. Imidlertid sendte han og Headwaters ut en video i forbindelse med lanseringen av prosjektet der han blant annet sa følgende:

– Kolos vil bli plassert på en lokasjon som gjør at vi kan ha et 100 prosent grønt datasenter. Dette representerer en unik mulighet til å endre hvordan datasenter driftes over hele verden.

Han forteller også at deres analyser viser at et senter i Ballangen vil være 50 prosent mer kostnadseffektivt enn alle andre datasenter i verden.

Avslutningsvis skryter Janson av Håvard Lillebo og Mark Robinson.

Men ikke alle i Ballangen er enig med Janson. Kritikerne vil raskt vokse frem.

Lokale bedrifter går inn med kapital

Drøyt 20 lokale aktører går inn med i overkant av 11 millioner kroner i arbeidskapital.

Ballangen kommune stiller i tillegg tomten til rådighet. Den har en verdi på 9 millioner kroner.

– Vi trengte pengene. Det er ekstremt mye jobb å starte opp et slikt prosjekt, sier Lillebo.

Blant annet finansierer de lokale investorene flere turer til London, hvor Lillebo og co. har møter med investeringsbanken.

18. august 2017 er det viktigste forarbeidet gjort. Kolos har sikret seg tomta. Headwaters er med som investeringsbank. Lokale investorer har spyttet inn penger.

I tillegg har datasenter-arkitektene i amerikanske HDR laget skisser for hvordan de ser for seg at datasenteret kan se ut. Skissene er så oppsiktsvekkende at store internasjonale medier vil høre mer.

Takket nei til Apples arkitekter

– Hva kostet det å få et så stort selskap til å tegne for dere?

– Ingenting. Vi lyste ut en internasjonal konkurranse. De tre største arkitekt- og ingienørselskapene i verden var interessert. De så mulighetene i prosjektet. Vi sa at de som tegner det beste konseptet vinner jobben og får fortsette med oss i fremtiden, sier Lillebo i 2021.

Lillebo & co. valgte å samarbeide med HRD, men de fikk også tilbud fra Gensler og Corgan. Sistnevnte skryter av at de blant andre har Apple, Microsoft og IBM på klientlisten.

Både i lokale, regionale og internasjonale nyheter fikk de utrolige skissene stor oppmerksomhet.

Ifølge Lillebo hadde eksponeringen en markedsverdi på over 40 millioner kroner.

Men det som til nå hadde vært en gigantisk opptur for Ballangen, skal raskt snu til det motsatte.

– En gedigen nedtur, sier den pensjonerte rådmannen om det som snart skjer.

Store forventninger

Lanseringen foregikk med brask og bram. Ideen gikk verden rundt.

Nå er forventningene store.

Det jobbes hardt i kommunen. To fulltidsansatte er satt til å jobbe med utgangspunkt i verdens største datasenter.

Rådmann Knut Einar Hanssen og ordfører Per Kristian Arntzen bestiller en tur til Luleå i Sverige. De skal besøke Facebooks datasenter.

Ballangen kommune planlegger å bygge infrastruktur til 10.000 innbyggere. Det jobbes også for å skaffe strøm og fiber til leira.

Men fra selskapet Kolos side er det stille som i graven.

Det skjer ingenting.

Omdømmetap for kommunen

Kommunestyret er utålmodig.

Politikerne presser ordføreren på om han ikke har kontroll.

På folkemunnet sies det at det hele er et luftslott. Folk er sinte på kommunen. Og på Lillebo.

Nå skriver ordføreren et brev til Kolos og etterlyser svar.

Han skriver at kommunen løper en økonomisk risiko ved å ha to mann i fulltidsjobb uten økonomisk dekning. I tillegg kommer tidsbruken til administrasjonen og politisk ledelse.

Turen til Sverige blir avlyst og arbeidet med infrastruktur og fiber blir kansellert.

Ordføreren avslutter brevet med at kommunen nå må skalere ned aktiviteten og holde en lav profil, siden omdømmet er satt på spill.

Festet seg en sannhet

– Vi ante ikke rekkevidden av det som skjedde. Situasjonen var så fastlåst at det ikke var mulig å komme til enighet.

Knut Einar Hanssen tar en pause og puster dypt. Fortsatt synes han det er kjipt å tenke på at hele prosjektet skulle ta slutt nærmest over natta.

– Det er synd at det er det som henger igjen.

Før lanseringen virker alt å være fryd og gammen i Kolos. Men internt skjer det mye.

Tiden går.

Ingen nyheter fra selskapet. Ingenting skjer i Ballangen.

Plutselig trekker Lillebo seg som daglig leder i Kolos. Mark Robinson følger på.

Et selskap i oppløsning

Det NRK erfarer er at styret er splittet i fremtidsplanene for Kolos. Og tilliten mellom eierne er tynnslitt.

Nærmest samtidig som spliden innad i Kolos er en realitet, har selskapet blitt kontaktet av et kanadisk krypotselskap.

Hive Blockchain ønsker å kjøpe Kolos – og på den måten få kontroll over Ballangenleira.

Styret er uenige om selskapets fremtid, og plutselig er Morten Reistads aksjer svært viktige.

Håvard Lillebo og hans tidligere mentor Mark Robinson var angivelig aldri i tvil.

– Vi ville ikke selge, sier Lillebo.

– Hvorfor?

– Jeg og Mark ville skape arbeidsplasser. Ikke tjene penger raskt.

Men Sigge Pedersen og Pål Brun er uenige.

40 prosent vil selge til Hive. 40 prosent vil fortsette med Headwaters.

Morten Reistads aksjer skal avgjøre Kolos og Ballangens fremtid.

Hverken Sigge Pedersen eller Pål Brun ønsker å stille til intervju med NRK.

Dødsfall og kollaps

Morten gikk bort like før lanseringen. Ingen vet hva han ville gjort med sin makt. Lillebo hevder han ønsket å fortsette med Headwaters.

Reistads kone arver nå aksjer i Kolos, men på grunn av interne avtaler i selskapet går kun 4 prosent videre til henne.

Dermed eier de andre i selskapet 24 prosent hver.

48 prosent vil nå selge til Hive. 48 prosent vil holde på selskapet og fortsette med Headwaters.

Reistads kone skal avgjøre Kolos skjebne.

– Dette skulle være det grønneste datasenteret i verden. Det var null interesse for oss å selge, sier Håvard Lillebo.

Men det er lite han og Mark kan gjøre.

Reistads kone vil selge.

– Det er kort vei fra verdens høyeste fjelltopp til den dypeste gropa. Jeg følte meg maktesløs. Alt var håpløst. Jeg ville ikke jobbe med Hive. Jeg klarte ikke finne en løsning, sier Lillebo.

NRK har forsøkt å få kontakt med Morten Reistads enke, uten hell.

Internt foregår det nå forhandlinger i flere måneder. Paul Janson i Headwaters får med seg intrigene. Han krever at Håvard Lillebo og Mark Robinson får bestemme. Det skjer imidlertid ikke.

Banken trekker seg fra avtalen. Med et pennestrøk er milliarddrømmen over.

Nytt håp

Eller, er drømmen over?

22. mai 2018 publiserer Hive en nyhet på deres egne sider.

Det kanadiske selskapet kjøper Kolos.

Prisen er omtrent 86 millioner kroner.

– Jeg er ekstremt fornøyd med at vi har gjennomført oppkjøpet av Kolos. Det sikrer Hive muligheten til å raskt ekspandere fotavtrykket i nord, sier Harry Pokrandt, CEO og direktør i Hive om kjøpet.

Håvard Lillebo, Mark Robinson og Ballangen kommune må se drømmen briste. Det blir ikke datasenter. Hive skroter ideen umiddelbart, og lanserer planer om å utvinne kryptovaluta.

NRK skriver at 3000 arbeidedsplasser nå blir 10–15 arbeidsplasser.

For Ballangen betyr det at det ikke blir noe datasenter.

Men Lillebo og Robinson sitter tross alt igjen med en stor gevinst. Burde ikke de være fornøyde?

– Jeg hadde sagt nei til 20 millioner om jeg hadde mulighet. Jeg ville skape arbeidsplasser i Ballangen, svarer Håvard Lillebo.

– Så dere hadde faktisk planer om å bygge datasenter?

– Ja. Og ingen skjønner at vi gikk glipp av en enorm mulighet.

NRK har forsøkt å få kontakt med Hive Blockchain uten hell.

Vondt blir verre

Aksjonærene i Kolos har tjent millioner. Hive har sikret seg en lukrativ tomt i Ballangen.

Ballangen kommune?

De satset en tomt de ikke lenger eier. De betalte for helikoptertur og fest.

3000 arbeidsplasser kan de bare drømme om.

Men rådmannen gir ikke opp.

– I utgangspunktet var vi positive til Hive. Det var en aktør som kunne skape aktivitet på leira. Men vi måtte skalere ned ambisjonsnivået ganske kraftig, sier Knut Einar Hanssen.

Å skalere ned forventningene var nok fornuftig. Hive setter aldri spaden i jorda.

Vondt skal bli verre.

Festen er over. Håvard Lillebo er 20 millioner kroner rikere og ute av prosjektet. Det samme gjelder hans kompanjonger.

Eierne har tjent millioner på en stor idé og kommunens næringseiendom.

Kommunen har ikke annet valg enn å være positiv til kryptovaluta og et utenlandsk selskap.

I Ballangen forsøker Knut Einar Hanssen å samarbeide med Hive.

– Vi hadde et møte over to dager med Harry Pokrandt og Tobias Eber. Da var alt positivt og flott, forteller Hanssen.

– To dager senere kom Eber i kommunestyret og sa at utstyret var pakket. Nå skulle de flytte virksomheten fra Sverige til Norge.

Endelig skulle det skje noe i Ballangen. Trodde de.

– Så sa det stopp. Igjen.

Blir harselert med

Kommunen forsøker gjentatte ganger å få pratet med Hive, men til ingen nytte. Hive sier politikken i Norge har endret seg. De mener det ikke lenger er lønnsomt å drifte i Ballangen.

Oppkjøpet på 86 millioner gir ingen resultater. Ingen arbeidsplasser til fattige Ballangen. I tillegg venter de nå på oppgjørets time.

Kommunen er nå fastlåst på hender og føtter. Eiendommen er i kanadisk eie. Ballangen kommune har mistet all styringsrett.

Lillebo og Robinson prøver seg på nytt. De vil kjøpe en annen del av Ballangen sin næringseiendom. For å bygge et mindre datasenter.

Kommunestyret vil ikke ha noe med gründerne å gjøre.

Samtidig blir kommunen harselert med i sosiale medier. Lokalavisen skriver kritisk.

Den lille bygdas store drøm, blir til og med tatt opp i Nytt på Nytt i oktober 2018.

Folk spør seg:

Hvordan kunne de være så naive?

Trodde de virkelig at noen ble å bygge verdens største datasenter i Ballangen?

Betaler kreditorer

Tiden går og leira står tom. 1. januar 2020 blir Ballangen slått sammen med Narvik og deler av Tysfjord kommune.

Med nye ledere på plass ser de nok en gang monn i næringsarealet i Ballangen. Det er bare et stort problem.

Leira eies av et kanadisk kryptoselskap.

Det er ikke tilfeldig at nye Narvik kommune ønsker kontroll over Ballangenleira. Det skjer ingenting. Hive virker å ha lagt planene helt på is.

I tillegg står det i den opprinnelige kontrakten mellom gamle Ballangen kommune og Kolos, at tomta skal tilbakeføres etter fire år. Helt uten heftelser.

Den kontrakten gjelder fortsatt. Hive kjøpte Kolos med alle avtaler.

Men tomta er ikke uten heftelser. Lokale kreditorer sikret arbeidskapital i tidlig fase av datasenterprosjektet. Disse har tatt pant i eiendommen. Nå vil de ha tilbake pengene sine.

Ballangen kommune fulgte aldri advarselen fra sin egen advokat om at dette kunne bli ei utfordring.

Etter en lang og vanskelig prosess blir en løsning presentert for kommunestyret i Narvik.

Det kommunale selskapet Narvikgården skal kjøpe Kolos-aksjene for en krone.

De forhandler frem en avtale med kreditorene og skal totalt betale ut 7 millioner kroner. Med andre utgifter samt fordeler med kjøpet, vil den totale kostnaden for Narvikgården bli 14,1 millioner kroner.

– Det er fantastisk bra. Hovedmålet er å få tilgang til regulerte næringsarealer. Det er det mangel på i Narvik kommune, sier rådmann i Narvik Lars Skjønnås om avtalen.

På spørsmål om hva han tenker om fortiden svarer Skjønnås følgende:

– Jeg har ikke lyst å mene så veldig mye om det. Ballangen kommune prøvde å få ting til å skje. De trengte arbeidsplasser. Så lyktes de ikke med det. Det er ikke uvanlig.

For godt til å være sant

Høyre-politiker Daniel Skjevik-Aasberg satt i kommunestyret i Ballangen da saken om Ballangsleira var til behandling.

Han sier han lenge har vært kritisk.

Kritisk til at kommunen ikke hadde flere sikkerhetsnett og bedre kunnskap i å håndtere store ideer fra gründere som lukter penger.

I dag er han kritisk til hvordan man som kommune havnet i en situasjon, der de tapte mange millioner kroner til noen få personer som solgte et luftslott og skadet omdømmet til hjembygda hans.

– Vi ble blendet av store ord. Men vi tenkte nok at dette var for godt til å være sant.

Han forteller at han følte beslutningen ble drevet frem av en insisterende og overbevist ordfører og administrasjon.

– Det er ingen tvil om at rådmannen og ordføreren hadde hånda på rattet. De var pågående og insisterende i alle diskusjonene om denne saken.

Skjervik-Aasberg mener at mange var kritiske og stilte spørsmål, men at tilliten til rådmannens vurderinger var sterkere.

– Rådmannen sto hardt på sine anbefalinger. Det var jobben og mandatet hans, men det appellerte aldri til meg.

Skjevik-Aasberg mente også da at arbeidet til administrasjonen skulle vært ettergått bedre.

– Vi fremmet flere forslag for å styrke kontrollen med administrasjonen. Vi stilte spørsmål om etterlevelsen av vedtakene vi fattet og krevde forsikringer som aldri kom. Det kunne ikke ende bra og vi mistet dermed kontroll over det viktigste næringsarealet i kommunen til et kanadisk selskap, privatpersoner tjente millioner og kommunen endte opp med å måtte betale tilbake eiendommen de selv eide.

– Vi ser i ettertid at ting ikke var sikkert og trygt nok, og det håper jeg vi alle har lært noe av.

Ville gjort det igjen

Tidligere rådmann Knut-Einar Hanssen har fulgt spent med på arbeidet Narvik kommune nå har gjort, for å få kontroll over eiendommen han i sin tid solgte til Kolos AS.

Han har vært i hardt vær.

Nå er han pensjonist og har tenkt å legge bak seg et utfordrende kapittel.

Men han er ikke i tvil om at kommuner på kanten av stupet må ta risiko og sjanser.

Håvard Lillebo er i dag fortsatt gründer. Nå jobber han for å innhente kapital for å utvikle autonome roboter for havbruksnæringen.

Han har allerede samlet inn over 7 millioner kroner fra investorer og fått støtte på 5,5 millioner kroner fra Innovasjon Norge.

I tillegg driver Lillebo et selskap med navnet Nanize. De drifter fra Narvik og jobber med nanoteknologi. De har per nå ansatt fire ingeniører med doktorgrad og har hentet 10 millioner i kapital.

– Nå er Ballangsleira nok en gang ledig for utvikling. Du har aldri tvilt på ambisjonene dine om et datasenter. Hva stopper deg fra å ta opp planene igjen?

– Egentlig ingenting. Samtidig er det festet seg en sannhet i Narvik om at det hele var et luftslott. Det gjør ting vanskelig, svarer Lillebo oppgitt.

– Jeg skulle ønske jeg kunne gjort alt på nytt, bare med andre samarbeidspartnere.