Kritiserer «robotkappløp» mellom sykehuskommuner: – Blir helt feil

Snart skal Helse Nord bestemme seg for hvordan fremtiden til sykehusene i Nord-Norge skal se ut.

En ting er sikkert: Man kan ikke drive sykehusene som man gjør i dag.

Det store spørsmålene er hvilke tilbud de forskjellige sykehusene skal ha.

Alle vil ha mer, men ingen vil miste det de har.

Det tenker de i hvert i Alstahaug kommune i Nordland.

Etter at nabokommunen Rana startet innsamlingsaksjon til en robot, ville ikke Alstahaug være noe dårlige.

De vil nå knuse den kommunale sparegrisen for å gjøre det samme.

– Vi vil garantere at den første roboten er fullfinansiert på sykehuset i Sandnessjøen, sier ordfører Peter Talseth (Sp) til NRK.

Kommunen er villig til å svi av en femtedel av sparepengene for å kjøpe en robot til drøye 20 millioner kroner.

Men det er på én betingelse: At den skal stå på sykehuset i Sandnessjøen.

– Dette er store og tunge gaver som ikke bare handler om investeringer, men også funksjonene i sykehusene, fortsetter Talseth.

Knuser sparegrisen

Robotkjøpet på 21 millioner kroner vil gjøre et innhugg i Alstahaugs sparepenger.

I dag har de 116 millioner kroner på «sparekontoen». I tillegg får de tilbake rundt 18 millioner kroner etter å ha vunnet frem i den såkalte «bassengsaken».

Men ordfører Talseth sier at han helst skulle sluppet å bruke kommunens penger på sykehusutstyr.

– Dette er ikke noe som er ønsket eller villet, det er rett og slett noe vi har sett oss nødt til å være med på.

– Hvorfor det?

– Hvis man nå er i ferd med å innføre en ny praksis i helsevesenet, der det gis gaver med premisser, så vil dette ha direkte innflytelse på akutt- og prehospitale tjenester.

Selv om Talseth er kritisk til gaver med premisser, er det likevel akkurat det han selv tilbyr Helgelandssykehuset – en gave med et premiss.

– Roboten må plasseres på sykehuset i Sandnessjøen.

– Er ikke det et paradoks?

– Nei. Prinsipielt er vi imot at gaver med betingelser skal styre strukturer i helsevesenet.

– Er det et problem om det ender opp med roboter på begge sykehusene?

– Det har jeg ingen mening om. Det blir et ressurs- og strukturspørsmål som styrene må ta hensyn til.

Kronerulling i Rana

I Alstahaugs nabokommune Rana, ønsker man seg en også en operasjonsrobot.

– Jeg startet aksjonsgruppen lenge før det var aktuelt å kjøpe robot.

Det sier Bjørn Frithjof Selfors, som står bak innsamlingen.

Til nå har aksjonen fått tilsagn om 5 av 21 millioner kroner til robotkjøp.

– Så har Rana kommune sagt seg villig til å bidra med 2 millioner kroner. I tillegg har vi rundt 150 bedrifter som har sagt at de vil bidra, dersom roboten havner på Mo.

Bakgrunnen for premisset ble satt av giverne til sykehusaksjonen.

– De store giverne sa ifra at roboten måtte komme pasientene på Helgeland til gode. Denne brukes i kreftkirurgi, og den skal utføres på Mo, sier Selfors.

Men han er ikke noen tilhenger av at privatpersoner, bedrifter og kommuner må spytte inn penger til avansert utstyr.

– Det er det staten som skal gjøre. Men når de ikke har gjort det, så må vi gjøre det.

Han avviser at innsamlingen er for å posisjonere sykehuset i Rana før den store omstillingsprosessen som Helse Nord skal utrede i høst.

– Det er kun pasientens sikkerhet vi har i tankene, sier han.

– Ikke hørt én negativ stemme

Også ved sykehuset UNN Harstad har man i mange år ønsket seg en operasjonsrobot.

Men fagmiljøet nådde ikke opp med sine ønsker, og kontaktet derfor kommunen og næringslivet for hjelp.

Og hjelp fikk de.

– Næringslivet kom på banen med totalt 10 millioner kroner. Vi i kommunen har vedtatt, på tvers av partilinjene, å bidra med 7 millioner kroner, pluss 1 million kroner til eventuelle valutasvingninger.

Det sier ordfører Kari-Anne Opsal (Ap).

Hun tror de fleste i byen er enige om bruken av kommunens sparepenger.

– Jeg tror det er en unison oppfatning om at dette er viktig å gjøre. Jeg har ikke hørt én negativ stemme.

Samtidig mener hun at egentlig er det offentlige skal finansiere sykehusutstyr.

– Men vi vet at tyngdekraften rår, og skal man beholde fagmiljøer utenfor de store sentrum, så må man kanskje bidra slik som harstadfolket gjør nå.

Kirurgforeningen: – Veldig betenkelig

– Det er synd at det blir et robotkappløp der alle kjemper for sitt sykehus.

Det sier John Christian Glent, leder i Norsk kirurgisk forening.

– Det er politikerne som bestemmer hvor det skal være sykehus og hvilke funksjoner de skal ha. Sykehusene har blitt pålagt å være der de der, holde åpent og gjøre en jobb. Men de frarøves verktøyene for å gjøre jobben. Det er veldig betenkelig.

I dag er det universitetssykehusene, regionsykehusene og noen mindre sykehus som har slike roboter.

– De har vært mye brukt på inngrep innen urologi. I tillegg øker bruken innenfor gynekologi, generell kirurgi og lunger.

Glent understreker at operasjoner ved hjelp av robot ikke skiller seg veldig fra dagens kikkhullsoperasjoner.

Og ettersom teknologien er ny, finnes det få studier som har bevist at robotkirurgi er bedre enn der en kirurg holder i instrumentene selv, sier Glent.

– Jeg hadde ikke vært redd for å bli operert uten robot.

Men at robotkirurgi er fremtiden, det er det ingen tvil om. Og dermed kan et sykehus med robot virke rekrutterende.

– Hvis jeg skulle veid sykehus opp mot hverandre, så vil et sykehus med robot tyde på at det investeres i fremtiden. Det teller i hvert fall ikke negativt, sier Glent.

Han sier mange sykehus i Norge har dratt god nytte av rause gaver opp gjennom årene.

– Men når det griper inn i funksjonsprosesser, så det blir helt feil, mener han.

Milliardær kjøpte robot – avgjorde strid

Men hvor mye betyr egentlig en robot når ulike funksjoner skal fordeles mellom sykehus?

På Sørlandet finner man et eksempel på at nettopp en operasjonsrobot ble avgjørende.

For om lag ti år siden var det strid om hvor urologien skulle ligge i Sørlandet sykehus: I Kristiansand eller i Arendal?

Da bladde investoren og milliardær Ole Gunerius Ottersland opp 25 millioner av egen lomme for å kjøpe en operasjonsrobot.

Men han hadde ett krav – nemlig at roboten skulle plasseres i Arendal.

– Hvis jeg ikke hadde satt krav om at den skulle til Arendal, så hadde den sikkert blitt lagt til Kristiansand.

Og resultatet av dragkampen om urologi endte med at Arendal, med den nyinnkjøpte roboten, fikk urologien.

Han forteller at lokalsamfunnet satte stor pris på milliongaven.

– De sier at det har ga livsgnisten tilbake til sykehuset i Arendal.

Nå ønsker han kommunene i Nord lykke til med kjøp av tre roboter i Nord-Norge. For det er fremtiden.

At det er nødvendig med kronerulling og gavmilde for å kjøpe inn roboter, sier noe om dagens politikere, mener Ottersland.

– At politikerne ikke gjør nok. Det er en liten sum det er snakk om.

Større gaver må godkjennes av Helse Nord

Ifølge Helse Nord er det ikke fritt fram for sykehusene å motta gaver fra utenforstående.

Hvem som har det siste ordet avhenger blant annet av verdien på gaven. Hvis gaven blir større enn 20 millioner kroner, men mindre enn 50 millioner kroner, skal Helse Nord godkjenne donasjonen.

Men det er ikke bare størrelsen som teller, opplyser kommunikasjonsdirektør Anne May Knudsen.

– Hvis gaven kan påvirke funksjonsfordelingen mellom helseforetak, eller som har konsekvens for investeringsplanen i Helse Nord, skal styret i Helse Nord RHF behandle saken.

Departementet: – Gaver utgjør en liten del

NRK har spurt Helse- og omsorgsdepartementet om hvorfor kan ikke staten finansiere operasjonsroboter til offentlige sykehus.

Departementet svarer i en e-post at de statlige spesialisthelsetjenesten må forholde seg til de økonomiske rammene som er satt av Stortinget.

Videre skriver departementet at sykehusene de siste årene har hatt en vesentlig vekst i investeringer til bygg og utstyr, og investerte i 2022 for over 20 milliarder kroner.

– Gaver til tjenesten utgjør svært lite i denne sammenheng, og er heller ikke en forutsetning for en forsvarlig drift av spesialisthelsetjenesten, svarer departementet.