Staten ga seg etter seks år med badekrangel mot distriktskommune

– Saken er viktig, ikke bare for oss, men også for andre kommuner som realiserer lignende prosjekter til beste for sine innbyggere.

Det sier kommunedirektør Børge Toft i Alstahaug kommune.

En snart seks år lang kamp mot staten over millionbeløp er nå avklart.

16. mars inngikk kommunen og staten et forlik som i realiteten ga Alstahaug seier på alle punkter.

Men hvordan havnet man egentlig i denne situasjonen?

Ville ha tilbake moms

I 2015 åpnet kommunen på Helgelandskysten sin splitter nye storstue: Kulturbadet.

Bygget til 300 millioner inneholdt blant annet splitter ny kino, bibliotek, flere konsertarenaer og et splitter nytt badeland.

Og det er nettopp basseng-biten av bygget som gjorde at Skattekontoret kom med en millionregning i 2018.

For da Kulturbadet sto ferdig, krevde kommunen å få tilbakebetalt moms fra staten, slik loven åpner for.

De fikk 53,3 millioner kroner inn på konto.

Men da kommunen åpnet Kulturbadet, hadde de tatt inngangsbillett for badegjestene.

Det kunne de ikke gjøre, mente skattemyndighetene.

Dermed kunne momskompensasjonen de hadde fått fra staten virke konkurransevridende hvis en privat aktør ønsket å starte bassengvirksomhet for egne penger.

Selv om en slik aktør i dag ikke finnes.

Det hjalp heller ikke at badelandet gikk med rundt 1,1 millioner kroner i underskudd i året, til tross for at 70 prosent av bruken av bassenget var mot inngangspenger.

Dermed ville staten ha tilbakebetalt 18 millioner kroner.

Tapte i tingretten – anket

Kommunen klagde på regningen, både til Skatteetaten og Skattedirektoratet uten å få gjennomslag.

Og da saken ble ført for Helgeland tingrett i oktober i fjor, ble staten frifunnet og kravet ble opprettholdt.

Kommunen anket saken til lagmannsretten, og saken skulle opp 30. mars.

Men i forrige uke kom kontrabeskjeden: partene hadde inngått et forlik.

I forliket frafaller kravene fra staten og Skattedirektoratet skal nå fatte et nytt vedtak i saken.

I tillegg får kommunen dekket sakskostnader til nærmere 900.000 kroner.

– Dessverre er det mange kommuner som tidligere har fått avkorting i MVA-kompensasjonen. De har måtte betale tilbake betydelige beløp, sier rådmann Toft.

Han er veldig glad for at kommunen har vunnet frem med sitt syn.

18 millioner kroner kommer godt med for en gjeldstynget distriktskommune med en lånegjeld på nær en milliard kroner.

– Vi håper denne saken bidrar til at det blir lettere for kommunene å vinne frem ovenfor skattemyndighetene når vi realiserer «ulønnsomme» prosjekter til innbyggernes beste.

– Relevant for Kommune-Norge

– Denne saken er definitivt relevant for alle kommuner som ønsker seg en svømmehall som skal være åpent for annet enn skolebarn.

Det sier Nils Flesland Bull i Advokatfirmaet Haavind.

Han har utarbeidet ankesaken mot staten, og er fornøyd med at partene nå har inngått et forlik – i realiteten full seier for kommunen.

– Hensikten med momskompensasjonen er å nøytralisere kommunens valg mellom å produsere tjenester selv, eller å kjøpe inn tjenester fra andre.

Altså; kommunen skal ikke ha en avgiftsmessig fordel ved å leie inn folk til å gjøre kommunale oppgaver.

Han nevner Lustrabadet, som hadde en tilsvarende sak i tingretten i 2016. Der vant staten fram, og Luster kommune måtte punge ut.

Bull sier at en uttalelse fra finansdepartementet fra 2020 ble vektlagt tungt i anken fra Alstahaug kommune.

– Den gikk konkret på kompensasjon for svømmehaller.

– Slik jeg tolker uttalelsen går den langt i å anerkjenne at publikumsbading som skjer i kommunale svømmehaller, altså der publikum kan få bade mot inngangsbillett, ikke utgjør «økonomisk aktivitet» i relasjon til kompensasjonsordningen.

Nærmere bestemt er det slik at hvis inntektene fra publikumsbadingen verken dekker årlige byggekostnader eller årlige driftskostnader, så er det ikke økonomisk aktivitet.

Bull tror nå det vil bli lettere å realisere lignende planer rundt om i norske kommuner, rett og slett fordi man har fått en avklaring om hva momskompensasjonen faktisk skal gjelde.

– Det hadde ikke gjort det lettere å finansiere slike type anlegg dersom tingrettens dom ble stående.

Skatteetaten: Feil dom i tingretten

I en uttalelse onsdag skriver juridisk direktør i Skatteetaten, Harald Johannessen, at dommen i Helgeland tingrett er feil.

Han skriver at i forbindelse med ankesaken, har Skattedirektoratet foretatt en ny gjennomgang av saken – og regnet annerledes enn tingretten.

– Kostnadene til kommunen for tilbudet om publikumsbading er høyere enn Skattedirektoratet la til grunn i det opprinnelige klagevedtaket.

– Med det utgangspunkt i denne beregningen har vi kommet frem til at kommunen ikke kan anses for å utøve økonomisk aktivitet. Derfor har vi valgt å inngå forlik med kommunen, skriver Johannessen.

Skatteetaten mener derimot at avgjørelsen for Kulturbadet ikke får betydning for tidligere lignende saker.

– Det er ikke noe som tilsier at dette forliket vil få konsekvenser for tidligere saker, skriver Johannessen.