Hopp til innhold

Forsvarsanalysen: – Kjernevåpen kan bli mer framtredende i russisk strategi

– Et svekket Russland er ikke synonymt med redusert russisk militær aktivitet i våre nærområder, fastslår Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Ubåt

En russisk atomubåt seiler langs norskekysten i 2018.

Foto: Forsvaret

I dag ble Forsvarsanalysen lagt fram. Og den tegner et dystert bilde.

– Det er krig i Europa og rivaliseringen mellom stormaktene er skjerpet. Rammefaktorene for Forsvaret preges av dyp og kanskje langvarig usikkerhet, skriver Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i rapporten.

Allerede i forrige uke slo flere forsvarstopper alarm. For mens Norge gir bort våpensystemer til Ukraina, mener lederne i Forsvaret vi ikke har nok luftvern til å beskytte oss selv i tilstrekkelig grad.

Les også Forsvarstopper slår alarm: – Norge har kun luftvern til å beskytte hovedflystasjonene

Luftvern, NASAMS, på Ørland

De får støtte fra FFI.

Forskerne trekker blant annet fram et underdimensjonert luftvern, manglende evne til å overvåke landområder og sårbare kommunikasjonssystemer.

Forsvaret er ikke i stand til å løse sine oppgaver i de mest krevende scenarioklassene. Selv om vi foreløpig ikke har analysert ferdig vår nye scenarioportefølje, vurderer vi at operative gap innen luftvern og antiubåtkrigføring vil bestå.

FFI har også funnet store mangler innen «mindre synlige, men viktige, områder som forsyning, beredskap, kommunikasjon, sanitet og vertslandsstøtte».

Dette mener de gjør at Forsvaret ikke vil fungere godt nok som et integrert system i krig.

– Kjernevåpen kan bli mer framtredende

FFI har også analysert konsekvensene av krigen i Ukraina. De skriver at et svekket Russland ikke er synonymt med redusert russisk militær aktivitet i våre nærområder.

«Det stiller krav til norsk beredskap samtidig som vi må være forberedt på fortsatt stor alliert interesse for å drive militær aktivitet i nordområdene».

FFI mener også at Russlands konvensjonelle militære slagkraft er bundet og svekket, iallfall for en tid fram over.

Men de mener det tilsier at kjernevåpen kan bli mer framtredende i russisk strategi de kommende årene.

«Større vekt på kjernevåpen betyr at Nordflåtens rolle og betydning kan øke. Russiske myndigheter har også varslet at svensk og finsk NATO-medlemskap vil bli møtt med mottiltak i form av styrket militært nærvær på Kola-halvøya, i Kaliningrad og i Republikken Karelen».

Haster å få på plass luftvern

Nå krever Rødt at det blir tatt grep, og at det kommer mer luftvern på plass.

I dag har vi ikke engang nok luftvern til å sikre to militære flystasjoner tilstrekkelig, og vi har ikke lenger noe langtrekkende luftvern og ingen dedikert luftvernbeskyttelse til Norges sivilbefolkning eller beslutningssentre, sier Bjørnar Moxnes til NRK.

Bjørnar Moxnes nærfoto. Bildet viser midten av pannen hans til nedenfor haken. Han har tett, brunt skjegg som når opp til hårfestet på sidene. Hun ser til venstre og har deler av en mikrofon foran ansiktet.

Bjørnar Moxnes mener Stortinget må ta grep for å få fortgang i styrkingen av norsk luftvern.

Foto: Cicilie S. Andersen / NRK

Han fortsetter:

– Med dagens situasjon er det åpenbart at dette ikke er bra nok.

Partiet mener det haster. Dermed fremmer de forslag om å oppgradere norsk luftvern.

Vi tror stadig flere er enige med oss i at det haster å få på plass skikkelig luftvern i Norge, sier Moxnes.

I en e-post til NRK skriver forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) at det er behov for en styrkning av luftvernet i Norge. Men hvordan sammensetningen av Forsvaret bør være fremover vil bli vurdert grundig og helhetlig i arbeidet med ny langtidsplan.

Vi har prioritert å beskytte de basene hvor vi opererer våre kampfly, altså Ørland og Evenes. Dagens luftvern er mobilt og kan plasseres andre steder i landet dersom det er behov for det, skriver Gram.

Les også Forsvarsministeren møtte Zelenskyj i Kyiv: Norge gir luftvern

Har styrket luftvernet

Forsvarsministeren viser til at man de siste årene har gjort flere grep for å styrke luftvernet.

– Vi innfører kampluftvern i Hæren. Det skal følge de mekaniserte bataljonene. Systemet består av to ulike missilsystemer og er mobilt. I tillegg styrkes Hæren i Finnmark med bærbare luftvernsystemer frem mot 2026.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp)

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram er enig i at det er behov for å styrke det norske luftvernet.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Forsvaret prioriterer også en styrkning av luftvernsystemet NASAMS, og videreutvikler dette.

Sammen med styrket bemanning vil dette øke evnen til å oppdage og skyte ned innkommende missiler vesentlig, skriver han.

Men Moxnes mener at dette ikke er godt nok. Nå må Stortinget ta grep.

Dagens investeringsplaner for Forsvaret innebærer at de virkelig store investeringene i luftvern først skal begynne i 2025 og anskaffelse av langtrekkende luftvern er per nå utsatt til 2030 eller senere. Derfor må Stortinget ta grep og sørge for å fremskynde disse anskaffelsene, sier han.

Underfinansiert

Forsvarsanalysen tegner også et bilde av underfinansiering i Forsvaret.

Til tross for at krigen i Ukraina har ført til en økning av forsvarsbudsjettet, skriver FFI at det frem mot 2030 mangler det minst 30 milliarder kroner.

– Som følge av kostnadsøkninger og framskyndelse av utbetalinger, mangler Forsvaret i snitt 3–4 milliarder kroner hvert år for å kunne nå ambisjonen som langtidsplanen har satt. Det er risiko for at kostnadene øker utover dette nivået, skriver FFI.