Hopp til innhold

Måtte kjempe for guttenes skoletilbud: – Vi ble sett på som hysteriske foreldre

Foreldreparet i Nordland har to gutter som ikke har fått den oppfølginga de trengte på skolen. Nå vil de ha mer kunnskap om diagnoser og nye yrkesgrupper inn i skolene.

Foreldrepar i Nordland

I dag går det bra med familien, men ei stund var foreldrene så slitne at de tok ut separasjon. – Vi var nær med å ende med skilsmisse. Da ville det også ha blitt brukt mot oss. Men heldigvis greide vi oss, sier de to.

Foto: Privat foto

De har tatt kontakt med NRK fordi de ønsker forandringer.

– Mange barn som er utenfor «boksen» får ikke den hjelpa de trenger på skolen. Vi brydde oss for mye, det falt ikke i god jord. Vi ble sett på som hysteriske foreldre.

Kasteballer i systemet

De to guttene deres har diagnosene ADHD og dysleksi. Foreldreparet mener at familien, og ikke minst guttene sjøl, burde ha sluppet mye av det de har gått gjennom.

– Vi ble sendt som kasteballer i et system som ikke fungerer i det hele tatt.
Vi foreldre og barna våre ble rett og slett helt utslitt.

NRK Nordland fortalte nylig om 22 år gamle Sara som sleit med skolevegring og nesten ikke har gått på skolen siden sjuende klasse.

I etterkant har mange foreldre og unge tatt kontakt og fortalt lignende historier. I en skole med begrensa ressurser opplever de at det vanskelig å få den riktige hjelpa.

Ble helt utslitt av å ikke få hjelp

Foreldreparet forteller at de har vært innom mange andre instanser enn skolen for å få hjelp; fastlege, PPT, BUP, familieenhet, akutt-team og barnevern.

– Vi ble granska som foreldre alle veier, måtte passe oss for å fortelle hvordan vi egentlig følte og hadde det. Gjorde vi ting rett, sa vi de rette tingene til barna, brukte vi rette «verktøy» som de kalte det. Det var ingen som forklarte oss hva det skulle være godt for.

Etter noen år med mye motgang på skolen valgte familien å flytte da eldstegutten skulle begynne på ungdomsskolen. De flytta til en by og fikk de ungene inn på en liten privat skole. Der ble ungene møtt på en helt annen måte og det var plass til alle.

– De ordna opp i alt på skolen. Rektoren sa: Vi skal ta oss av barna. Dere skal være foreldre, og vi skal få til et godt samarbeid.

Miljøterapeuten så ungenes behov

På den nye skolen i byen var det også ansatt en miljøterapeut, som familien hadde mye nytte av.

– Hun hadde veldig mye med oss å gjøre og var ufattelig flink til å se ungene sine behov.

Nå tar foreldrene til orde for at nye yrkesgrupper må inn i alle skoler.

– Hadde guttene fått den oppfølginga på skolen de trengte, og en koordinator som fulgte opp, hadde både vi og ungene sluppet alle kamper og ydmykelser.

Grasrotopprør for miljøterapeuter

I dag er det opp til hver enkelt skole om de vil opprette stillinger som miljøterapeuter. Derfor har mange skoler ingen slike stillinger, mens noen har opptil flere ansatte med sosialfaglig kompetanse.

Før jul ble det starta et grasrotopprør som har samla inn over 5000 underskrifter med krav om at miljøterapeuter på skolene skal lovfestes på lik line med lærere.

Mimmi Kvisvik, forbundsleder Fellesorganisasjonen (FO)

Mimmi Kvisvik, forbundsleder FO

Foto: Fellesorganisasjonen (FO)

I Fellesorganisasjonen FO støtter de oppropet.

– Slik det er i dag er det ofte miljøterapeutene som først forsvinner når rektorene får beskjed om å spare. Samtidig trengs de som aldri før. Derfor vil vi lovfeste at de skal finnes på hver eneste skole, både i grunnskolen og videregående, sier forbundsleder i FO, Mimmi Kvisvik.

Miljøterapeuter skal ifølge FO til daglig være tett på ungene i klasserommet og i friminuttet og sette inn tiltak der det trengs.

Vi leser stadig saker om barn som ikke blir fulgt opp godt nok i norsk skole. Politikerne er alle enige i at barn i sårbare situasjoner har fått det verre under krisen, men vi leverer ikke gode nok løsninger, mener Kvisvik i FO.

Behovet var stort allerede før landet stengte i fjor, nå har vi ikke tid til å vente, mener Kvisvik.

– Sosialfaglig kompetanse trengs. Miljøterapeutene kan sammen med lærene bidra til at flere lykkes i norsk skole.

«Vi skal snakke om alt du får til», sa læreren

Da familien i Nordland etter vel to år flytta tilbake igjen til den lille kystkommunen ble de tatt godt imot på den gamle skolen.

– Det var fantastisk. Rektoren sa at de skulle gjøre så godt som de kan, og vi ble bedt om å ta kontakt med lærerne når vi ville.

De to guttene er nå tenåringer, og greier seg bra tross mange nederlag gjennom skoleårene. Begge peiler seg inn mot yrkesfaglig utdanning.

Foreldreparet tror flere miljøterapeuter i skolene kan bety en forskjell. Men de håper at lærerne kan bli flinkere til å se den enkelte eleven.

– Du kan være kjempegod på teori. Men hvis du ikke klarer å lære det fra deg og se mennesket i eleven, så nytter det ikke, sier mor.

Far forteller om en lærer de yngstegutten hadde da han gikk i fjerde klasse i byen og nettopp hadde lært å lese. Det var konferansetime, og gutten satt og så ned i bordplata da møtet starta. Læreren spurte hva han trodde de skulle snakke om i dag.

– Sikkert om alt det jeg ikke får til, svarte sønnen vår. Nei, det skal vi ikke, vi skal snakke om alt du får til, sa læreren. Gutten vår så på henne med store øyne. Jeg må innrømme at da rant tårene hos meg.