Hopp til innhold

Mener strømselskaper med superprofitt må ta regninga for strømstøtten

Kraftselskapene i sør styrer mot rekordoverskudd. Ap-politiker mener at det er urimelig at ikke selskapene selv tar regninga for strømstøtten.

Zakariasdammen er en demning som demmer opp Zakariasvatnet i Tafjord Møre og Romsdal. Overløp juli 2022

Prisforskjellene på strøm i Norge har aldri vært større. Men til tross for at mannen i gata sørpå må betale dyrt for strømmen, fører det igjen til enorme overskudd for både de statlige og regionale kraftselskapene.

Foto: Remi Sagen / NRK

– Det vil være helt håpløst om vanlige folk i hele landet må betale for strømstøtteordningen, samtidig som noen gjør superprofitt på samme strømpris.

Det sier fylkesrådsleder i Nordland, Tomas Norvoll.

Arbeiderpartipolitikeren er klar på at strømselskapene må være med på å ta regninga på strømstøtteordningene.

Han trekker fram at nesten alle selskap som produserer vannkraft i sør er eid av staten, kommuner eller fylkeskommuner.

Tomas Norvoll

Tomas Norvoll er klar i sin tale. Kraftselskapene i sør må selv ta sin del av regninga for kompensasjonsordningene.

Foto: Adam Enochsson / NRK

– Man kan ikke først få inn milliarder fra innbyggerne, og etterpå forlange at det skal komme noen andre for å kompensere de ekstrautgiftene folkene har, sier han, og fortsetter:

– Det er åpenbart at pengene som skal brukes til å støtte familier og bedrifter må komme fra strømselskapene. Det vil fremstå urimelig hvis dette er penger som skal tas fra statsbudsjettet. En krone fra statsbudsjettet, er en krone som går fra oss alle, sier han.

Les også: Museumsleder om nazistenes planer for utbygging av strømnettet: – Slående lik

Plan for utbygging av strømnett fra tysk propaganda bland
Plan for utbygging av strømnett fra tysk propaganda bland

Stor forskjell

Prisforskjellene på strøm i Norge har aldri vært større.

I nord slippes vann rett forbi turbinene, fordi det ikke lønner seg å produsere kraft.

I sør går vannmagasinene tomme, og det importeres dyr strøm fra andre land i Europa.

Til tross for at mannen i gata sørpå må betale dyrt for strømmen, fører det igjen til enorme overskudd for både de statlige og regionale kraftselskapene.

Dette blir igjen klingende mynt i kassa for kommunene som står på eiersiden.

Bare ikke i nord.

– I år går det bra, men 2022 kommer til å bli et vanskelig år og det er usikkert om vi kan utbetale utbytte til kommunene i 2023, sier administrerende direktør i Nordkraft Eirik Frantzen.

Enorme inntekter

Siden strømprisene kun ligger på noen få øre per kW/t fra Trøndelag og oppover, betyr det også at kraftselskapene i nord tjener en slikk og ingenting på strømsalget.

I Stavanger er saken en helt annen. I skrivende stund er spotprisen 530 øre/kWh i oljebyen.

Det tjener kraftselskapet Lyse enorme summer på, som er deleid av 14 kommuner på Vestlandet.

Les også: Taper penger på å selge strøm i halve Norge: – Vi har et alvorlig problem

Strømpriser 29.juni
Strømpriser 29.juni

Disse fikk utbetalt 650 millioner kroner i utbytte, etter årsresultatet på 2137 millioner etter skatt, fra 2021.

Stavanger kommune fikk 363 millioner kroner av dette utbyttet, men nå vil kommunen ha et møte med selskapet for å se om det er mulig å få enda mer penger.

– Det er snakk om å ta ut et ekstraordinært utbytte i år, i tilfelle Lyse viser til noen veldig gode resultater. Sånn at kommunene kan kompensere sine utgifter, og kanskje gi kompensasjon til de som sliter mest på grunn av høye strømpriser.

Dagny Sunnanå Hausken (Sp) er fungerende ordfører i Stavanger.

Dagny Sunnanå Hausken (Sp) er fungerende ordfører i Stavanger. Hun mener det er lurt å ha en utbyttepolitikk som er forutsigbar, men samtidig har de ekstraordinære utgifter som må tjenes inn.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Det sier fungerende ordfører i Stavanger, Dagny Sunnanå Hausken (Sp).

Kommunene har en avtale om at de skal få omtrent like mye i utbytte uansett om det er et godt eller dårlig år for kraftselskapet.

– Eiernes utbyttepolitikk har de siste årene vært at 60 prosent av utbyttet skal gå til eierne, mens 40 prosent skal bli igjen i selskapet, sier Atle Simonsen, kommunikasjonssjef for energi i Lyse.

Til sammenligning hadde Lyse-konsernet et årsresultat på kun 354 millioner fra 2020.

Nå vil kommunene altså se om de kan få et unntak.

– Det er jo lurt å ha en utbyttepolitikk som er forutsigbar, men det er klart at vi har ekstraordinære utgifter som vi må tjene inn, sier Hausken.

Narvik sliter

Nordkraft er også eid av mange kommuner i Nordland, blant annet kraftkommunen Narvik.

Fra 2021 fikk kommunen et utbytte på 27,54 millioner, som er kjærkomne midler til et anstrengt budsjett.

Men Nordkraft mener altså at det i beste fall er usikkert på om kommunene vil få noen penger til neste år.

Det bekymrer ordfører i Narvik, Rune Edvardsen (Ap).

– Vi vil få mindre penger å rutte med og mindre å investere for. Det er klart at det kommer til å bety ganske mye.

Les også: Kraftgigant om strømprisutjevning: – Skal det bare gjelde strøm, eller mat- og flypriser også?

Eirik Frantzen
Eirik Frantzen

Etter at Narvik slo seg sammen med Ballangen kommune og halve Tysfjord i 2020, har de fått flere områder som trenger tilskudd.

Denne endringen kan føre til at prosjekter må bli satt på vent.

– Vi har planlagt å investere i barnehager, skoler og sykehjem. Det kommer selvfølgelig til å bli knapphet på det, og det kan hende noen av prosjektene må vente. Dette kan få konsekvenser som blir merkbar for befolkningen.

Stor nedgang for kraftselskapene

Nordkraft kan altså ikke juble for store inntekter, i motsetning til sine konkurrenter sørover i landet.

Eirik Frantzen sier likevel at de ikke vil høre snakk om noe urettferdighet.

Aker i Narvik

Eirik Frantzen og Nordkraft tjener ikke mye penger på lav strømpris.

Foto: Petter Strøm / NRK

Han har tidligere uttalt at han skjemmes over inntektene til kraftgigantene.

– Det er et faktum at vi taper mye penger. Men vi velger ikke å tenke på dette som urettferdig på noen måte

– Hvor mye taper dere?

– Med vår egeneide produksjon betyr en forskjell på ett øre i strømpris rundt 10 millioner per år. 10 øre forskjell blir 100 millioner, og så videre.

– Så det blir en del?

– Vi håver ikke inn milliarder, nei. Men inntjeningen er urimelig som følge av et urimelig nivå på strøm sørpå. Jeg tenker ikke på urettferdighet eller misunnelse, jeg syns bare det er en ugrei situasjon for forbrukerne.