Museumsleder om nazistenes planer for utbygging av strømnettet: – Slående lik

Hvorvidt strømkabler fra Norge og ned til resten av Europa er positivt eller negativt, er noe som har blitt mye diskutert.

Men visste du at et strømnett hvor vi kobler oss tettere på resten av Europa ikke er noen ny idé?

William Hakvaag er museumsleder ved Lofoten Krigsminnemuseum i Svolvær. Han kom nylig over et nedstøvet propagandamagasin fra september 1941.

Bladet heter Signal og ble utgitt av det tyske forsvaret.

I bladet er det en artikkel som heter «Ny kraft for Europa».

– Den handler om hvordan man skal få strøm fra Skandinavia til Europa via kabler, sier Hakvaa til NRK.

Hakvaag mener illustrasjonsbildet og tyskernes planer er slående lik dagens europeiske strømnett.

– Denne strømfordelingsplanen er rimelig lik den vi ser i dag.

– Om du ikke ser likheter mellom det her og dagens strømnett må du se igjen.

Hakvaag ble selv målløs da han leste artikkelen.

Undervannskablene er ikke der, men ellers er det det samme, bemerker han.

– Her er den linjen som har reddet oss i nord fra de høye strømprisene, sier Hakvaa, mens han peker på en linje som viser til en planlagt utbygging av linjer mellom nord og sør i Norge:

Viktig for okkupasjonsmakten

Lars Thue er professor i historie ved BI. Han har skrevet mye om historien til norske kraftverk.

Ifølge professoren ville tyskerne, med riksmarskalk Hermann Göring i spissen, bruke norsk vannkraft til å produsere aluminium til Luftwaffes fly.

I tillegg var det et ønske om å eksportere strøm til Tyskland.

Han bekrefter at planene tyskerne benyttet under den siste verdenskrigen kan minne om dagens strømnett.

– Det var noen fantastiske planer for utbyggingen, forteller han.

– Det skulle bli et europeisk nett med betydelig eksport fra Norge.

– De tegningene som ble laget av tyskerne er et eksempel på et integrert europeisk nett hvor Tyskland skulle være et slags sentrum.

Men de første planene om norsk krafteksport startet tidligere.

Allerede i 1918 ble Norge invitert til København for å diskutere fremtidig strømeksport til Danmark.

Planen ble ikke realisert. Heller ikke ambisjonene om omfattende krafteksport til Tyskland tidlig på 1930-tallet.

Men under okkupasjonsårene ble utnyttingen av norsk vannkraft til fordel for tyske interesser sentralt i okkupasjonsmaktens økonomiske politikk.

Kunne blitt bygd ut ytterligere

Tyskerne hadde fokus på å bygge ut kraftverk fordi de trengte kraft til produksjon av aluminium. De overtok selvsagt all den aluminiumen som allerede ble produsert i Norge, forteller professoren.

– De gikk også i gang med flere store utbyggingsprosjekt, men av ulike grunner ble flere av disse anleggene bare påbegynt eller halvferdige fordi krigene ble slutt før de ble ferdigbygd.

Men Tysklands strømplaner for Norge fikk en brå slutt sammen med krigen selv.

Eller gjorde de det?

– Hvis tyskerne hadde vunnet krigen eller om den hadde vart lengre, kunne flere av disse kraftverkene vært bygd ut ytterligere.

– Utbyggingen av disse kraftverkene kan sammenlignes med Nord-Norgebanen i at begge ble avbrutt ved krigens slutt. I motsetning til Nord-Norgebanen ble kraftverkene bygd ut av nordmenn etter krigen, sier Thue.

Kraftverkene ble bygd ut på vegne av norske interesser etter krigen, istedenfor de tyske.

Viser lokale forhold

Kraftanalytiker Marius Holm Rennesund i Thema Consulting har også fått tatt en titt på kartet fra propagandamagasinet fra 1941.

Han tenker kartet museumslederen har funnet først og fremst viser at «lokale forhold rundt industri og kraftressurser ikke har endret seg mye over tid».

– De store industriregionene i Tyskland, som for eksempel Ruhr-området, har oppstått der energitilgangen er god, bemerker han.

– Ettersom energibehovet har økt har man tatt i bruk ressurser lenger unna og gradvis bygget ut infrastrukturen fra de områdene der det er gode forhold for kraftproduksjon til der det forbrukes mye energi, forteller Rennesund.