Kommuner på Østlandet ringer Bodø: – Vil vite hvordan vi får ut den syvende dosen

Hvor mye en vaksinatør klarer å få ut av et glass med koronavaksine, er ikke gitt.

Er en veldig nøye, klarer man å få ut syv doser per glass. Men det er vanskelig. Derfor må litt av vaksinen ofte kastes. Noe som vekker reaksjoner.

I Bodø henter de i snitt ut 6,7 doser. Det er et ganske bra tall.

Da NRK var til stede tirsdag, klarte vaksinatørene flere ganger å hente ut den syvende dosen. Vi fikk filmet to av dem:

Tallet har tydeligvis imponert kommuneleger rundt om. Etter at NRK omtalte saken, har Bodø kommune fått en del telefoner.

– Vi fått en del henvendelser fra Østlandet særlig, som vil diskutere hvordan vi gjør det og fortelle hvordan de gjør det, sier kommuneoverlege Tor Claudi til NRK.

Han forteller om flere som har tatt kontakt for å utveksle erfaringer.

Han mener det er viktig å få hentet ut så mye som mulig fra hvert glass.

– Trekker man opp seks og lar resten gå, kaster man 7500 vaksiner i uka i Norge, anslår Claudi.

Uenig med Pfizer

Selv om tallet er ganske bra i Bodø, må fremdeles en del vaksine kastes.

Det er anbefalingene fra produsenten som gjør at kommunene ikke har lov til å blande sammen rester fra to glass.

Hos legemiddelfirmaet Pfizer viser man til tre grunner: Fare for forurensning, sporbarhet og rett og slett mangel på dokumentasjon.

Den forklaringen holder ikke, mener Claudi. Han plukker fra Pfizers argumentasjon:

– Vi er veldig nøye med hygienen, så sjansen for forurensning er liten, innleder Claudi.

Når det gjelder sporbarhet må utgangspunktet være at man ikke blander ulike produksjonsnummer med hverandre.

– Vi får stort sett bare ett produksjonsnummer hver gang vi får vaksine, og fører opp produksjonsnummer på hver pasient.

– Er det en produksjon det er noe galt med, kan man spore tilbake til hvilken produksjon pasienten har fått vaksine fra. Jeg oppfatter ikke dette som et problem i det hele tatt.

– Strengt regelverk

Medisinsk direktør i Pfizer, Erik Hjelvin, sier anbefalingene baserer seg på et strengt europeisk regelverk som skal sikre kvalitet og sikkerhet.

– De aller fleste vaksiner har en tilsvarende tekst om at de ikke skal blandes, sier han.

På spørsmål om det ikke, gitt strenge rutiner for hygiene, tross alt er liten sjanse for forurensning svarer Hjelvin at så kan være tilfelle her i Norge.

– Det er ikke nødvendigvis gitt at det er tilsvarende bra alle steder. Derfor er dette gitt som en generell forholdsregel.

– Det kommer jo store parti med samme produksjonsnummer. Skulle ikke det tilsi at det ikke skulle være vanskelig å finne gode rutiner for sporing?

– Ikke nødvendigvis. For disse partiene deles jo opp i veldig små forsyninger ut til de enkelte vaksinasjonsstedene. Der kan man ikke være helt sikker på at alle vaksineglassene er fra samme produksjonsparti.

– Men hvis de er det, kan man ikke da blande?

– Nei, man kan ikke det, gitt det strenge regelverket.

Avviser økonomisk motiv

– Blir ikke dette veldig teoretiske problemer?

– Så lenge det er en absolutt mulighet for at slike ting kan skje, og dermed føre til dårligere sikkerhet for dem som skal motta vaksinen, så vil jeg ikke si det. Jeg vil si at dette er en trygg og god forholdsregel, sier Hjelvin.

Han påpeker også at hettegassene opprinnelig var godkjent for å hente ut fem vaksinedoser.

For ikke lenge siden sa det europeiske legemiddelverket at det var greit å hente ut seks doser.

– Siden man bruker litt forskjellig utstyr til å klargjøre og sette vaksinene, så må man beregne et visst dødsvolum som går bort.

– Noen vil kunne påstå at det ligger et økonomisk motiv bak her. Hva vil du si til dem?

– I situasjonen vi er til nå, skal vi være glade for absolutt alle vaksinedoser. Jeg kan ikke se at det skal være noen økonomiske motiver. Her heier alle vaksineprodusentene på hverandre.