Australsk selskap vil bruke 100 millioner på å bore i denne bakken

– Råna er et veldig spennende leteprosjekt.

Det sa toppsjefen for Kingsrose Mining, Fabian Baker da nyheten om selskapets store investering i Ballangen ble kjent.

Hvis alt går etter planen kan Ballangen igjen bli sentrum for et norsk gruveeventyr.

For selskapets geologer mener det finnes store, uoppdagede forekomster av nikkel, kobber og kobolt i området.

Mineraler som er viktig for det grønne skiftet.

Ta kobber, for eksempel.

75 prosent av alt kobber som utvinnes benyttes for transport av strøm på en eller annen måte. Og for å ta et eksempel fra Norges geologiske undersøkelse (NGU):

En elektrisk bil trenger tre ganger så mye kobber som en «vanlig» bil.

Kostbar kartlegging

Med et budsjett på 100 millioner kroner, ønsker Kingsroses norske datterselskap å kartlegge grunnen i Ballangen.

Da skal de bore seg langt dypere enn hva som tidligere er gjort. Analysen av gamle prøver og nye prøveboringer har gjort geologene optimistiske.

– Hvor dypt det er, vet vi ikke. Men der vi skal lete er godt under dagens nivå.

Det sier Isak Berntsen. Han har fått i oppgave å lede Kingsroses satsing i Norge.

En satsing som tar tid. Og ikke minst er kostbar.

– Vi vil bruke minimum tre år. Kanskje tar det fem til seks år for å lage modellen vi trenger for å finne omfanget. Først da kan man beregne verdien, og beregne om det er drivverdig eller ikke.

Da kan man beregne hvor mange tonn det er, og da vet man verdien. Så må man trekke fra budsjetterte driftskostnader og oppstartskostnader. Først da vet man om det er drivverdig, eller ikke.

– Det er en plass mellom 6 og 20 geologer som skal jobber i årevis med dette. Det koster penger, og vi er bare i oppstartsfasen.

Kan bli lukrativt

Forrige gang det var drift i gruvene i Ballangen var på begynnelsen av 2000-tallet. Da selskapet Nikkel og Olivin sto for utvinningen. Men da råvareprisene ble for dårlige, valgte selskapet å legge inn årene.

Men slik situasjonen i verden er nå, kan et stort nok funn være svært lukrativt.

Ifølge NGU har behovet for nikkel, kobber og kobolt økt betydelig de siste årene, og ekspertene forventer at etterspørselen kommer til å øke kraftig i framtida.

Men det er ikke bare i Norge det gjøres viktige funn.

For ei drøy uke siden slo svenske LKAB fast at de hadde gjort Europas største funn av sjeldne jordmetaller. Energi- og næringsminister Ebba Bush var på plass og omtalte funnet som ei gullgruve.

– Norske forekomster heies ikke fram

Bård Ludvig Thorheim (H) mener norske myndigheter burde vært like frampå som svenskene og hyllet satsingen i Ballangen.

– Jeg reagerer på at LKABs lansering ble en verdensnyhet med hjelp av svenske myndigheter. Mens norske myndigheter sitter helt stille når det gjøres ei stor kartlegging i Ballangen. Norske forekomster og muligheter heies ikke fram av regjeringen, sier han, og fortsetter:

– Geologien er relativt lik på svensk, norsk og finsk side. Og det finnes mange forekomster i Nord-Norge også. Men vi har ikke klart å nyttiggjøre oss av det, og det er ikke rart når man ser at myndighetene ikke registrer dette.

Isak Berntsen i Kingsrose Norge skryter derimot av lokale myndigheter.

– Jeg syns Narvik kommune har vært frampå. Men nå er mineralloven til behandling, og regjeringa og statsråden har tatt til orde for at vi må bli flinkere til å se på mulighetene som er i Norge. Det er greit at vi har olje, gass og fisk i havet. Men vi har også mye fjell i landet som inneholder enorme ressurser som det ikke har vært gjort så mye med.

Mener mineraler er avgjørende

Statssekretær Anne Marit Bjørnflaten (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet avviser at regjeringen er for passiv.

– Regjeringen har høye ambisjoner for mineralnæringen i Norge, og vi jobber nå med en ny mineralstrategi som skal ta norsk mineralnæring i en mer fremtidsrettet retning.

Hun viser til at de er i godt i gang med å samle innspill fra båre næringen selv og interesseorganisasjoner.

– Mineralstrategien kommer i løpet av våren, så denne regjeringen holder høyt tempo på mineralfeltet. Jeg deler med andre ord ikke Thorheims oppfatning av at denne regjeringen er for passiv når det gjelder mineralvirksomhet i Norge. Men jeg er helt enig i at utviklingen av mineralprosjekter her til lands har tatt for lang tid, og kan ikke si det ble stort bedre under åtte år med forrige regjering.

Siden Nærings- og fiskeridepartementet er klageinstans for blant annet vedtak om rettigheter til undersøkelser og konsesjoner, svarer Bjørnflaten generelt.

– Mineraler er avgjørende for det grønne skiftet og verden har et stort behov for kritiske råvarer. Derfor er det viktig å stimulere til utvikling av prosjekter som kartlegger mineraler i Norge, særlig kritiske råvarer, samtidig som vi tar hensyn til miljøet og samiske interesser. Dette er et av verktøyene vi varslet i hurtigsporet for mineralvirksomghet like før jul.