Mannskapsmangel på fergene: Joakim valgte heller å jobbe på fraktebåt

Joakim Albertsen var i en kort periode ansatt i Torghatten Nord.

Men han valgte seg heller en karriere på fraktebåt i stedet for å jobbe på ferge.

– Det var fordi lønna og arbeidstidene var mye dårligere enn på fraktebåter og andre båter.

For mens det bygges brønnbåter på løpende bånd, med fasiliteter på høyde med moderne cruiseskip, er mange av fergene gamle og i dårlig stand.

– Hvorfor skal man være på en ferge der man tjener lite – gjerne en ferge som er fra 70-tallet?

Derfor ser han ikke for seg en retur til et fergerederi i fremtiden.

– Nei. Da må det i så fall bli de samme vilkårene som på annen kystfart. På andre båter får man betalt reise til og fra jobb, og betalt hviletid.

Over 200 innstillinger i juli

NRK fortalte onsdag om Nord-Norges mest trafikkerte fergesamband som bare i juli hadde 82 innstilte avganger.

Men det er ikke bare på strekningen mellom Bognes og Lødingen at mannskapsmangelen kommer til syne.

På sambandet Bognes – Skarberget har det i juli vært 34 innstilte avganger på grunn av for lite folk.

Og på Drag – Kjøpsvik er tallet enda høyere. 69 avganger har blitt innstilt som følge av mannskapsmangel.

Tar man med innstillingene som skyldes tekniske feil, er det totale tallet for de tre sambandene over 200.

Administrerende direktør i Torghatten Nord, Torkild Torkildsen, uttalte til NRK onsdag at det i år har vært ekstremt vanskelig å få tak i sjøfolk.

– Mye av det vi plages med nå er de typiske turistsambandene, der det er et stort trykk om sommeren.

Årsaken er at det er mange som vil ansette de samme folkene, ifølge Torkildsen.

I dag, torsdag morgen, er to avganger innstilt på sambandet Lødingen – Bognes, noe som ifølge rederiet skyldes tekniske problemer.

Tror havbruksnæringen vinner sjøfolkene

Tor Husjord i Maritimt Forum tror det er havbruksnæringen som blir vinneren av sjøfolk i tiden fremover.

Bransjen spådd en enorm vekst i årene som kommer.

De siste 18 årene har brønnbåtbransjen hatt en årlig vekst på 27 prosent. Og innen neste år skal ytterligere 20 båter leveres.

– Det er markedskreftene som rår. Havbruksnæringen har god likviditet og er dyktige på rekruttering. De vil kanskje bli vinneren av sjøfolk fremover. Det er penger som teller for de som er ansatt.

Sammen med Menon Economics har de gjort en analyse som viser at rundt 6500 sjøfolk jobber i havbruksnæringen. Det utgjør cirka én tredjedel av alle sjøfolk.

– Det er cirka én tredjedel. Vi vet også at brorparten av havbruksveksten skjer i Nord-Norge, sier Husjord.

Han mener at det nå må legges en god plan for hvordan man skal rekruttere flere sjøfolk inn i bransjen, både på kort og lang sikt.

– Den viljen må også fergerederiene vise, for det koster penger å rekruttere. Ellers får man flere tilfeller der man står på et fergeleie og får beskjed om at det er stopp på grunn av mannskapsmangel.

– Det er nesten en katastrofe at man må oppleve det, sier Husjord.

Noen må ta regningen

Johnny Hansen er leder i Norsk Sjømannsforbund. Han beskriver situasjonen for de som reiser med ferge som «forferdelig».

– Samtidig tror jeg ikke rederiene har planlagt dette. Det er en vanskelig situasjon for rederiene også når det er et sånt press på arbeidsmarkedet.

Sommeren er høytid for fergereisende. Samtidig skal man avvikle ferie for sjøfolkene som er ansatt. I tillegg kan det oppstå akutt fravær.

– Så innenfor de anbudskriteriene som er, bør det tas høyde for sykdom.

I tillegg er det dyrt for rederiene å ha folk i beredskap.

– Da må noen ta den regningen, enten det offentlige eller passasjerene.