NRK Meny
Normal

Innrømmer manglende kunnskap om «pøbelgran»

Mens utenlandsk gran ødelegger naturen i Norge, krangler forskerne og myndighetene om hvem som har skylden.

Pøbelgran

ØRKEN: Naturvernere frykter «Pøbelgran» vil gi økologisk ørken i Norge. WWF og Naturvernforbundet mener Artsdatabanken har for lite kunnskap om fremmede naturtyper, mens Artsdatabanken skylder på regjeringen.

Foto: WWF

Utbredelsen til lutz- og sitkagran

UTBREDT LANGS KYSTEN: Kommuner i Norge hvor sitkagran og lutzgran er plantet. Samlet utgjør arealet med sitkagran og lutzgran i Norge ca. 550 km2. Kart: Skog og landskap (via Artsdatabanken).

Foto: Artsdatabanken

– Jeg deler synet om at vi må få på plass mer kunnskap om fremmede arter, sier direktør Ivar Myklebust hos Artsdatabanken til NRK.

NRK fortalte søndag om såkalt «pøbelgran», som naturvernere frykter vil gi økologisk katastrofe. «Pøbelgran» er et samlebegrep for gran som er plantet utenfor sitt naturlige utbredelsesområde i Norge.

Mens myndighetene gir tilskudd til å fjerne treslag som truer den norske naturen, gir Fylkesmennene tillatelse til å plante mer. Dette er et paradoks, mener Naturvernforbundet, som retter kritikk mot Artsdatabanken for å mangle kunnskap til å foreta korrekte risikovurderinger.

– Når det gjelder fremmede arter er vår jobb å gjøre vurderinger av hvilken risiko de utgjør for norsk natur, forklarer Myklebust.

For å gjøre det legges naturtypene i ulike kategorier basert på hvor stor risiko de utgjør for miljøet. Totalt er 1180 fremmede arter vurdert og plassert i ulike kategorier.

Myklebust forklarer at vurderingene er utført av eksperter som er oppnevnt av Artsdatabanken, og med bakgrunn i den kunnskapen som finnes fra før.

– Artene med høy eller svært høy økologisk risiko, havner på vår svarteliste. Denne lista brukes av de som driver forvaltning i Norge, sier han.

– Vurderingene er gjort på et begrenset kunnskapsgrunnlag

WWF kritiserer Fylkesmennene på den ene siden for å følge Artsdatabanken blindt, og Artsdatabanken på den andre siden for å ikke basere vurderingene på god nok dokumentasjon.

De viser blant annet til det såkalte «føre-var»-prinsippet i Naturmangfoldloven.

Ivar Myklebust, direktør hos Artsdatabanken

PÅ GRENSEN: Direktør Ivar Myklebust i Artsdatabanken forteller at lutzgran ligger helt på grensen til å komme i en høyere risikokategori.

Foto: Artsdatabanken / Pressefoto

Myklebust innrømmer at kunnskapen om enkelte arter er mangelfull.

– Dataene vi har per i dag er basert på den kunnskapen som var tilgjengelig da vurderingene ble gjort for tre år siden. Vi har vært veldig åpne på at deler av vurderingene er basert på et begrenset kunnskapsgrunnlag, og at det må investeres i bedre kunnskap for en lang rekke arter for å få sikrere risikovurderinger.

Det betyr altså at den utenlandske «lutzgrana» kan være plassert i feil kategori. I dag må grunneiere søke om å få plante utenlandske grantyper, noe som sjeldent er noe problem fordi Artsdatabanken har lagt den i kategorien for «lav risiko».

Direktøren i Artsdatabanken forteller at lutzgran ligger helt på grensen til å komme i en høyere risikokategori.

– Med et nytt kunnskapsgrunnlag som dokumenterer sterkere spredning enn tidligere antatt kan den bli vurdert til å utgjøre en større økologisk risiko for miljøet. Dette blir det opp til ekspertene som skal revidere risikovurderingene å vurdere, sier Myklebust.

Lutzgran er en nær slektning av en annen grantype som det finnes mye av langs kysten av Norge. Sitkagran ligger på «svartelista» på grunn av lang forventet levetid, et stort spredningspotensial og at den medfører tilstandsendringer i kystlynghei, som er en truet naturtype.

– Basert på eksisterende kunnskap om lutzgran når vurderingene ble foretatt har denne grantypen en langt mer begrenset spredningsevne enn sitkagran. Samtidig foreligger det langt mindre dokumentasjon på lutz enn sitka, sier direktøren i Artsdatabanken.

Etterlyser handling fra myndighetene

Myklebust mener det nå er myndighetene som må ta grep for å sørge for at kunnskapsgrunnlaget blir bedre.

– I denne saken er det viktig at det blir gjort flere undersøkelser. Den ballen vil jeg gjerne spille videre til ansvarlige myndigheter. Det er oppsiktsvekkende hvor lite det investeres i produksjon av ny kunnskap om fremmede treslag, fastslår Myklebust.

Han mener denne saken er viktig for både næring, forvaltning og naturvern.

– Det er viktig for oss at myndighetene går inn og får på plass mer vitenskapelig dokumentasjon, fordi det er på det grunnlaget våre vurderinger gjøres, avslutter han.

(artikkelen fortsetter under)

Granplantefelt i Etne

ETTERLYSER HANDLING: – Det er viktig for oss at myndighetene går inn og får på plass mer vitenskapelig dokumentasjon, sier Ivar Myklebust.

Foto: WWF

– Er opptatt av å ha et godt faglig fundament

NRK har forsøkt å få et intervju med Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) om denne saken, uten å lykkes.

Politisk rådgiver Jens Frølich Holte (H) i Klima- og miljødepartementet forteller imidlertid at de er opptatte av at det skal være et «føre-var»-prinsipp.

Jens Frølich Holte

MÅ TA HENSYN TIL NY KUNNSKAP: – Dette er nye problemstillinger som har dukket opp og som vi må se nærmere på, sier politisk rådgiver Jens Frølich Holte (H) i Klima- og miljødepartementet.

Foto: Bjørn Stuedal

– Vi skal være varsomme med å plante fremmede treslag i norsk natur. Det er en balansegang mellom å ha skognæring og det å ha mangfold i naturen, sier han.

Holte mener det er viktig å ta vare på naturmangfoldet i landet.

– Det er sårbare økosystemer langs kysten som vi må ta vare på ved å plante de riktige treslagene.

– Har vi nok kunnskap når det gjelder å plante de riktige treslagene?

– Dette er en diskusjon for biologer snarere enn for politikere. Vi er opptatte av å ha et faglig fundament for politikken vår. Ny kunnskap skal vi ta hensyn til, spesielt når det gjelder Artsdatabanken.

– Hva tenker du da når Artsdatabanken sier at de mangler kunnskap?

– At det foreslås mer kunnskap er noe som vi må se nærmere på. Utenlandske treslag er et voksende problem. Dette er nye problemstillinger som har dukket opp og som vi må se nærmere på.

Du viser til et «føre-var»-prinsipp. Hva tenker du om det når Artsdatabanken sier at det mangler kunnskap om lutzgran?

– Det viser hvor viktig det er at vi bidrar til at Artsdatabanken får oppdatert kunnskap. Vi har mye kunnskap allerede, men vi kan alltids bli bedre.

– Bevilger mye

På spørsmål om regjeringen bevilger nok midler til å få denne kunnskapen, sier Holte at de bevilger mye.

– Så har Miljødirektoratet gitt avslag på planting av sitkagran på Vestlandet ganske nylig. Så dette er en problemstilling som myndighetene følger ganske tett. Det er ikke fritt frem å plante utenlandske treslag.

– Men Miljødirektoratets gjennomgang viser at nesten alle søknader om planting av utenlandske har fått helt eller delvis tillatelse de siste årene?

– Fylkesmennene gjør en konkret vurdering av hver enkelt nye utplantning. Hvis de på sitt faglige grunnlag vurderer det slik at det er liten fare for spredning og at det er greit at det plantes på det aktuelle stedet, så er det en rett vurdering. Så kan det selvsagt påklages hvis man er uenig i den vurderingen som er gjort.

Pøbelgran kan gi økologisk katastrofe

EN DISKUSJON FOR BIOLOGER: – Dette er en diskusjon for biologer snarere enn for politikere, sier Jens Frølich Holte (H) i Klima- og miljødepartementet.

Foto: WWF