Det er Miljødirektoratet som har laget en oppsummering etter at det kom nye reguleringer i 2012. Målet med de nye forskriftene var å hindre utplanting av fremmede tresorter som får uheldige konsekvenser for naturen.
Øustein Folden sit i skogutvalget i Norges Naturvernforbund.
Ellen Hambro er direktør i Miljødirektoratet.
– Tallene viser at utenlandske treslag fortsatt blir tillatt plantet. Etter forskriften bør det ikke plantes på områder der utplantingen kan gi uheldige følger for det biologiske mangfoldet, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
- Les også:
– Må stramme inn
Naturvernforbundet er bekymret. De mener at store skogsområder blir plantet med trær som ikke hører hjemme i naturen, uten at man vet nok om spredningsfaren.
– Vi har hadde et behov for innstramming på dette området. Denne innstrammingen har vi dessverre ikke fått, sier Øysten Folden i Naturvernforbundet.
- Les også:
- Les også:
– Bygger på foreldet kunnskap
Øysten Folden sitter i Skogutvalget i Naturvernforbundet på nasjonalt plan, og har studert de fleste søknadene.
– De som har fått ja på søknadene har fått ja fordi spredningsfaren er vurdert som liten. Men dette bygger på gammel forsking. Vi ser nå at fremmede treslag sprer seg og forandrer naturen. Dette kan også ha med klimaforandringer å gjøre. Men flere treslag er så nye at de ikke har rukket å starte spredningen for fullt ennå, sier Folden.
- Les også:
- Les også:
Juletrær
De aller fleste søknadene om å plante utenlandske trær gjelder juletreproduksjon. De fleste av disse utplantingene er regnet for å ha lav økologisk risiko. Som regel hugge disse trærne før de rekker å formere seg.
– Her er det kun Koreagranen som får kongler før den hugges. Men frem i tid ser vi et problem ved at noen av dem som tar over juletrefelt etter arv lar juletrefeltene bli stående. Her blir det nå et krav om nedhugging etter 15 år, sier Folden.
- Les også:
– Bør ikke inn i norsk natur
52 av søknadene gjelder utplanting til tradisjonelle skogbruksforbmål. Og skogeierne er særlig interesserte i utplanting av sitkagran. Her har landets fylkesmenn gitt 14 tillatelser, to er delvis innvilget og to er avslått.
– Dette betyr at det plantes ut trær som ikke burde ha vært i norsk natur. Det vil helt sikkert få følger. Ingen aner konsekvensene, sier Folden til NRK.
- Les også:
- Les også:
– For raske konklusjoner
Øystein Folden mener å kunne dokumentere at fremmede treslag sprer seg ukontrollert i stadig økende omfang i norsk natur. Det ble laget en rapport om dette i 1999. Men situasjonen har endret seg, sier han.
– Mye av den spredningen vi ser har skjedd etter 1999. Og tillatelsene som blir gitt nå, skjer ofte etter for raske konklusjoner, sier han.
Mange klagesaker
Det siste året er det lagt inn en rekke klagesaker til Miljødirektoratet. I noen av sakene er søkerne bedt om å gjøre nærmere rede for hvilke konsekvenser utplanting kan få i forhold til den naturtypen som er på stedet.
- Utplanting av vrifuru i Surnadal
- Utplanting av sitkagran og sibirlerk i Troms
- Utplanting av lutzgran i Nordland
- Utplanting av sitkagran i Nord-Trøndelag
- Utplanting av sitkagran i Rogaland
– Flere av disse søknadene reiser problemstillinger som viser at det nå trengs en gjennomgang av forskriftene og praktiseringen, sier Folden.
Ny gjennomgang
Og Miljødirektoratet varsler nå en gjennomgang av forskriftene rundt utplanting av fremmede arter i norsk skog. Prosessen settes i gang til høsten.
– Ettersom forskriften er forholdsvis ny, ønsker Miljødirektoratet å se nærmere på erfaringene med den så langt, sier Ellen Hambro.
Øystein Folden sier at spredning av fremmede plantearter endrer norsk natur. Han ser på dette som skadelig.
– Vi ser at landskapet endrer seg som følge av dette. Vi får en annen natur enn det vi hadde. Kunnskapen som brukes til å håndheve dette er foreldet. Noen treslag er så nye i norsk natur at vi heller ikke kjenner alle konsekvensene, sier Folden.
