Innafor-programlederen fikk beskjed om å dempe språkbruken

Vilde Bratland Erikstad banner som nordlendinger flest – også på tv. Noen ganger kanskje litt for mye?

– Jeg har ikke fått noen kommentarer på språkbruken min fra seere, men en liten beskjed fra prosjektlederen om å dempe det litt, forteller programlederen fra Lødingen i Nordland.

– Selv om jeg tenker at banning er en kunstform, blir jeg også blir flau av nordlendinger som ramser opp gloser uten mening, for å tøffe seg. Jeg tar tilbakemeldingene til meg, selv om det faller naturlig for meg ordlegge meg slik. Men i Nordland ser man ikke alltid negativt på det, men jeg forstår at det noen ganger kan bli misforstått.

Klager på språkbruk i ny NRK-serie

Flere ganger har nordmenn opplevd et variert språkbruk gjennom norske tv-kanaler. NRK-serien «Sjette gir» er intet unntak.

I onsdagens episode møtte vi fire ungdommer fra Nord-Norge som på hver sin måte beskrev følelser og inntrykk på kamera i ganske saftige vendinger.

Se bare her:

Etter at andre episode gikk på TV onsdag kveld har det blitt sendt inn flere klager til publikumsservice på språkbruken. Her er noen av disse:

– Bannskapen kan oppleves sterkt

«Sjette gir» er en realityserie med unge deltakere produksjonen har valgt ut til å være med i en bilkonkurranse. Det er fem regionale programmer hvor vinneren i hver episode går videre til en finaleepisode.

– Det er viktig for oss å få representanter fra bilmiljø i hele Norge, og spesielt Nord-Norge, siden vi har flere episoder sørfra. Konkurranser gir selvsagt et høyt adrenalinnivå og deltakerne er spente og nervøse, forteller prosjektleder Hilde Håbjørg.

Håbjørg forteller videre at variasjoner i språk og språkbruk er en del av norsk kultur og de regionale forskjellene som landet vårt byr på.

– Bannskapen i episoden fra Lofoten sies med glimt i øyet, men kan oppleves sterkt for dem som ikke er vant til å høre språket brukt på en slik måte.

• Les også: J**la gode nyheter

– Vil ikke være språkpoliti

Programsjef for fakta og fordypning i NRK, Ida Kvissel, sier at hun skjønner om enkelte reagerer på språkbruken i programmet nordfra.

– Vi ønsker i liten grad å redigere norsk virkelighet og være språkpoliti. Deltakerne i onsdagens episode er flotte ungdommer, full av sjarm, men med språkbruk som føles fremmed for enkelte.

Strenge rammer for bannskap

Julie Brodtkorb, leder for Kringkastingsrådet, forteller at rådet registrerer jevnlig klager på språkbruk i NRK, deriblant klager på banning.

– Dette utgjør ikke en stor del av henvendelsene til rådet, det dreier seg kanskje om en håndfull hver måned. Mitt inntrykk er at de fleste klagene går på medvirkende, og ikke på NRK-ansatte.

Flertallet i Kringkastingsrådet mente at språkbruken i serien «Skårungen» var innenfor akseptable rammer, ettersom det var snakk om medvirkende som hadde en frodig språkbruk og at NRK vanskelig kan redigere bort folks språkbruk og dermed en del av deres naturlige væremåte og personlighet.

Samtidig har rådet blitt orientert om NRKs språkregler som setter strenge rammer for bannskap hos programledere.

– Mer banning nå enn før

Ingvild Bryn, som fram til nyttår fungerte som språksjef i NRK, sier det nok er mer banning nå enn før.

– NRK får mange klager på banning, men ofte blander publikum det som blir sagt av programledere og det som blir sagt av intervjuobjektene. NRK har egne banneregler, og der står det at vi skal unngå banning dersom det ikke er en god redaksjonell grunn til å bruke et banneord.