molly pettit portrett
Foto: Thomas Høstad / NRK

Da Molly møtte veggen

Molly Pettit levde ut sin egen fantasi. Så smalt det. I 217 kilometer i timen.

3–2–1. Et brølende motorkor hamret mot trommehinnene til de flere tusen menneskene i Århus sentrum.

De hadde trukket dit denne maidagen i 2015. I de støvete gatene skulle de få nærkontakt med adrenalin i sin reneste form.

I den asfalterte manesjen var 30 år gamle Molly Pettit og hennes røde muskelbunt med 500 hestekrefter.

Det var akkurat dette hun hadde fantasert om da hun var yngre.

Bortsett fra én ting.

Mustangen hennes, den Amcar-sponsede racerbilen, lystret ikke.

Hun presset bremsepedalen helt i bånn. Det var ingen motstand i klossen. Og ingen reaksjon hos racerbilen.

Molly lukket øynene. Og ventet.

Britisk-norske Molly Pettit brukte mye av ungdomstiden i Stavanger på å drømme om å rulle mot lysrekka over startstreken til knitringen av gummi mot asfalt. Om å kjenne blodet bruse i sekundene før lampene brått slukket og tyngdekraften endelig presset den allerede klamme ryggtavla mot setet. I fantasien var det hun som først suste inn til mål.

Med en bror som reiste jorda rundt som klimaaktivist og en far som klatret Europas høyeste fjell og seilte over Atlanterhavet, tror hun selv at behovet for adrenalinkick ligger nedfelt i genene.

Men for familien var bilbanen en like fremmed arena som råning var et fjernt fenomen.

Molly Pettit og faren

At familiens yngste skulle trekkes mot muskelbiler, hadde verken Mollys søsken, mor eller far sett for seg.

Foto: Privat

Lengselen etter et trygt miljø å henge i, en vennegjeng, førte tenåringen Molly inn i de bilfrelstes univers. Hos rånerne. Molly er den første til å innrømme hvor stas det var å bli hentet av en to år eldre kar med nypolert bil og ferskt sertifikat.

For uinnvidde bruker hun muligens et overraskende adjektiv for å beskrive rånemiljøet. «Hyggelig».

Råning var langt mer enn kappede fjærer, wunderbaum og Volvo 240. Molly hadde strevd for å bli del av «den kule jentegjengen». Rånemiljøet var dominert av gutter som ifølge henne verken brydde seg om hierarki eller intriger. Kjærligheten for bil, kombinert med behovet for adrenalinkick, var grunnen til at hun fant veien til racerbilbanen.

Stavanger begynte å kjede 20 år gamle Molly. Hun pakket sin Nissan 200 sx med klær og toalettsaker for en spontan Oslo-sommer.

Sommeren 2005 varte til jul. Jul til påske. Påske til atter en sommer.

Molly Pettit i sin Nissan 200 sx

14 år etter at dette bildet ble tatt, har Molly Pettit fortsatt ikke flyttet fra Østlandet.

Foto: Privat

Tiden går fort når en trives, oppdaget Molly. I en vaskehall på Skedsmo tjente hun penger på å polere biler – og elsket det. Målet var å fortsette og jobbe med bil. Men hun ville ha høyere tempo enn hun fikk i vaskehallen. Hun begynte på et kostbart bilprosjekt, som senere skulle vise seg å være avgjørende for fremtiden hennes.

Alle jobbene til Molly har hatt samme fellesnevner: bil. Nå er hun aktuell som programleder i NRKs nye bilprogram «Sjette gir» sammen med Torfinn Borkhus.

Ikke mange vet at hun kunne ha vært programleder i Top Gear i stedet.

Da et av verdens mest populære TV-show jaktet nye programledere i 2015, het én av kandidatene Molly Pettit. Av 6.000 søkere sto hun igjen som topp fem.

Siste audition gikk elendig, ifølge Molly. Hun nådde ikke opp. Men erfaringen bidro til at hun turte å takke ja til å bli reporter for World Rally Championship. Hun har vært overalt for å dekke rally. Mexico, Frankrike, Canada, Australia. Jobben hennes går blant annet ut på å rapportere direkte for hundretusener av mennesker – som følger med fra skjermer spredt over hele kloden.

Fantasien om en gang å kunne hevde seg på racerbilbanen var grunnen til at Molly startet det dyre bilprosjektet og brukte alle sparepengene på å bygge et leketøy laget for fart.

Å svi av 500.000 kroner kjentes ikke vondt. Det er mye penger, men mange bruker langt mer på å bygge bil. Verre syntes Molly det var å bruke ufattelig mye tid på mekking. Tanken på hva hun hadde i vente førte til at hun etter fire år klarte å skru seg ut av garasjen – og frem til startstreken.

Lysrekka glødet rødt over den da 25 år gamle Molly. Snart skulle de slukke, slik at hestekreftene kunne slippes løs i vilt trav.

Etter debuten i 2009 klarte den selvlærte racerbilsjåføren å hevde seg i den skandinaviske toppserien. Hun konkurrerte med noen av de beste. Så ble det bråstopp.

Det skjedde på et millisekund. Først et øredøvende smell. Deretter lyden av glassfiber som ble smadret.

Noen bøyde seg, i ren refleks, og gjemte ansiktet i hendene. Barn gråt. Foreldre trykket de små inntil seg for å skåne dem fra synet av bilvraket med en ung kvinne i førersetet.

Molly åpnet øynene og så røyk stige sakte opp fra panseret. Stillhet. Hun levde. Skulle hun våge å se ned?

Var beina dekket av blod? Var de knust i sammenstøtet med betongveggen?

Kroppen hang sammen, ikke et eneste brudd.

Likevel representerte krasjen et vendepunkt i karrieren som racerbilsjåfør.

Skulle dette bli et endelig bråstopp?

(Foto: Henrik Sørensen)

I ukene som fulgte snakket folk i miljøet. «Hun må være gæren», mente enkelte. «Hvordan kunne hun gjøre noe så uforsvarlig?»

I 217 kilometer i timen hadde Molly krasjet inn i bakenden på en motstander, før hun braket rett inn i betongveggen som skilte bilbanen fra publikum.

Det tok to uker før rapporten etter krasjen var klar. Den viste feil i bremsesylinderen – det var derfor det ikke var motstand i bremsepedalen. Molly følte seg frikjent, men noe holdt henne fortsatt fanget.

Hun så seg selv kvestet i sin egen bil.

Bildene kunne dukke opp under lufteturen med hunden i skogen, eller i senga på kvelden.

Rundt henne snakket alle om hvor heldig hun hadde vært. I en periode skulle Molly Pettit ønske at hun hadde brukket beina, slik at hun hadde en grunn til å være nede.

Skaden satt i hodet – og suget etter adrenalinkick satt igjen i betongveggen i Århus.

Hva gjør du når det du alltid har ønsket deg plutselig er det du frykter mest?

For Molly var svaret enkelt. Hun måtte komme seg opp på hesten igjen. Selv om kroppen strittet imot, kunne hun ikke la møtet med betongen definere henne som racerbilsjåfør – eller markere slutten på karrieren.

Såpass skyldte hun fansen, og seg selv, enda så ubehagelig det var. Hun måtte tvinge seg selv til å iføre seg kjøredressen og spenne fast sekspunktselen. Usikkerheten på hvor lenge hun skulle klare å leve av fart var alltid med henne på banen.

Molly Pettit holdt ut i to år, før hun innså at det var på tide med en pause. Da hun avsluttet sitt siste løp i Danish Supertouring, en av racingklassene i Danmark, var det ikke bare pallplass og pokal som fikk henne til å smile.

Nå visste hun at full fart ikke er eneste vei til adrenalinkick. Også kameralampas blendende lys kan få blodet til å bruse.

Torfinn Borkhus og Molly Pettit

Torfinn Borkhus og Molly Pettit er programledere i Sjette gir som går onsdager på NRK1. I og rundt et nedlagt industribygg på Tofte møtes fire med lidenskap for bil. De skal utsette seg og bilen for tøffe konkurranser og møtes i et avgjørende billøp på isbane i Sigdal.