Billigdisken, søppeldynga og Japan – her ender det norske hvalkjøttet

Av drøyt 533 tonn hvalfangst i 2020 ble 164 tonn solgt til butikkene. Resten ender blant annet opp på søppeldynga og i Japan.

Hvalkjøtt

Hvalkjøtt selges som frossenvare hos flere butikker. Tidvis senkes kiloprisen langt under minsteprisen for hvalkjøtt.

Foto: NRK-tipser

Torsdag morgen omtalte NRK at Norge i 2021 har skutt mer hval enn på fem år. Totalt ble 575 dyr skutt, noe som tilsvarer snaut 600 tonn hvalkjøtt.

Av dette blir omtrent en tredjedel solgt til norske butikker.

Men hva skjer egentlig med resten av kjøttet?

Mye forskjellig – svarer aktørene i bransjen.

Et lite nåløye

Lofothval er en av fem hvalkjøttaktører i Norge. De står for en stor andel av kjøttet i de norske butikkene. Geir Magne Haukås, salgs- og markedssjef tror markedet i Norge har stort potensial.

– Jeg opplever at folk ønsker mer hval. De ønsker en styrking av denne fantastiske råvaren i butikken, sa han til NRK.

I 2020 ble det solgt 164 tonn hvalkjøtt til butikkene i Norge. Til Japan ble det solgt langt mer; 220 tonn.

Hvalkjøtt

Hvalkjøtt og hvalkjøttdeig koster i underkant og like over 100 kroner kiloet. Det er med andre ord sammenlignbart med kjøttdeig. NRK har sett eksempler på at prisen blir presset langt lavere – helt ned i 10 kroner for 400 gram hvalkjøttdeig.

Foto: NRK-tipser / NRK

Og det på tross av at det bare er en norsk aktør som selger til Japan.

Nåløyet er nemlig svært trangt. Japanerne krever rask frysning av kjøttet – og stiller svært strenge kvalitetskrav. I dag er det kun Myklebust Hvalprodukter som eksporterer – og alt skjer fra deres båt Cato.

– Vi eksporterer et par hundre tonn i året. Det ligger mye arbeid tilbake i tid for å få dette i system. Nå har vi drevet med det i så mange år at det er innarbeidet gode rutiner på dette, sier Dag Myklebust til NRK. Han er skipper og styreleder i bedriften.

Med 220 tonn til Japan og 164 tonn til norske butikker gjenstår det fortsatt 149 tonn hvalkjøtt. Hva skjer med dette kjøttet?

Dyrefor og søppel

Gunnar Klo AS er en liten aktør innenfor hvalkjøtt. I fjor kjøpte de omtrent 20 tonn fra hvalfangere som ble distribuert hovedsakelig lokalt. De solgte omtrent 90 prosent lokalt over disk.

– I tillegg går noe til hotell, restauranter og storhusholdning, sier Arne E. Karlsen, daglig leder i Gunnar Klo AS til NRK.

Han presiserer at de kjøper kjøttet fra hvalfangerne – noe som medfører at de kan bruke det aller meste.

– Vi har ambisjoner om å ta vare på og bruke alt. Tilnærmet alt kan brukes til menneskeføde. Er det ikke egnet for menneskeføde så kan det brukes til noe annet. Eksempelvis til dyrefor.

billig kjøttdeig

SJEKK PRISEN: Et raskt søk på internett viser at det ofte er salg på hvalkjøttdeig og hvalkjøtt. Her koster det 25 kroner for et kilo hvalkjøttdeig.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

En annen mindre aktør er Hopen Fisk AS. Daglig leder Ernst Iseli sier de distribuerte ca. 50 tonn i 2020. Også de selger det meste av kjøttet lokalt.

Men av totalen på 50 tonn blir omtrent 30 prosent til avskjær.

Dette er vanskelig å få brukt til noe konstruktivt.

– Noe har vi tidligere gitt til hundeeiere, men det blir ikke det store volumet. Derfor betaler vi for å få det kastet.

– Hva tenker du om at du ikke får brukt dette til noe?

– Det er synd, men slik er det. Vi skulle gjerne brukt det til noe.

Hvalfangstskuta Reinebuen slakter vågehval de har fanget.

Aktørene i hvalbransjen sier til NRK at de har som ambisjon å bruke så mye som mulig av kjøttet som høstes av havet.

Foto: Reinebuen AS

Økende trend

Myklebust Hval som i all hovedsak eksporterer til Japan, gjør all jobb med pakking og frysing om bord i båten. Det er omtrent 10 prosent av kjøttet de tar opp som ikke blir kategorisert som folkemat.

– Det går til havs, altså tilbake til naturen, sier styreleder Dag Myklebust.

I tillegg til eksporten til Japan distribuerer de 70 tonn kjøpt av andre hvalfangere. Han sier de merker en annen positiv trend også hjemme i Norge.

– Vi selger blant annet til grossistene som opptrer på landsbasis og forretninger rundt om i distriktet, sier han og legger til:

– I tillegg er det en økende trend med handel av kjøtt på nett.

– Dere er den eneste aktøren som selger til Japan. Kunne vi eksportert mye mer om det ble enklere å gjennomføre?

– Det er vanskelig å si hvor stort det japanske markedet er, men vi får solgt alt vi tar opp.