Hopp til innhold

Ikke skutt mer hval på fem år: – Et «økomord»

Kritikere mener markedet for hvalkjøtt i Norge er minimalt. Til tross for det skyter vi mer hval. Fiskeriministeren kaller kritikken usakelig.

Fiskebank 1

Totalkvoten i 2021 er på 1286 dyr, og de 575 dyrene er fordelt på 14 fartøy.

Foto: Svein Hugo Torseitaet Reitan

Årets hvalfangstsesong er over og båtene har skutt 575 vågehval til sammen. Dette er en økning opp fra 503 dyr i fjor.

Faktisk er det ikke siden 2016 skutt flere, da tallet var oppe i 660.

Da skulle man kanskje tro at butikksalget hadde økt, det også.

Men skal vi tro tall fra Flesland Markedsinformasjon, som samler inn data for sjømatnæringen, er det ikke en slik tydelig sammenheng.

Deres tall viser 222 tonn i 2015. I fjor var det tallet nede i 164. Nesten på samme nivå som 2010 (se under).

At nordmenn ikke virker til å være så interessert i hvalkjøtt, bruker «Animal Welfare Institute» som et argument for å avlive hele hvalfangsten.

De viser til en undersøkelse Respons har utført for dyrerettighetsorganisasjonen Noah.

Undersøkelsen viser at 55 prosent av nordmenn sier at de spiser hvalkjøtt, mens to prosent sier de spiser hvalkjøtt ofte.

– Til tross for millioner av kroner brukt på markedsføring de siste to tiårene – delvis finansiert av den norske regjeringen – er nordmenn tydeligvis ikke interessert i å spise hvalkjøtt, skriver Vanessa Williams-Gray i en e-post til NRK.

Kaller det havets elgkjøltt

Organisasjonen kaller norsk hvalfangst for «ecocide», som henspiller på det engelske ordet «genocide», som betyr folkemord.

De mener det altså er snakk om «økomord».

– Å drepe hundrevis av vågehvaler er helt utilgivelig, spesielt med tanke på den viktige rollen de spiller i havene våre. Hvaler er våre allierte i kampen mot klimaendringer, skriver Williams-Gray.

Også leder i Noah, Siri Martinsen, mener det er på tide å avvikle næringa.

– Nordmenn flest ønsker å sette dyrevelferd foran de kommersielle interessene i hvalfangsten. Det er det ingen tvil om. Det er altså bare to prosent av nordmenn som sier de spiser hvalkjøtt ofte.

Men næringen og fiskeriministeren sier på sin side vi heller må jobbe aktivt for å få flere til å spise hval.

Hval er nemlig både sunt og klimavennlig, kontrer fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

– Jeg mener hvalfangst er en viktig del av det å drive med bærekraftig forvaltning av de marine ressursene. Hvalkjøtt som er havets elgkjøtt.

Ferskt hvalkjøtt

Hvalkjøtt i en butikk.

Foto: Sahand Ammari / NRK

Stor jobb

Heller ikke styreleder i Norsk Hval, Øyvind Andre Haram, er enig i at nordmenn blir mindre og mindre interessert i hvalkjøtt.

– Vi merker at det er større interesse. Flere restauranter og hoteller synes det er spennende, og under pandemien har vi merket at folk spiser mer lokal mat rundt omkring i Norge.

– Samtidig har vi jobbet en del med markedsføring – som vi tror får utslag på interessen.

Øyvind Andre Haram

Styreleder i Norsk Hval, Øyvind Andre Haram.

Foto: Sjømat Norge

Geir Magne Haukås er salgs- og markedssjef i Lofothval. Han gir Haram støtte.

– Etterspørselen er økende. Men vi trenger mer synlighet og tilgjengelighet spredt over hele landet. Er produktet tilgjengelig, ser vi at dette er noe det norske folk verdsetter.

– Det jaktes langt færre hval enn kvoten tilsier. Ville dere klart å selge all hvalen kvoten tilsier?

– Slik situasjonen er i Norge nå, ville vi ikke klart å selge alt det volumet. Derfor er vi avhengig av at det blir åpnet opp for mer eksport inn til eksempelvis Japan, sier han og understreker at det er en vei å gå:

– Det er en jobb å gjøre med å markedsføre hvalen ut til det norske folk. Det er en stor jobb. Vi tar et og et steg, og ser at volumet har en jevn og fin stigning.

Skånsomt og humant

Fiskeriminister Ingebrigtsen tror kritikken mot hvalfangsten handler om følelser mer enn noe annet.

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

FISKERIMINISTER: Odd Emil Ingebrigtsen fra Høyre.

Foto: PER-IVAR KVALSVIK / NRK

– Hvalen er et flott dyr. Et mektig dyr. Det handler om å høste på forsiktig vis og bærekraftig vis, som vi også gjør på land. Det er en veldig liten del av den totale bestanden vi beskatter.

– Har du fått reaksjoner fra utlandet?

– Hver gang vi setter en kvote kommer det masse reaksjoner fra verden. Men vi er ganske offensiv på dette og prøver å forklare folk at dette handler om en forsiktig forvaltning. Det er mange som protesterer uansett hvor stor kvoten hadde vært.

Haram i Norsk Hval tror kritikken handler om fordommer og uvitenhet.

– Motstanderne må gjerne komme og se hvordan vi gjør det i dag. Det er en skånsom, human og god måte å drive hvalfangst på.

Finner ikke motstandere

Geir Magne Haukås i Lofothval sier imidlertid at han ikke møter spesielt mye motstand. Han tror salget vil øke betraktelig om mer informasjon blir tilgjengelig.

– Jeg opplever at folk ønsker mer hval. De ønsker en styrking av denne fantastiske råvaren i butikken.

– Hvalfangstmotstanderne er borte. Jeg klarer ikke finne dem.

– Noah er imot hvalfangsten. Hva tenker du om det de konkluderer med, at veldig få ønsker hval?

– Noah konkluderer basert på det deres egne overbevisninger og tanker rundt dette. Om jeg konkluderer med at det Noah konkluderer er feil, vil de uansett ikke høre på meg, svarer Haukås.

– Det norske folk vil ha hval. De vil kjøpe det når det er tilgjengelig. Det Noah har funnet ut i sin undersøkelse, er etter min erfaring, ikke korrekt.

Fiskeriminister bryr seg heller ikke om kritikken.

– Jeg ser ingen grunn til å ta innover oss den kritikken. Jeg synes ikke den er saklig, den er følelsesbasert, avslutter Ingebrigtsen.