Hopp til innhold

Derfor slipper noen unna – mens andre blir smittet og syke

Hele familien blir syke – bortsett fra én. Høres det kjent ut? Her er årsakene til at noen ikke blir smittet og syke.

Raymond Dokmo.

SLAPP IKKE UNNA: Heller ikke sjef på legevakta i Bodø slapp unna, men det gjorde sønnen. Raymond Dokmo forteller at de har hatt mange henvendelser fra jul fram til nå.

Foto: Kasper Holgersen / NRK

Magevirus, covid, RS-virus, influensa og luftveisinfeksjoner har herjet i jula og fortsetter inn i det nye året.

Særlig influensaen sprer seg. Det ble registrert 832 innleggelser i uke 52, mot 561 i uke 51, som er en økning på 48 prosent.

Smitten som er i omløp har ført til at flere sykehus hever beredskapen. Og ennå er ikke virustoppen nådd, ifølge assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

– Nei, den er nok dessverre ikke det, sier Nakstad til NRK.

Ifølge fagdirektør Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet regner med at noen hundre tusen nå smittes med covid og influensa.

Vi har nå veldig mange innleggelser for luftveisinfeksjoner, over to tusen per uke. Dette er mer enn på mange år. Det skyldes dels at vi har første koronavinter uten tiltak og mindre immunitet i befolkningen mot noen andre luftveisinfeksjoner fordi det har vært mindre av dem de to siste vintrene.

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet

IKKE FOR SENT: Fagdirektør Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet mener folk vaksinere seg. – Vi regner med at influensavaksinasjon beskytter godt mot alvorlig forløp av influensa. Influensaepidemien skal pågå i mange uker ennå. Det er ikke for seint å vaksinere seg.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Hvorfor slipper noen unna?

Men ikke alle blir syke. Hvordan kan det ha seg at enkelte familiemedlemmer slipper billigere unna, mens resten i huset blir syke?

Les også: Mange virus i omløp: - Tre og fire ulike virus i samme prøve

Eldbjørn Magnus Furnes
Eldbjørn Magnus Furnes

Det handler mye om tilfeldigheter, flaks eller uflaks, ifølge Anne Spurkland, som er professor i medisin ved Universitetet i Oslo.

  • Slik reduserer du smitterisikoen i familien. Se lenger ned i saken.
Anne Spurkland

Anne Spurkland er professor i medisin ved Universitetet i Oslo og er forsker innenfor immunologi og autoimmune sykdommer.

Immunforsvaret er mye basert på tilfeldigheter. I tillegg påvirkes immunforsvaret av livet vi lever, og ingen i en familie lever helt like liv. Alle har også sitt miljø utenfor familien, som vil påvirke hvordan de reagerer på et virus i familien. Så at noen holder seg friske, mens andre blir syke i løpet av en familieferie, er helt som forventet.

Det er ikke nødvendigvis samme person hver gang som slipper unna omgangssyke eller influensa.

– Det kan dreie seg om ulike virus og ulike bakterier. Derfor vil det igjen tilfeldigvis være en annen som er bedre beskyttet i neste omgang.

Livshistorie spiller inn

Det livet man har levd påvirker immunforsvaret vårt, og gir oss varierende grad av immunitet mot infeksjoner vi allerede har vært igjennom, sier Spurkland.

Noen ganger kan virus og bakterier likne såpass mye på hverandre, at gjennomgått infeksjon med et virus også beskytter delvis mot et annen virus. Det så vi under pandemien. At for noen ga gjennomgått forkjølelse med koronavirusinfeksjon en viss beskyttelse mot covid-19.

Vaksinering i Bodø kommune

REKORD: I desember oppga hele 38 prosent av befolkningen at noen i husstanden er forkjølet, eller at de mistenkte koronasmitte hos noen de bodde sammen med. Det er det høyeste tallet noensinne, ifølge Norsk koronamonitor fra Opinion.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

Det kan også være en viss generell beskyttelse i at immunforsvaret nylig har vært aktivert av et virus eller bakterie.

Det gjør det medfødte immunforsvaret mer årvåkent, så det reagerer raskere og mer robust på neste mikrobe, sier Spurkland.

Genetiske forskjeller

Genene dine spiller også inn. Immunforsvaret vårt er bestemt av gener vi har arvet fra foreldrene våre.

Men immuncellene som lager antistoffer og immuncellene som dreper virusinfiserte celler er unike, ifølge Spurkland.

De er resultat av en tilfeldig genetisk prosess i hver enkelt av disse immuncellene. Det betyr at selv eneggete tvillinger, som deler alle gener fra foreldrene, ikke har nøyaktig de samme immuncellene.

Dermed har de heller ikke nøyaktig de samme evne til å reagere på virus og bakterier.

Etter hvert som vi lever livene våre vil disse tilfeldige forskjellene mellom oss, selv mellom eneggete tvillinger, bare øke.

Også immunreaksjoner, mot infeksjoner eller vaksiner, innebærer betydelig innslag av tilfeldigheter, sier Spurkland.

Hun forklarer at fra man er barn og fram til voksen alder, vil immunforsvaret utvikle seg og bli mer og mer erfarent.

Det kan forklare hvorfor barn oftere er syke av infeksjoner enn voksne.

Forkjølet liten jente.

OFTERE SYKE: Barn har fortsatt et lite modent immunforsvar, og må bygge opp immunitet mot de vanligste mikrobene som omgir oss.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Men det er sannsynlig at også voksnes immunforsvar trenger å bli minnet om hva som finnes i miljøet for å være like godt og effektivt hele tiden.

Spurkland tror smittevernregimet under pandemien kan ha fjernet mange av de mikrobene som vi vanligvis har rundt oss.

– Dermed har immunforsvaret delvis «glemt» mikrober, som nå denne første vintersesongen etter pandemien lettere har kunnet smitte oss, sier professor Anne Spurkland.

Influensa etter vaksine

Hvor godt vaksinen treffer på enkelte virus er også en del av regnestykket, forteller lege i Bodø, Raymond Dokmo.

Han fikk selv influensa for en måneds tid siden, selv om han har tatt vaksinen.

– Jeg hadde guttungen med meg den første uken jeg var syk. Han fikk det ikke.

Med type-A influensaen treffer ikke vaksinen så godt man skulle ønske på akkurat det viruset.

Det har også vært hektisk på legevakten i Bodø.

– Det har det vært en god del henvendelser om luftveisinfeksjoner fra jul og fram til nå.

Les også: Du kan få koronavirus og influensa samtidig: – Et ekstra poeng å ta influensavaksine i år

Vaksine blir satt inn i armen.
Vaksine blir satt inn i armen.

Spesielt barn kan bli ganske syke av for eksempel rs-virus, og kan ha behov for pustestøtte.

– Vår oppgave er plukke ut de som trenger behandling. Spesielt de under ett år vi må være spesielt varsom med, sier Dokmo.

Slik reduserer du smitterisiko i familien

Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet sier det aller viktigste nå er å holde seg hjemme hvis man begynner å få hoste, feber, slapphet, sår hals eller andre tegn på luftveisinfeksjon.

Da smitter du ingen andre enn dem du eventuelt bor sammen med og bidrar til lavere sykefravær og færre innlagte pasienter.

Sannsynligheten for å bli smittet avtar hvis den du bor sammen ikke er i den mest smittsomme fasen av sykdommen, ifølge Nakstad.

Les også: Nakstad: – Virustoppen er ikke nådd

Espen Rostrup Nakstad ser smått alvorlig/avventende inn i kameraet. Han har på seg mørk blå jakke og lys blå skjorte. Nærfoto.
Espen Rostrup Nakstad ser smått alvorlig/avventende inn i kameraet. Han har på seg mørk blå jakke og lys blå skjorte. Nærfoto.

Den avstanden og tiden man befinner seg i samme rom har også stor betydning. Årsaken er at de fleste virus spres gjennom små dråper som ganske fort tørker ut eller litt større dråper som beveger seg ganske få meter bort fra den smitteførende personen.

Det er bare hvis et tilstrekkelig antall viruspartikler treffer dine slimhinner i øynene, nesen eller øvrige luftveier – og antistoffer ikke klarer å feste seg til mange nok viruspartikler – at du blir smittet.

Denne «smittedosen» er veldig forskjellig fra person til person og avhenger blant annet av immunitetsstatus, sier Nakstad.