Hurtigruten frakter 100.000 tonn gods i året: – Nå vil mye av denne trafikken havne på veiene

Hvert år frakter Hurtigruten i underkant av 100.000 tonn gods langs Norskekysten, ifølge tall fra Nor Lines.

Denne uka bestemte Samferdselsdepartementet at Bodø skal bli ny snuhavn for kystruten mellom Bergen og Kirkenes. Fra henholdsvis 24. og 27. oktober skal Hurtigruten seile med kun to skip på strekningen Bodø-Kirkenes-Bodø.

Dermed blir det slutt på seilinger mellom Bergen og Bodø – på ubestemt tid.

Beskjeden fra Samferdselsdepartementet har vakt kraftige reaksjoner. Havnesjefen på Ørnes like sør for Bodø kalte avgjørelsen den komplette galskap, som vil få enorme konsekvenser både for næringslivet langs kysten, passasjerer og infrastrukturen rundt havnene.

Nå spør flere om hva som vil skje med de store godsmengdene som Hurtigruten vanligvis frakter sjøveien mellom Bergen og Kirkenes.

30.000 tonn gods

Havnedirektør Knut Thomas Kusslid i Trondheim havn opplyser til NRK at 30.000 tonn gods gikk ut fra Trondheim havn med Hurtigruten i 2019.

Det aller meste av dette var varer som skulle nordover.

Nå frykter han at godsmengden mest sannsynlig havner på veiene for å komme seg nordover.

– Konsekvensen kan fort bli at det etableres nye vaner, og at denne godsmengden ikke kommer tilbake igjen på sjøen.

Ifølge Kusslid vil det i så fall være i strid med regjeringens ambisjon om å få mer gods fra vei til sjø.

NRK fortalte tidligere i år at regjeringen bevilget til sammen 75 millioner kroner for å sikre ny godsrute på sjøen i Nord-Norge.

En slik rute vil kunne gi 14.000 færre vogntog på veiene i nord.

– Jeg skjønner at de prioriterer Nord-Norge, og spesielt Finnmark. Men Hurtigruten er en viktig godstransportør også lenger sør langs kysten.

Kusslid antyder at Trondheim havn taper mellom 4 og 5 millioner kroner uten Hurtigruten.

– Vi går nå inn i vinteren. Da vet vi at det ofte er stengte veier, som kan gjøre transporten av gods enda vanskeligere.

• E6 over Saltfjellet var stengt eller hatt kolonnekjøring 141 ganger

Ett hurtigruteskip tilsvarer 11 lastebiler

Det er Nor Lines som håndterer godsfrakten på oppdrag for Hurtigruten.

Produktsjef for hurtigrutegods Per Anders Brattgjerd opplyser til NRK at godsmengden var på rundt 96.000 tonn i 2019.

Tidligere eide Nor Lines egne båter, men nå kjøper de restkapasitet hos andre skip som seiler i kysttrafikk.

Hurtigruten AS er en av Nor Lines viktigste samarbeidspartnere. De øvrige aktørene Nor Lines benytter, kan ikke erstatte bortfallet av Hurtigruten, ifølge Brattgjerd.

– Vi har til full forståelse og omsorg for Hurtigruten sin situasjon. Vi skal gjøre vårt ytterste for å beholde så mye gods som mulig på sjøen.

Men Brattgjerd legger ikke skjul på at han er bekymret. Godsmengden på ett hurtigruteskip tilsvarer rundt 11 lastebiler.

– Det er vanskelig å spå, men jeg ser for meg at deler av denne godmengden vil havne på veiene. Det kan bli dramatisk for kysten, sier han.

– Blir neppe lastet om i Bodø

Også Sjømannsforbundet frykter for de langvarige konsekvensene når hurtigruten kun skal ha to ukentlige avganger fra Bodø.

Jørn Lorentzen er hovedtillitsvalgt for Norsk Sjømannsforbund sine medlemmer i Hurtigruten.

Han er ikke i tvil om hva som vil skje.

– Gods og varer som skal til Nord-Norge, må opp til Bodø for å lastes om til hurtigruteskipene. Det er vel mer realistisk å tro at bilene fortsetter ferden nordover. Å laste om fra bil til Hurtigruten i Bodø tar både lengre tid og vil faktisk bli dyrere.

I dag ligger 9 av de 11 hurtigruteskipene i opplag. De ansatte er permitterte og mottar dagpenger. Lorentzen mener pengene staten likevel må betale i dagpenger, kunne vært brukt mye bedre.

– Det handler jo til syvende og sist om arbeidsplasser. Det må da være bedre å bruke pengene til å opprettholde drift på et skip til istedenfor å bruke dem på dagpenger.

Ifølge Samferdselsdepartementet var det Hurtigruten som ba om å få seile med to skip.

– Dette fordi at selv med to skip og den statsstøtten de får, taper Hurtigruten penger. Det er færre som reiser og lavere godsmengde, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) til NRK.

Dermed valgte regjeringen å prioritere områdene med begrensede alternativer for transport av gods og distansepassasjerer, så vel som å sikre hyppigere anløp ved de nordligste havnene.