Krever flere hurtigruteskip i drift: – Knapt til å begripe at regjeringen gjør dette

Tilbudet langs kystruta er nede på et minimum. SV krever flere skip i drift, mens næringsråd mener tiden er inne for en større debatt rundt hva kystruta skal være.

Hurtigruten

13 av 34 havner får ikke anløp fremover. Det har skapt store reaksjoner langs kysten.

Foto: Hurtigruten

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Hurtigruten er en av flere bedrifter som har slitt under koronapandemien.

I mars ble 14 skip tatt ut av drift. Mot sommeren tok det seg litt opp, men i september var bare fem skip tilbake i rute langs norskekysten.

Samme måned gikk antallet skip mellom Bergen og Kirkenes ned til to.

Nå reduseres tilbudet langs kysten ytterligere, etter at Samferdselsdepartementet i går ba om at de to resterende skipene framover kun skal seile strekningen Bodø-Kirkenes-Bodø:

Fra 24. og 27. oktober vil de to skipene betjene strekningen Bodø-Kirkenes-Bodø. Ordningen gjelder til noe annet er bestemt.

SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes mener regjeringen prioriterer penger foran kritisk infrastruktur og at det denne gangen går ut over Hurtigruten.

– I sin 127 år lange historie som kystens stamvei har Hurtigruta blitt innstilt én gang før – da tyskerne invaderte Norge i 1940. Det er knapt til å begripe at regjeringen gjør dette.

Kritisk

Fylkesnes sier situasjonen kutter livslinjen for folk og gods.

Torgeir Knag Fylkesnes

Torgeir Knag Fylkesnes krever at regjeringen setter inn flere skip.

Foto: Jørn Inge Johansen / NRK

Og setter sjøfolk på land midt i en krise.

– Bussene går, togene går, flyene går, hurtigbåtene går. Men kystens stamvei er ikke like viktig for Erna Solberg. Hurtigruta skal alltid gå. Derfor krever vi at regjeringen setter inn flere skip for å betjene ruta.

Heller ikke Ap-nestleder Bjørnar Skjæran er fornøyd:

– Staten betaler over 850 millioner kroner i år for kjøp av transporttjenester fra Hurtigruten. Da må man kunne forvente at det leveres mer enn 20 prosent av produksjonen.

Stortingsrepresentant Åsunn Lyngedal (Ap) har i dag spurt samferdselsministeren om hvilke undersøkelser som ble gjort av konsekvensene for næringsliv og befolkning langs kysten sør for Bodø før han tok sin beslutning.

– Kuttene blir ikke kompensert, er ikke tidsbegrenset og gir ingen forutsigbarhet for drift av havnene. Kystsamfunnene frykter en varig nedleggelse av rutetilbudet, noe som vil ha dramatiske konsekvenser for kystsamfunnene, sier hun.

– Godt nytt, mener oppdretter

Frank Arne Hansen, daglig leder i Lerøy Norway Seafoods i Berlevåg fryktet at de ville få færre anløp, men i dag har de i alle fall to.

Godt nytt, men ikke optimalt, mener han.

Frank-Arne Hansen

Daglig leder i Lerøy Norway Seafoods, Frank Arne Hansen hadde gjerne sett for seg flere anløp.

Foto: Knut-Sverre Horn

– Målet vårt er ikke nødvendigvis at Hurtigruta skal kutte halve Norge for at Nord-Norge skal tilgodegjøres.

– For oss er det viktig at vi har det tilbudet så vi kan optimalisere produksjonen, sier han til NRK.

Hansen sier at de ideelt sett skulle hatt muligheten til å sende varer annenhver dag.

– Vi er jo en naturbasert næring som er avhengige av hva havet og værgudene gir. De utfordringene vet vi jo også påvirker Hurtigruten og Hurtigruten sine anløpsmuligheter i Berlevåg.

– Sårbart

I Nordland tar samtidig næringsråd Linda Helen Haukland (KrF) til orde for en debatt om hva kystruta egentlig skal være.

Linda Helen Haukland (KrF) fra Fauske foreslås som ny fylkesråd for næring etter Ingelin Noresjø, som nylig ble utnevnt til statssekretær i Samferdselsdepartementet.

Næringsråd i Nordland, Linda Helen Haukland (KrF).

Foto: Nord universitet

– Om du tenker i et litt lengre perspektiv, så var jo Hurtigruta noe som skulle tjene kystbefolkninga og kystnæringa, med gods og passasjerer. Og som hadde en viktig funksjon.

– Det er klart at man kan diskutere dette. Man ser hvor sårbart dette blir med cruiseturisme, som nå er satsinga. Det er en litt større diskusjon om den funksjonen kystruta har, og skal ha som en samfunnsaktør.

Ingen har ønsket seg den situasjonen samfunnet nå står i, sier Haukland.

Samtidig mener hun sier tiden er inne for en større diskusjon:

– Profilen som er i dag skaper en stor sårbarhet med tanke på godsfunksjonen. Dette er også en større debatt om hva slags kystrute vi skal ha fremover.

Ser fram mot bedre tider

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) sier at situasjonen i dag er beklagelig.

Men at på grunn av covid-19 er trafikken veldig lav.

– Det er få som reiser. Det er mindre godstrafikk. Og vi vet at Hurtigruten taper penger, selv med statsstøtten.

Flere båter ville medført betydelig summer, fortsetter han.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide ( KrF).

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF).

Foto: Tobias P. Simonsen / NRK

– Jeg tror også folk ville reagert på å ha flere båter i gang som går med veldig få passasjerer. Det er mindre etterspørsel. Vi vet også at den type båter har vært smitteutsatt. Så dette er en nedgang.

– Jeg ser fram til en tid etter covid-19 med en kystrute med 11 båter og full trafikk. Det tror jeg også kystbefolkninga og Hurtigruten ser fram til.

– Er det aktuelt å sette inn flere skip?

– Jeg vil ikke avvise det om Stortinget ber oss om det. Men da må det friske penger på bordet. Vi kan ikke forvente at Hurtigruten skal gå med store tap.

– Nå har vi tenkt at Nord-Norge i denne situasjonen er viktigst. Det er der vi har veistrekninger som, på grunn av vinteren, ikke vil være framkommelig. Da er det ekstra viktig med Hurtigruta.

Fremover er det kun havnene med et anker foran som Hurtigruten skal seile innom. De røde betjenes ikke

Status Norge

Sist oppdatert: 21.10.2020
1 133
Siste uke
36
Innlagt
279
Døde