Ber Hurtigruten kutte alle seilinger sør for Bodø: – Kysten må protestere, mener havnesjef

13 av de 34 havnene langs Kystruten skal ikke anløpes av Hurtigruten framover. – Det komplette galskap. Kysten må protestere, sier havnesjef Fredrik Finne i Ørnes havn.

Hurtigruten "Kong Harald"

INN I TRAFIKK: Hurtigruteskipet MS «Kong Harald» på nordgående sør for Ørnes. Framover skal ikke skipet innom havna. Havnesjefen ved Ørnes havn ser mørkt på situasjonen.

Foto: Atle Markeng / NRK

Hurtigruten har siden begynnelsen av oktober seilt med to av 11 skip langs Kystruten Bergen-Kirkenes.

Nå reduseres tilbudet langs kysten ytterligere.

Samferdselsdepartementet har i dag bedt Hurtigruten om at de to skipene framover kun skal seile strekningen Bodø-Kirkenes-Bodø, skriver departementet i en pressemelding.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide ( KrF).

– Vi har valgt å prioritere områdene med begrensede alternativer for transport av gods og distansepassasjerer, og sikre hyppigere anløp ved de nordligste havnene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Foto: Tobias P. Simonsen / NRK

Rundturen Bodø-Kirkenes-Bodø vil ta seks dager, og vil anløpe alle havnene Hurtigruten vanligvis anløper på strekningen, med anløp hver tredje dag både i nord- og sørgående rute.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) begrunner kuttene med at reiserestriksjonene under koronapandemien har tatt bort store deler av inntektsgrunnlaget til Hurtigruten.

Dette er ikke ønskelig for noen parter, og jeg skulle gjerne sett at vi kunne fortsette med normal drift på kystruten med daglige havneanløp mellom Bergen og Kirkenes, sier han.

Hvorfor strekningen nord for Bodø prioriteres forklarer Hareide slik:

– Det er særlig nord for Bodø man er avhengig av Kystruten for frakt av både passasjerer og gods. Sesongen vi nå går inn i, med fare for vinterstengte veier, gir økt behov for at sjøveien er et reelt alternativ, uttaler Hareide.

Hurtigruten har per nå anbudsavtaler med staten for 850 millioner kroner i året for å seile norskekysten. Avtalen innebærer frakt av lokalpassasjerer mellom Bergen-Kirkenes og frakt av gods mellom Tromsø-Kirkenes.

Hurtigruten tilbyr likevel godsfrakt på hele strekningen.

Havnesjef: – Galskap

Fra 24. og 27. oktober vil de to skipene betjene strekningen Bodø-Kirkenes-Bodø. Ordningen gjelder til noe annet er bestemt.

Havnesjef og daglig leder Fredrik Finne i Ørnes havn forteller at han fikk hakeslepp da han leste at Hurtigruten ikke lenger skal trafikkere noen havner sør for Bodø.

– Den er komplette galskap. Kysten må protestere, sier han til NRK.

Ørnes er det første anløpet sør for Bodø, og altså den første havnen som ikke lenger får besøk av hurtigruten.

Han mener Samferdselsdepartementet tar en stor risiko med det som er Norges mest kjente merkevare.

– Hareide burde heller økt antall skip med to, slik at fire skip til enhver tid trafikkerer Bergen-Kirkenes. Det er minimum for å holde kystruten i live, sier Finne.

Ifølge Hareide gjelder ordningen til noe annet er bestemt. Finne frykter stansen kan bli langvarig.

Skjer det vil konsekvenser bli store, både for havnene, næringslivet og passasjerene.

Infrastrukturen som over flere tiår er bygd opp langs kysten har utgifter, lån og forsikring - som skal betales.

Fremover er det kun havnene med et anker foran som Hurtigruten skal seile innom. De røde betjenes ikke.

– Alt er bygd rundt kontinuerlig drift. Spørsmålet blir da om det er det er infrastruktur og folk igjen når skipene er tilbake om et halvt år. Det er risky business departementet her gir seg inn på.

Selv ser han ser mørkt på situasjonen for Ørnes havn. I verste fall må hele staben permitteres.

– Vi er ett offer, men hva med kundene våre. Produksjonsbedrifter som sender varene sine, og er avhengig av leveranser inn. Kommunene langs kysten er helt avhengig av Hurtigruten. Vi har ikke E6 eller jernbane. Hurtigruten er også svært populær i julebordsesongen. Nå ramler alt dette sammen, sier Finne.

Innseilingen og anløp av Ørnes i formiddag.

ØRNES: Få reisende og fortsatte karanteneregler gjorde at Hurtigruten fra 2. oktober kun opererte med to skip langs norskekysten. Nå kommer ytterligere kutt.

Foto: Connie Slettan Olsen/Meløy kommune

Hurtigruten: – Departementet bestemmer

Rederiet opplyste i slutten av august til NRK at deres opprinnelige plan var å få alle 11 skip i trafikk igjen innen utgangen av september.

Den gang ble vurderingen at de i alle fall ikke skulle seile med flere enn de seks skipene de til nå har seilt med langs kysten.

Pressevakt Øystein Knoph

Pressevakt Øystein Knoph i Hurtigruten.

Foto: Hurtigruten

I september ble de i samråd med Samferdselsdepartementet enige om å i første omgang drive Kystruten mellom Bergen og Kirkenes med to skip ut oktober.

Nå kuttes det altså igjen.

Pressevakt Øystein Knoph i Hurtigruten ser at kuttene får konsekvenser.

– Vi har nettopp fått denne beskjeden fra departementet. Når vi har alle detaljer på plass, vil vi starte arbeidet med å kontakte passasjerer og godskunder som blir berørt av endringene.

Knoph understreker at Hurtigruten respekterer Samferdselsdepartementets styringsrett over rutetrafikken mellom Bergen og Kirkenes.

– Vi ser samtidig at dette vil få konsekvenser for både gods- og passasjertransport til og fra havnene sør for Bodø.

Første avgang Bodø i reserveruten blir 24. oktober med MS «Kong Harald». Deretter vil MS «Polarlys» gå inn i samme rute fra og med 27. oktober.