Rekordmange unge gjør som Oda (15) og Kristiane (14)

Mange ungdommer står overfor et stort valg når konfirmasjonstiden nærmer seg: Skal man konfirmere seg i kirken eller humanistisk?

– Det har alltid vært en selvfølge at jeg skal konfirmere meg humanistisk, forteller Oda Aakvik (15).

Hun sitter sammen med 80 andre konfirmanter i konsertsalen på Stormen i Bodø, der de har generalprøve til morgendagens store seremoni.

Aakvik og de andre konfirmantene er ikke alene om dette, for i år er det rekordmange som velger humanistisk konfirmasjon.

Ifølge tall fra Human-Etisk Forbund er det 15.041 ungdommer i Norge som velger humanistisk konfirmasjon, det er 1300 mer enn i fjor.

– Broren min gjorde det humanistisk og så er ikke familien noe særlig religiøs, sier Aakvik.

Ved siden av seg har hun Kristiane Steinsdatter-Sandmo (14), som også konfirmeres humanistisk. Hun var veldig klar på valget.

– Jeg var ganske tidlig ute med å vite hva det var jeg trodde på, sier Sandmo.

Bare i Bodø har det nesten doblet seg de siste fem årene fra 119 til 227 ungdommer som velger humanistisk konfirmasjon.

– Jeg tror det blir mer åpent for at flere kan gjøre det, og kan ta valget selv, sier Aakvik.

Ikke en overraskelse

Generalsekretær Trond Enger i Human-Etisk Forbund forteller de ikke er overrasket at flere velger humanistisk konfirmasjon.

– Humanistisk konfirmasjon blir sett på som en norsk tradisjon i likhet med andre seremonier. I tillegg vet flere om tilbudet og bruker det, og vi har tilbudet flere steder i landet, sånn at flere får muligheten.

For Den norske kirke har trenden vært den motsatte. I 2022 var det for første gang under halvparten av konfirmantkullet som konfirmerte seg kirkelig.

Den norske kirke har foreløpig ikke tallene klare på hvor mange som konfirmerer seg hos dem i år, men i 2022 var antallet 32.500.

– Det går sakte nedover, men andelen døpte hos oss som velger å konfirmere seg holder seg stabilt på nesten 80 prosent, forteller Jan Christian Kielland, avdelingsdirektør for kirkefag og økumenikk i Den norske kirke.

Vil endre læreplanen

Kielland tror endringene stort sett forklares med en befolkningsutvikling, der man får et samfunn sammensatt av flere religioner og livssyn.

– Da blir det færre som både døper seg og konfirmerer seg i Den norske kirke. Samtidig er det 5–6 prosent av 15-åringene som konfirmerer seg i et annet kirkesamfunn, sier han.

– Vi ser at ledige stillinger bidrar til at færre konfirmerer seg i Den norske kirke. Om man for eksempel på et lite sted mangler en prest, blir det mindre attraktivt for ungdommene å konfirmere seg siden man ikke kjenner presten, mener han.

Kielland forteller at de er veldig oppmerksomme på tallene og jobber med tiltak som skal gjøre det mer attraktivt å konfirmere seg i Den norske kirke.

– Vårt naturlige mål er at alle som blir døpt i kirka konfirmerer seg hos oss, så det tallet er noe vi må prøve å få høyere.

– Vi jobber med å revidere vår læreplan for konfirmasjonstiden, gjøre påmelding enklere og jobbe for at flere menigheter tilbyr leir.

Kåre Sigvald Fuglseth er professor ved lærerutdanningen på Nord Universitet i Bodø, der han underviser i KRLE.

Han forteller at måten konfirmasjon har utviklet seg på samfunnsmessig, er interessant.

– Det er overraskende at en gammel kristen tradisjon knyttet til dåpen har blitt en mer sekulær tradisjon. Sammenhengen kan være at det ble en overgangsrite i lutherske statskirker.

Tradisjonen er nesten borte

Fuglseth mener det er interessant å sammenligne Norge og Sverige.

– I Sverige har tradisjonen nesten forsvunnet helt. Den svenske kirke konfirmerer bare en fjerdedel av kullet i Sverige. Det samme har ikke skjedd her, der den kirkelige og humanistiske ligger godt over 80 prosent.

Professoren forklarer at det at man kan velge ulike retninger i Norge, kan ha vært med på å holde konfirmasjonstradisjonen oppe.

– På den måten kan man tenke seg at den humanistiske konfirmasjonen har vært med å styrke den kirkelige og ikke omvendt.

Humanistisk konfirmasjon har styrket den kirkelige

Fuglseth mener økningen av humanistisk konfirmasjon kan skyldes en lang sekulariseringsprosess, og beskriver at vi får et samfunn som blir mer mangfoldig med mange ulike retninger å velge imellom.

– Gamle tradisjoner blir noe man må velge. Det kan skape usikre situasjoner der mange må prøve å finne sin egen vei og skaper andre alternativer. Da blir det et tomrom bak den kirkelige aktiviteten som må fylles med noe, og da blir humanistisk konfirmasjon en måte å fylle det på.

Holder tradisjonen sterk sammen

Den norske kirke og Human-Etisk Forbund finner teorien til professoren interessant.

– Vi har ikke et dokumentert sammenheng på dette i Norge, men det er en interessant teori. Å ha flere tilbud gjør det mer alminnelig å konfirmere seg, og jeg ser det kan bidra til å holde det oppe for kirken også, forteller Kielland i Den norske kirke.

Enger i HEF tror at de, sammen med Den norske kirke, har ansvaret for en veldig fin tradison der familiene kan markere og feire ungdommen sin på en høytidelig måte.

– Men det at folk har et valg om hvor man vil konfirmere seg, er en viktig grunn som holder tradisjonen sterk i Norge, sier han.

Aakvik og Sandmo konfirmerte seg 13. mai og hadde en fin dag.

– Seremonien var veldig fin og hovedtalen var veldig rørende, sier Aakvik.

– Hadde en fin dag med venner og familie, forteller Sandmo.