Hopp til innhold

Emilies (14) festdrakt er laget av bestemors gamle gardiner

Gjenbruksinfluenser tror flere velger festdrakten fordi den kommer med færre regler enn bunaden: – Som et fristed du kan gjøre hva du vil med.

Emilie smiler bredt og ser vekk fra kamera. Hun har på seg en hjemmesydd festdrakt i vintertoner.

FORNØYD: Emilie (14) er veldig fornøyd med den unike festdrakten.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

Mai måned er høysesong for bunaden.

På denne tiden av året skal tusenvis av ungdommer konfirmeres hver helg. I tillegg er nasjonaldagen like rundt hjørnet.

Omtrent 70 prosent av norske kvinner har bunad, og det har nærmest blitt en tradisjon at jenter skal få bunad til konfirmasjon.

Emilie Christoffersen (14) ble konfirmert forrige helg. Ikke i bunad, men i en hjemmesydd festdrakt.

En voksen dame fester en sølje på sin datters festdraktskjorte

NORDLANDSSØLV: Mor Trine Olsen har gitt sitt gamle bunadssølv til Emilie, og hjelper henne å feste søljen.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

Festdrakt med historie

Først hadde familien tenkt å kjøpe Nordlandsbunad til Emilie, men mamma Trine Olsen sier de gikk vekk fra det fordi Emilie ikke er ferdig å vokse.

Idéen om en hjemmesydd festdrakt kom da Olsen så et innlegg på Facebook der noen hadde gjort det samme.

Det var Saltenposten som omtalte saken først.

Sammen begynte de å se over gamle stoffer fra Emilies farmor, bestemor og oldemor, og landet på en kombinasjon av kalde vinterfarger.

– Jeg tok de som passet best sammen, de som var finest, sier Emilie.

Sveip for å se hvor de ulike stoffene kommer fra:

Emilie ikledd festdrakt sydd av familiens ulike stoffer.
Nærbilde av rosa vest med fargerikt brodert underlag og et lyst belte. Vesten er sydd av stoff fra farmors sengetøy, det broderte underlaget kommer fra oldemors veggteppe mens beltet er sydd av bestemors quiltestoffer.
Nærbilde av blå forkle og blå veske. Vesken er sydd av stoff fra bestemors forkle og forkle er sydd av farmors sengetøy.
Nærbilde av fargerikt skjørt med hvit bord. Skjørtet er sydd av stoff fra bestemors gardiner, og borden kommer fra oldemors gardiner.

Festdrakten er sydd av Humør Quilten, syklubben Emilies bestemor var en del av før hun døde.

– Jeg er veldig fornøyd med hvordan den ble. De har vært veldig flinke å sy den, sier en stolt Emilie.

– Tror du at du fortsatt har lyst på bunad når du blir voksen?

– Jeg vet ikke. Jeg kommer til å bruke denne så lenge som mulig, så får vi se om bunad blir et tema igjen.

Det at drakten er sammensatt av stoffer fra slekta, betyr også mye for mamma Trine.

Hun beskriver farmor, bestemor og oldemor som sterke, uavhengige og flotte damer.

På innsiden av en hjemmesydd veske står det "Gunn Olsen" på en navnelappe.

NAVNELAPP: Emilie bærer minnet av bestemor i festdraktens veske, som er sydd av hennes gamle forkle med navnelapp.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

«Minnedrakt»

Ingrid Bergtun, genbrukspåvirker og gründer i Fæbrik tror affeksjonsverdien i en festdrakt kan være stor.

– Du har kanskje duker etter folk som du er glad i, men som du ikke vil bruke som duk. Som man endelig kan bruke til noe skikkelig vakkert.

– Det var noen som kalte festdrakten en minnedrakt, som vi synes er skikkelig fint.

Fæbrik er en bedrift som blant annet selger syoppskrifter, og oppskriften på festdrakt er et av deres mest populære produkter.

Siden lanseringen i fjor har de solgt omtrent 5000 oppskrifter på drakten.

Ingrid Bergtun har blondt hår og smiler til kamera. Hun har på seg en grønn og svart festdrakt med fargerik blomsterskjorte under.

INGEN REGLER: Ingrid Bergtun tror mange liker festdrakten fordi den ikke følger bestemte regler – slik som bunaden gjør.

Foto: Are Næsset

Færre regler enn bunaden

Festdrakten har blitt mer og mer populære de siste årene, og Bergtun tror det er fordi den ikke følger ett bestemt sett med regler.

– Jeg tror at veldig mange synes det er gøy å kunne være helt frie. Bunaden kommer jo med masse regler.

Bare én av ti er negative til festdrakt Folk er positive til festdrakter: – Det som er artig, er at det er ingen regler

Marthe Mølstre

– Bunaden er dyr og du må komme fra det og det stedet, eller ha røtter. Festdrakten er som et fristed du kan gjøre hva du vil med, sier Bergtun.

Gründere av Fæbrik Ingrid Bergtun, Ingrid Vik Lysne, Jenny Skavlan og Mari Nordén iført hjemmesydde og fargerike festdrakter. Bak dem går flere kvinner i egne tolkninger av plagget.

I fjor møtte over 100 personer opp når Fæbrik inviterte til festdrakts-treff i Frognerparken.

Foto: ADLER

Hun forteller at nordmenn ofte er tradisjonelle når det gjelder farge- og klesvalg.

– Mens med festdrakten, der opplever vi at folk tar helt av og bruker alle yndlingsfargene sine.

– Tror du festdrakten kommer til å bli mer populær fremover?

– Jeg tror dette bare er starten egentlig. På noe helt fantastisk. Synes vi da, sier Bergtun.

Hva skal du ha på deg på 17. mai i år?

Gode tilbakemeldinger

6. Mai ble Emilie konfirmert og fikk mange gode tilbakemeldinger på den unike festdrakten.

– Det var veldig mange som sa at den er fin, og liker at det ligger en fin betydning bak.

Emilie Christoffersen, Ravn Atle Berg-Olsen, Trine Olsen og John Einar Christoffersen lager grimaser og poserer lekent i finstasen.

Emilie sammen med bror Ravn Atle, mamma Trine og pappa John Einar på terrassen etter Emilies konfirmasjon.

Foto: Privat