Disse fiskekakene blir laget i Lofoten – uten et eneste gram norsk fisk

Et av Nordens største sjømatkonsern har flyttet produksjonen av hjertefiskekakene til Fiskeriet til Leknes i Lofoten. Men disse fiskekakene inneholder kun fisk som er importert fra utlandet. – Ikke alle har råd til norsk fisk på tallerkenen.

Hjertefiskekaker

IMPORT-FISK: Fisken som brukes til å lage disse hjertefiskekakene, hentes fra Stillehavet og Færøyene.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

Dersom du kjøper et fiskematprodukt i butikken, er sjansen stor for at det er Insula som står bak.

Selskapet, som består av 17 datterselskaper i Norge, Sverige, Finland og Danmark, har i løpet av få år rukket å bli et av Nordens største sjømatkonsern.

Med hovedkontor på Leknes i Lofoten står de bak en rekke fiskeprodukter.

Et av disse produktene er Fiskeriet hjertefiskekaker som du finner i kjøledisken på Rema 1000.

Nå er produksjonen av disse fiskekakene flyttet fra Insula Produksjon sin fabrikk i Kongsvinger til Leknes i Lofoten.

Det betyr at Insula, midt i hjertet av det norske maritime matfatet, lager et fiskeprodukt som ikke inneholder et eneste gram norsk fisk.

Anja Bakken Riise

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Foto: Renate Madsen / Pressefoto

Fisken som brukes til å lage hjertefiskekakene, hentes nemlig fra Færøyene og Stillehavet.

Litt som å frakte sand til Sahara, vil kanskje enkelte hevde.

– Sjømatnasjonen Norge, som er så rikt på fiskeressurser, kunne i prinsippet vært selvforsynt med fisk, mener Anja Bakken Riise, som er leder i Framtiden i våre hender.

– Gode grunner

Men det finnes gode grunner til hvorfor det må være sånn, ifølge Insula.

Fiskeriet Hjertefiskekaker blir solgt av Insulas eget salgsselskap Sjøfrisk AS, som kun selger sjømat til Rema 1000 i Norge.

Fiskeinnholdet består av vassild, også kalt hvitlaks, og surimi fra stillehavsfiskene Alaska pollock og pacific whiting.

Førstnevnte importeres fra Færøyene, der man har spesialisert seg på teknologi for å fjerne bein fra farsen.

Alaska pollock og pacific whiting er billige hvitfiskarter som fanges av store fabrikktrålere i Stillehavet utenfor Alaska og Canada.

Surimi er mekanisk separert fiskemasse som er vasket i kaldt ferskvann og deretter tilsatt søtstoff og andre stabilisatorer, for å bedre holdbarheten ved fryselagring.

Det mest kjente produktet som lages av surimi er crabsticks.

Ifølge Insula har surimi en mild og litt søtlig smak, og fiskekaker som inneholder surimi blir ofte en favoritt blant barn.

Hjertefiskekaker lages også i Bergen under varemerket Madam Bergen, ved Insulas produksjonsfabrikk der.

Hjertefiskekakene som lages i Bergen inneholder også vassild og surimi av Alaska pollock og pacific whiting, ifølge hjemmesiden.

– Flere får råd til å spise fisk

Gunvor J. Collier er daglig leder i Sjøfrisk AS. Hun forteller hvorfor Fiskeriet hjertefiskekaker lages med importert fisk.

– Sjømatkonsumet i Norge har falt kraftig de siste årene. Fiskeriet Hjertefiskekaker ble derfor utviklet av Sjøfrisk, i samarbeid med REMA 1000, med mål om å tilby en fiskekake som har god kvalitet, men til en lav pris. Dette for å bidra til at flere skal ha råd til å spise mer sjømat, opplyser hun til NRK.

I Norge er nesten 70 prosent av dagligvaremarkedet lavpris, ifølge analysebyrået Nielsen.

Mange nordmenn vil ha billig mat, og Alaska pollock og industrifisken vassild er billigere enn torsk.

Hjertefiskekake

I flere år har nordmenns appetitt på fisk og sjømat stupt. Ifølge Helsedirektoratet spiser nordmenn 29 kilo fisk i året. Til sammenligning spiser vi i snitt 75 kilo kjøtt.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

Opprinnelig ble Fiskeriet Hjertefiskekaker utviklet og produsert ved Insula Produksjon sin fabrikk i Kongsvinger. Like før jul ble imidlertid denne fabrikken lagt ned.

Dermed ble produksjonen av fiskekakene flyttet til selskapets fabrikk på Leknes.

Les mer om hvorfor Insula henter fisk i utlandet lenger ned i saken.

Endrer ikke oppskrift

Oppskriften er nøyaktig den samme, ifølge Gunvor J. Collier.

– Produktet er merket med produsent og produksjonssted i henhold til lovkrav, men knyttes for øvrig ikke opp mot Leknes på noe vis i verken markedsføring eller på emballasje.

Norsk torsk og hyse blir stadig dyrere, og reduserte kvoter de siste årene har forsterket denne trenden.

Hvitlaks er en rimeligere råvare enn hysefilet, og benyttes derfor for å få ned prisen på det ferdige produktet. En annen årsak til at vassild blir brukt i fiskematproduksjon er fordi det har meget god bindeevne.

En annen forklaring er mangel på norsk fisk i deler av året. For å sikre jevn tilgang til fiskeindustrien gjennom hele året, blir det importert fisk fra utlandet.

En unik sjanse til å flagge jobber hjem

Da NRK i 2018 kartla om lag 120 fiskeprodukter i kjøle- og frysediskene på Coop Extra, Rema, Eurospar, Bunnpris, Kiwi og Joker i Bodø fant vi at over halvparten inneholder fisk fra utlandet.

Flere har tatt til orde for at koronakrisen er en unik sjanse til å hente hjem sjømatjobber.

I dag eksporteres vel 95 prosent av alt vi henter opp av havet i Norge ut av landet.

Ifølge Norges sjømatråd taper Norge 30 milliarder kroner på ikke å bearbeide vår egen fisk.

Sjarker i Svolvær

At sjømatnasjonen Norge importerer fisk, går ut over kystfiskerne, norske arbeidsplasser og vår egen matsikkerhet, mener Framtiden i våre hender.

Foto: Atle Markeng / NRK

I tillegg til å sikre flere arbeidsplasser innen fangst og foredling av fisk i Norge, handler ​dette om internasjonal solidaritet, mener Framtiden i våre hender.

– I en verden hvor millioner av mennesker sulter, er det solidarisk å produsere mest mulig av sin egen mat framfor å legge press på andre lands ressurser, sier Anja Bakken Riise.

Et slikt system utkonkurrerer norskprodusert fisk til fordel for et billigst mulig produkt, mener hun.

– Jeg må si jeg også reagerer på næringens argumentasjon. Særlig at de skyver forbrukere fremfor seg og mener at det er forbrukerne som bare er opptatt av billig mat.

Hjertefiskekake

Fisken som brukes til å lage hjertefiskekakene, hentes fra Færøyene og Stillehavet.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

Dette avviser Insula, som mener det er stort fokus blant norske forbrukere på både kvalitet, sunnhet, bærekraftig og kortreist mat.

– Norsk fisk er dyrere

Ifølge Insula er det dessverre sånn at ikke alle har råd til å få norsk fisk på tallerkenen.

– Det aller meste av fisken som dras opp av norske farvann, selges i det internasjonale markedet. Norsk fisk er populær, og prisene blir da deretter. Sjømatkonsumet i Norge har falt kraftig de siste årene, og når du spør forbruker hvorfor dette skjer, er pris en av hovedårsakene, forklarer Kristel Pedersen, direktør for HR og kommunikasjon i Insula.

– Det er derfor dessverre slik at det også finnes forbrukergrupper i Norge som ikke ønsker eller klarer å betale ekstra for å få norsk fisk på tallerkenen, fortsetter hun.

Kristel Pedersen Direktør HR og kommunikasjon, Insula

Kristel Pedersen direktør HR og kommunikasjon, Insula.

Foto: Pressefoto

Ifølge Pedersen mener Insula det er en viktig samfunnsoppgave å tilby sjømatprodukter også til de forbrukerne som ikke har mulighet til å velge norsk fisk.

– På denne måten hjelper vi dem å få i seg anbefalt mengde fisk i løpet av en uke, samtidig som vi tilfører aktivitet til våre norske fabrikker. Sammen med vårt rikholdige tilbud av fiskeprodukter som er laget utelukkende av norsk råstoff, utgjør dette et sunt og godt sjømattilbud for enhver smak og pengebok.

Pedersen understreker også at hjertefiskekakene til Sjøfrisk er et unntak. Over 95 prosent av all fisken Insula benytter til sin sjømatproduksjon er av norsk opprinnelse, og hvitfisken kjøpes i all hovedsak fra den norske kystflåten.

– Vi jobber kontinuerlig for å påvirke norske myndigheter til å sørge for at det landes mer norsk fisk ferskt året rundt i Norge som vi kan foredle, fremfor eksport ut av landet.

– Et stort paradoks

I tillegg koster det så lite å frakte fisken at det faktisk lønner seg å hente den i Stillehavet på store cargoskip og kjøre den Europa rundt på motorveiene.

– Det er et paradoks. Men det er også verdt å nevne at det andre faktorer å ta hensyn til, spesielt med tanke på overfiske og ødeleggelser av leveområder. Selv om mye av norsk sjømat er bra forvaltet er det dessverre sånn at en rekke arter også her hjemme sliter – som for eksempel hummer, kysttorsk og vanlige uer. Uavhengig hvor sjømaten blir hentet fra er det derfor helt avgjørende med 100 prosent sporbarhet og krav til miljømessige gode fiskerier, mener Fredrik Myhre, som er marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond.

Fredrik Myhre

Fredrik Myhre er marinbiolog og seniorrådgiver i WWF.

Foto: WWF Verdens naturfond

Villfanget fisk som importeres eller eksporteres har ofte et lavere klimaavtrykk sammenliknet med andre kjøttprodukter, ifølge WWF.

Det er noe Framtiden i Våre hender også er opptatt av.

– Vi vil gjerne at nordmenn skal spise mindre kjøtt og mer fisk. Men vi har jo en levende kystnær fiskeriflåte i Norge. Ved å bruke den kunne næringen ha kuttet ut store cargoskip og lastebiler på Europas veier. La oss ikke late som om dette er et spørsmål om bærekraft, dette handler om at næringen først og fremst bryr seg om lavest mulig pris, sier Anja Bakken Riise.

Hun mener betalingsviljen hos folk er til stede. Vel å merke dersom de vet at de betaler for kvalitet og bærekraft. Og vet at store deler av betalingen faktisk går til de som fisker og produserer maten.

– Det ser vi for eksempel i den enorme økningen i REKO-ringer, hvor folk gjerne betaler litt mer for varene når det går rett til bonden.