I en annonsekampanje i flere aviser og i sosiale medier takker Rema 1000 kundene sine for å velge norsk fisk.
«1000 takk for at du velger NORSK FISK💙» står det i delingen på Facebook-siden til en av Rema 1000 sine butikker. I én av annonsene ses tre produkter av type fiskeburger.
Men ikke all fisken i produktene Rema reklamerer for i annonsene sine inneholder norsk fisk.
I to av de tre fiskeburgertypene i annonsen er mer halvparten av fisken importert fra Færøyene.
Fiskeriets fiskeburger med purre og paprika inneholder 80 prosent fisk. Men 50,5 prosent av fisken er vassild – eller såkalt hvitlaks, som er navnet sjømatindustrien bruker.
Fiskeburgeren med steinbit og gressløk inneholder bare ni prosent steinbit. Men 52 prosent importert vassild, ifølge produsenten.
For folk flest er vassild en ukjent fiskart, selv om det er den mest brukte fisken i norske fiskekaker, fiskburgere og fiskeboller.
Årsaken er at vassild er en billig industrifisk.
I dag importerer norske fiskematprodusenter all vassildfarse fra Færøyene, der man har spesialisert seg på teknologi for å fjerne bein fra farsen.
– Gratispassasjerer
En av dem som har reagert på annonsene er gårdbruker Gunnar Gravås fra Steinkjer, som driver med trønder- og nordlandsfe hjemme på gården sin.
I dag fikk han øye på annonsen både i Trønder-Avisa, Adresseavisen og Aftenposten.
– Det blir veldig feil å reklamere med norske fiskeprodukter når det viser seg at de inneholder billig råstoff fra utlandet.
Gravås mener Rema bruker begrepet «norsk» som et kvalitetsstempel, samtidig som de selger fiskeburgerne sine til en lav pris.
– Det ødelegger for oss som produserer mat med kun norsk råstoff. De framstår som gratispassasjerer, som ødelegger prisløypa med å skape en forventning om at norsk mat kan produseres billig. Slik er det ikke, mener han.
– Burde muligens vært utelatt
Det er leverandøren Sjøfrisk Norge AS, som produserer fiskeburgerne for Rema 1000. Alt av Fiskeriet fiskeburgere produseres på Leknes i Lofoten.
– Det stemmer at én av fisketypene er fra Færøyene, men siden mye av fisken i burgerne er norsk, og selve produktene er lokalproduserte, valgte vi å ta dem med, sier PR- og kommunikasjonssjef Calle Hägg i Rema.
Daglig leder Gunvor Collier Sjøfrisk Norge AS sier at begge disse fiskematproduktene muligens burde vært utelatt fra kampanjen.
– Men ettersom fiskeburgerne er laget i Norge og nesten 40 prosent av fisken også i disse burgerne har norsk opphav, så var det ingen som tenkte på dette.
Ønsker ikke å være gratispassasjer
Collier sier hensikten med kampanjen primært er å fokusere på og bidra til å sikre norske arbeidsplasser, og fremme produkter av norske råvarer.
Her fra annonsesiden i Adresseavisen. Av fiskeburgerne vi ser her, er det bare «Fiskeburger hyse og torsk» (lengst frem) som utelukkende består av norsk fisk.
Foto: Foto av avisannonsa– Dette som et bidrag til å holde Norge i gang. Samtidig vil vi gi et godt tilbud til kundene våre i en tid hvor mange er permitterte og sliter økonomisk, sier Gunvor Collier.
Grunnen til at hvitlaksen ikke er norsk, er at det dessverre ikke fiskes og produseres hvitlaks i Norge av en kvalitet som egner seg til å lage fiskemat, forklarer Collier.
På Færøyene har man tradisjon for å ta vare på hvitlaks som råstoff og der har man utviklet en metode som gjør at fisken egner seg til produksjon av fiskemat.
– Vi ønsker på ingen måte å være noen gratispassasjer, og i etterpåtidens klokskap er det mulig vi ikke burde hatt med disse to i kampanjen, men dette ble gjort i beste hensikt for å støtte norsk produksjon og arbeidsplasser, i tillegg til å gi kundene et godt tilbud.
Dårlig rykte
Vassilda fiskes med trål, og fangstene gikk tidligere i hovedsak til dyrefor. Som en del av fiskematen i produkter som fiskekaker, fiskepudding og fiskeboller.
Da NRK i 2018 kartla om lag 120 fiskematprodukter i butikker i Bodø, fant vi at 13 av 19 fiskekakepakker inneholdt vassild.
Ifølge matforskningsinstituttet Nofima har vassild samme næringsinnhold som torsk. I tillegg har den gode egenskaper som bindemiddel i farseprodukter.
Likevel er det få forbrukere som kjenner til fisken.
En av årsakene er at fisken har fått et dårlig rykte som billig industrifisk.
Vassilda inneholder så mye bein at man behøvde avansert utstyr for å få den beinfri. Derfor har det vært ikke vært mulig å få til lønnsom produksjon i Norge.
De norske anleggene ble utkonkurrert av billigere produsenter på Færøyene og Island.
I dag importerer norske fiskematprodusenter vassildfarse for om lag 100 millioner kroner årlig fra Færøyene.
