Hopp til innhold

Koronakrisen: – En historisk sjanse til å hente sjømat-jobber hjem

Norge taper 30 milliarder kroner på ikke å bearbeide vår egen fisk. – Koronakrisen gir oss en historisk sjanse til å endre på dette, mener MDG.

Ny filetfabrikk i Vesterålen. Franske Primex står bak satsingen

TIL FRANKRIKE: Norsk fisk er så ettertraktet at det ikke er lønnsomt å beholde den selv. I dag eksporterer vi 95 prosent av alt vi henter opp. Noe av det blir filetert på denne filetfabrikken i Vesterålen.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen / NRK

Tirsdag vedtok Stortinget en krisepakke på opp mot 50 milliarder kroner for å hjelpe norsk næringsliv gjennom koronapandemien.

Det er over 350.000 arbeidsledige i Norge, og Finansdepartementet anslår en nedgang i brutto nasjonalprodukt på 2–7 prosent i 2020.

Miljøpartiet De grønne (MDG) mener regjeringen nå har en gylden anledning til å sikre eksisterende, og skape nye arbeidsplasser i fiskeri- og sjømatnæringen.

Og den beste måten å gjøre det på er å redusere momsen på lokalt foredlet sjømat, mener partiet.

– Vi må se på alle mulige verktøy og tiltak for å sikre arbeidsplassene og verdiskapningen framover, sier Kriss Rokkan Iversen.

Hun er nestlederkandidat i MDG og viserektor ved Norges arktiske universitet i Harstad.

Iversen mener at et målrettet momskutt på sjømat som er foredlet innenfor landegrensene vil bidra til å styrke konkurransekraft.

Samtidig som det gjødsler innovasjon og nye arbeidsplasser innenfor nye segmenter av sjømatnæringen.

– En typisk u-landsmodell

Kriss Rokkan Iversen, SALT

– Sjømatnæringen er en sektor som representerer viktig sysselsetting langs hele kysten og der det er potensial for flere arbeidsplasser ved å øke aktiviteten i foredlingsleddet, mener Kriss Rokkan Iversen i MDG. 

Foto: SALT

I dag eksporteres 95 prosent av alt vi henter opp av havet i Norge ut av landet.

Ifølge Norges sjømatråd taper Norge 30 milliarder kroner på ikke å bearbeide vår egen fisk.

Det har vi nå en historisk sjanse til å gjøre noe med, mener hun.

– En stor andel av denne fisken forlater landet uforedlet. Det er en typisk «u-landsmodell», der foredling og dermed merverdi gjøres utenfor Norge. Det er dyrere å eksportere norske sjømatprodukter enn uforedlede råvarer grunnet konkurranseulempene tollbarrierene medfører.

Men det er ikke alt.

– De norske råvarene sendes til utlandet for bearbeiding for så å sendes tilbake til norske matbutikker for salg

– En vinn-vinn-situasjon

Det årlige skreifisket starter i januar og varer til april

Både 2019 og 2020 har vært et fantastisk år for norsk sjømat, hvor de fleste piler har pekt rett opp. Men så godt som all fisk selges rett ut av landet, og selv spiser vi stadig mindre fisk.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Ifølge Kriss Rokkan Iversen vil lavere moms på foredlet sjømat ha langt flere positive sider enn å skape flere arbeidsplasser i Norge.

I flere år har nordmenns appetitt på fisk og sjømat stupt nedover. Ifølge Helsedirektoratet spiser nordmenn 29 kilo fisk i året. Til sammenligning spiser vi i snitt 75 kilo kjøtt.

Et momsfritak vil også vil gjøre det billigere for nordmenn å spise fisk, mener hun.

Sjømatprodusent: – Bør bruke mer «gulrot»

En av de store sjømatprodusentene i Norge er Insula. Hovedkontoret ligger på Leknes i Lofoten. Her holder også Lofotprodukt AS til, som er en av de største norske bedriftene i konsernet.

Direktør for kommunikasjon og bærekraft, Camilla Beck Sætre, er sikker på at et momsfritak vil føre til at nordmenn vil spise mer fisk.

Hun viser til at Kiwi i fjor kuttet prisen på fisk, tilsvarende momsen, i seks uker. Butikkjeden økte salget med opp mot 50 prosent.

– Vi har ledig kapasitet og kan produsere mer. Dette styres av etterspørsel.

Konsernet har til sammen 1100 ansatte i Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland. Men selv om nordmenn øker sitt sjømatkonsum, er det lite trolig at deler av produksjonen flyttes fra de øvrige nordiske fabrikkene til de norske.

Årsaken er at de ulike bedriftene primært betjener sine egne markeder. Et momsfritak vil likevel skape flere arbeidsplasser langs norskekysten, tror Beck Sætre.

Insula mener også det er på tide at norske myndigheter bruker mer «gulrot» for å få folk til å spise sunt.

– I Norge er vi gode på å avgiftsbelegge usunne varer, som for eksempel godteri og brus. Et alternativ er å redusere momsen på det nordmenn bør spise mer av. Vi synes det er på tide å bruke mer gulrot, og mindre pisk, for å få nordmenn til å spise sunnere.

Robert Eriksson

Administrerende direktør, Robert Eriksson i Sjømatbedriftene vil ha lavere moms på fisk og sjømat.

Foto: Solvår Flatås / NRK

Kravet om momskutt på fisk er ikke nytt.

Sjømatbransjen i Norge mottar ikke subsidier fra staten, mens landbruket mottar store subsidier.

Det gjør at nordmenn spiser mindre dyr fisk og mer billig kjøtt, mener administrerende direktør, Robert Eriksson i Sjømatbedriftene.

– Pris har betydning for hva folk velger å spise. Vi bør ha mer «fair play» i kjøledisken. Med tanke på at vi er en subsidiefri næring bør momsen ned. Alternativet vil være en langt vanskeligere nøtt å knekke, nemlig å redusere subsidiene på rødt kjøtt.

– Vil komme kystsamfunnene til gode

Fisk

Norge serverer verden med 37 millioner måltid hver dag med norsk sjømat. Men konsumet i Norge går ned.

Foto: Petter Strøm / NRK

I dag er momsen på sjømat på 15 prosent.

Hva momsen bør være på vil ikke Kriss Rokkan Iversen ha noen formening om.

– Dette er noe man bør se på i statsbudsjettet. Det er uansett hevet over enhver tvil at Norge som nasjon vil tjene mer på det enn hva det vil koste.

Riktig nok vil man få en reduksjon i skatteinntekter knytta til momsreduksjonen.

– Men samtidig vil man på sikt kunne få økte skatteinntekter knyttet til økt foredlingsvirksomhet i eksisterende og nye bedrifter langs kysten.

I Finansdepartementet er man ikke overbevist om at momskutt er veien å gå.

– Et generelt momsfritak på sjømat er ikke et treffsikkert virkemiddel mot den krisen vi nå står oppe i.

– Regjeringen og Stortinget har de siste ukene fremmet en rekke tiltak for å møte de økonomiske utfordringene vi står overfor, blant annet en bred kompensasjonsordning rettet mot de bedriftene som har hatt en stort fall i omsetningen. Det er langt mer treffsikkert enn et mva.-fritak for én bestemt næring, sier statssekretær Magnus Thue (H).