Hopp til innhold

Store ressurser leter etter savnet i Meløy – svaret kan ligge i havstrømmene

Havet kan gi svar på hvor savnede personer har blitt av. Politiet får hjelp av Havforskningsinstituttet til å se på hvor de bør begynne letingen.

Letemannskaper fra Røde Kors leter etter savnede Ranveig (74) i Meløy.

Mannskap fra Røde Kors og politiet leter etter savnede Ranveig (74) i Meløy.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Denne uka endret politiet status til søk etter antatt omkommet for en savnet, dement kvinne i Meløy.

Kanskje kan bevegelsene i havet gi nye svar.

For hvis den savnede har havnet i havet, kan forskerne nå finne ut hvor havstrømmene kan ha fraktet henne.

– Alt som havner i sjøen kan i prinsippet drive hvor som helst, men det vi kan gjøre er å prøve å sannsynliggjøre en mulig drivbane helt i starten, sier Jon Albretsen.

Albretsen er oseanograf ved Havforskningsinstituttet og den som blir bedt om å bistå politiet i søk etter antatt omkomne.

Jon Albretsen, oseanograf og havforsker ved Havforskningsinstituttet, HI.
Foto: Liv Eva Kirkesæther / Havforskningsinstituttet

Ved å kjøre strømsimulering, kan han se hvilken vei strømmen gikk den aktuelle dagen. Modellen bruker et døgn på å jobbe frem et slikt kart.

Havforskningsinstituttet har en avtale med politiets SEAO-enhet, altså dem som jobber med søk etter antatt omkomne, og samarbeider med Meteorologisk institutt innen strømmodellering.

Albretsen forteller til NRK at han er involvert imellom seks og åtte slike hendelser i året. Arbeidet han gjør gir politiet et utgangspunkt for hvor de skal søke etter savnede personer.

– Hvis vi får slike forespørsler, har vi to valg. Vi kan simulere strømmen som var akkurat på det aktuelle tidspunktet og se hvordan strømforholdet mest sannsynlig var akkurat da, eller vi kan bruke statistikk som vi har jobbet opp på forhånd.

I dette tilfellet valgte Albretsen å gå for det siste alternativet.

Laster Giphy-innhold

– I praksis kan vi gi en retning. Den mest sannsynlige retningen. Det vil ha ekstremt stor betydning for hvor man skal begynne å lete, Det er forhåpentligvis et positivt bidrag til å løse saker som er viktig for mange, sier Albretsen til NRK.

Komplisert

– Vi har ikke spesialisert opplegget for å se på drift av personer i sjøen, men vi bruker strøm, strømretning og styrke til å si noe om de mest sannsynlige retningene en vil ta i strømfeltet.

Det at man ikke vet noe om hvor i vannlaget vedkommende vil havne, gjør det hele komplisert ifølge havforskeren.

– Om en har flytetøy på seg så vil man drive i overflaten, mens veldig mange vil synke ned. Strømforholdene er veldig forskjellige i overflaten kontra dem man finner lenger ned. Det har ekstremt stor innvirkning på drivbanen.

RS Odd Fellow III i leteaksjon ved Sleneset.

Samarbeid med havforskere kan hjelpe politiet i søk etter savnede personer til havs.

Foto: Redningsselskapet

Kan også finne ut hvor en kom fra

Metodene an også brukes omvendt, altså til å se hvor en omkommet person kom fra.

Dette kan gjøres ved å slippe en fiktiv gjenstand i strømmen og se på driften, eller ved å spole tilbake og ta utgangspunkt i den samme informasjonen om strøm.

Havet er rett utenfor kontorvinduet til oseanograf Jon Albretsen på Havforskningsinstituttet stasjon i Flødevigen i Arendal.

Havet er rett utenfor kontorvinduet til oseanograf Jon Albretsen på Havforskningsinstituttet.

Foto: Liv Eva Welhaven Løchen / Havforskningsinstituttet

Ifølge ham har de ikke hatt noen kultur for å ha dialog seg imellom, men at det mer har vært slik at Havforskningsinstituttet gir politi og letemannskaper informasjon som de bruker og ser i sammenheng med annen informasjon.

– Det er jo bare et ekstra bidrag. Om de tar hensyn til det, er det andre som avgjør.