800 liter kokende torskelever har blitt til tran.

Sofies oppgave

En dag vil Sofie Arctander (28) ta over familiens trandamperi.

Endelig kom torsken, eller skreien, til Røst.

Fisken har ikke bare vært en enormt viktig kilde til mat siden tidenes morgen, men også viktig for næringslivet.

Bare i Norge gir fisken i dag jobb til over 100.000 stykker.

Men nå er flere engstelige.

Årets fiske kom sent i gang, og det er ikke bare på grunn av dårlig vær.

Skreien ser ut til å endre gyteområder.

Kan den slutte helt å komme hit?

Uten torsk kan man ikke lage tran.

... som har vært et anbefalt kosttilskudd siden begynnelsen av 1900-tallet.

«Det er litt ekkelt at torsken var så sein i år. Men den skal jo komme, den skal være her. »

Sofie Arctander

Røst er et øyvær ytterst i Lofoten.

Her bor ca. 470 mennesker.

Røst er kjent for perfekte forhold til produksjon av tørrfisk – Norges eldste eksportvare.

For 120 år siden var det omtrent 18 trandamperier her.

Nå er det ett igjen.

Far Ole Jørgen Arctander (78) har kokt tran siden '90, og kan alt som er å kunne.

Hele familien drikker selvfølgelig tran hver eneste dag.

«Det blir bra når Sofie tar over! Hun har alltid elsket tran. Da hun var lita, måtte jeg til og med gjemme tranflaska.»

Ole Jørgen Arctander

For besøkende er tranlukta mildt sagt ... sterk.

Men Sofie kjenner den ikke lenger.

Det er mye å lære seg hvis man vil drive et trandamperi.

Mor Supornthip Praphanphot Arctander (56) er sjefen for trankokinga, og har allerede lært Sofie det meste.

Det er gode penger og mye frihet å hente.

Sofie er ikke i tvil om hva hun vil gjøre: lage tran.

«Vi liker jo å si at vi har Norges ferskeste tran!»

Sofie Arctander

Når det ikke er skreisesong (som vanligvis er fra januar til april), kan Sofie gjøre litt som hun vil:

Studere, gå på tur, reise, ha andre jobber, trene.

Men det spøker for fersk tran og frihet hvis torsken kommer for sent til Røst.

Fiskerne følger fisken.

Hvis skreien slutter å svømme helt til Røst på grunn av varmere hav ...

Så kommer heller ikke fiskerne.

Ingen fiskere, ingen lever.

Ingen lever, ingen tran.

Ole Jørgen og Supornthip har hatt flere gode tiår med tranproduksjonen.

Men hva med Sofie?

«Det hadde jo vært krise hvis torsken sluttet å komme. Men det er utenfor min kontroll. Jeg er en optimistisk realist!»

De kan fortsatt lage tran selv om torsken ikke svømmer til Røst.

Trana blir bare ikke like fersk hvis de må kjøpe lever fra fiskere lenger nord.

Håpet er lysegult – og veldig sunt.

Fotojournalist

Synnøve Sundby Fallmyr
Ansvarlig redaktør: Vibeke Fürst Haugen
Nettsjef: Hildegunn Soldal