Hopp til innhold

Har løst et over 80 år gammelt torskemysterium

Mens kysttorsken holder seg langs norskekysten året rundt, vandrer skreien langt til havs. Årsaken har forundret forskerne i årtier. Men nå har de trolig funnet svaret.

torsk

Forskere har funnet en to millioner år gammel kromosomforandring som gjør at kysttorsk og skrei har utviklet seg forskjellig, selv om de er av samme art og krysser seg med hverandre, melder Nofima.

Foto: Joachim S. Müller / Flickr.com

– Nå har vi endelig klart å finne bakgrunnen for hvorfor kysttorsk og skrei er forskjellig, både utseendemessig og genetisk, sier seniorforsker Øivind Andersen ved Nofima.

Den store «torskegåten» har forundret forskerne helt siden de første undersøkelsene av skrei og kysttorsk startet på 1930-tallet.

Man fant tidlig ut at det var noen grunnleggende forskjeller på de to fiskeslagene, både fysisk og genetisk. For eksempel legger skreien ut på en lang vandring fra Barentshavet til gyteområder i Lofoten og Vesterålen, mens kysttorsken mer eller mindre holder seg stedbunden langs kysten hele året.

Men hvorfor det er slik, har vært et mysterium i over 80 år. Men nå har forskerne trolig funnet svaret.

Gener snudd på hodet

Seniorforsker Øivind Andersen ved Nofima

Seniorforsker Øivind Andersen ved Nofima

Foto: Privat

Forklaringen ligger i arvematerialet. Torsken har 23 kromosomer, og tre av disse er forskjellige for skrei og kysttorsk. Og det er spesielt i et av disse kromosomene forskerne har gjort en stor oppdagelse.

‒ Et stort kromosomområde hos skrei som består av hele 763 gener, har blitt snudd på hodet på grunn av en mutasjon. Dette fører til at nye genkombinasjoner ikke oppstår når skrei og kysttorsk krysses.

Man har tidligere trodd at skrei og kysttorsk ikke krysser seg, blant annet fordi kysttorsk og skrei har ulikt gytemønster. Men det gjør de. Resultatet er en hybrid fisk som i realiteten lever som en kysttorsk, forklarer Andersen.

– Avkommet kan formere seg videre, men kromosomforskjellen forhindrer at de utveksler genetisk materiale i det reverserte området. Dette har vært et mysterium, for det har vært vanskelig å forklare at skrei og kysttorsk har genetiske forskjeller, hvis de krysser seg med hverandre.

Stor betydning

Kromosomforandringen oppsto sannsynligvis for nærmere to millioner år siden den gang nordområdene var dekket av is og torsken overlevde i isfrie farvann.

Andersen mener funnet ikke bare er av stor forskningsmessig betydning, men også har relevans for forvaltningen, som hele tiden har forvaltet de to populasjonene som to adskilte arter.

‒ Selv om det nå er vist at skrei og kysttorsk er samme art, er det viktig å opprettholde gjeldende praksis med uavhengig forvaltning for å bevare de unike, genetiske ressursene som hver av dem representerer, sier Andersen.