Terra-saken eksploderte i 2007 etter at Finansavisen avslørte at åtte norske kraftkommuner lånte penger med sikkerhet i framtidige kraftinntekter og investerte pengene i obligasjoner gjennom meglerfirmaet Terra Securities.
Kommunene tapte flere hundre millioner kroner hver. Penger som skulle gå til å betale for velferd for innbyggerne.
- Bakgrunn: Dette er Terra-saken
Nå er kommunene nærmere en oppreisning enn noen gang. De er sannsynligvis bare dager unna en domsavgjørelse i New York som kan tvinge Citigroup, en av verdens mektigste banker, inn i rettssalen for å forsvare seg mot kommunene.
– Har gode kort
Asgeir Almås.
Tore Nysæter.
Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRKCitigroup sloss for å hindre at så skjer, men ordfører Asgeir Almås i Hattfjelldal er trygg på at de har en god sak.
– Jeg håper og tror at vi når gjennom med kravet om at det er grunnlag for en rettssak. Da kommer vi i så fall i en posisjon hvor vi har gode kort på hånda, sier han.
560 millioner kroner
Kommunene har saksøkt Citigroup, som solgte spareprodukter gjennom norske Terra Securities, for nær 560 millioner kroner.
Citigroup har klart å unngå retten tre ganger tidligere, men om de norske kommunene klarer å tvinge Citi inn i rettssalen, kan saken ende med et forlik, som igjen kan gi kommunene millioner av amerikanske dollar.
– Skulle det bli et forlik må det være noe vi kan akseptere, og da ligger det i kortene at det må være et godt resultat, sier Almås.
– Burde vinne
For ordfører Tore Nysæter i Narvik er det en fin tanke at en seier kan gi friske penger i kommunekassa, men like viktig er en moralsk seier.
– Definitivt. Jeg er ikke i det minste tvil om at dette var et produkt kommunene ikke skulle investert i. Moralsk sett burde vi vinne denne saken, mener han.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Åtte kommuner rammet
Terra-saken startet å rulle da det ble kjent at fire nordlandskommuner – Hemnes, Hattfjelldal, Narvik og Rana – hadde lånt penger med sikkerhet i framtidige kraftinntekter. Pengene var investert i kompliserte fondsprodukt med høy risiko i USA gjennom storbanken Citibank.
Etter at saken begynte å utvikle seg, viste det seg at også kommunene Vik, Bremanger, Haugesund og Kvinesdal hadde gjort lignende investeringer. Og verst var situasjonen for Bremanger, som hadde plassert 350 millioner kroner i såkalte hedgefonds.
Saken ble først kjent i media da journalist Morten Hofstad i Finansavisen begynte å skrive om saken i oktober 2007. Hofstad var i 2008 tildelt Skup-prisen for avsløringen.
Investeringene viste seg å være i strid med kommuneloven, og kommunene måtte etter tur selge seg ut av investeringene under tvang, med enorme tap.
Laget film om krisen
I mars i fjor var det premiere på Hans Petter Molands film, «Når boblene brister». Filmen forklarer hvordan det var mulig at de norske kommunene kunne spille bort sikre kraftinntekter på Wall Street.
Filmen tar utgangspunkt i Vik i Sogn og Fjordane, som satset fremtidige kraftinntekter på børs gjennom Terra Securities, for å få råd til ny vei til bygda.
– Vik kommune solgte 10 års fremtidig kraftproduksjon og plasserte alle pengene i produkter som ble solgt inn som tilnærmet risikofrie, sier NRKs økonomikommentator Steinar Mediaas i dokumentaren.
– Profesjonelle svindlere
Med Terra-skandalen kom finanskrisen for alvor til Norge. Vik kommune alene har tapt 145 millioner kroner.
Bobestyrer Jon Skjørshammer i konkursboet til Terra Securities har på vegne av de norske kommunene brukt over 100 millioner kroner på å få igjen pengene sine fra amerikanske Citigroup.
Men fortsatt er det altså uklart om saken kommer opp for en amerikansk domstol.
- Les også: Terra-rettssak kan bli avvist
– Her ble det svindlet for milliarder av kroner av profesjonelle svindlere som fløy rundt sammen med ratingselskaper og store internasjonale banker og pakket sammen produktene, sier investor Øystein Stray Spetalen i filmen.
- Se utdrag fra filmen her:
Investor Øystein Stray Spetalen sier i filmen at det var umulig for politikerne i de norske kraftkommunene å skjønne at de gamblet høyt med kommunens kraftinntekter.
