Hopp til innhold

Han åpnet plasthvalen som opprørte hele Norge – her spretter han magesekken på ny hval

Da marinbiolog Christoph Noever ved Universitetet i Bergen fikk en telefon fra Røst om at en død hval var skylt i land, var han snar å bestille flybillett.

Gåsenebbhvalen som hadde magen full av plast på Sotra for snart to år siden, vekket et enormt engasjement over hele landet.

På Røst ble det nylig funnet en hval i samme familie som «plasthvalen», en nordspisshval som hadde skylt død på land.

Lite er kjent om hvalsorten, og spenningen var stor til om også den var full av plast.

– Det hadde vært ganske ille om vi fant plast i hver eneste hval vi undersøker, sier marinbiolog Christoph Noever ved Universitetet i Bergen.

– Ikke et tegn på mindre havplast

Christoph Noever hval på røst

Marinbiolog og forsker ved Universitetet i Bergen, Christoph Noever, holder i magesekken til nordspisshvalen.

Foto: Harald Borgheim

Hvalen på Røst inneholdt ingen plast, kun øresteiner og ben fra forskjellige fiskearter. Kontrasten er som natt og dag til plasthvalen Noever skar opp magesekken til på Sotra.

– Det er en bra ting. Hvalen er i samme familie som gåsenebbhvalen, men har en annen ernæringsøkologi, sier han.

Marin forurensning er likevel et stadig økende problem, og i 2050 venter forskere å finne mer plast enn fisk i havet, viser en rapport fra Verdens økonomiske forum.

En grindhval i Thailand døde tidligere i år etter å ha svelget 80 plastposer, som til sammen veide åtte kilo.

– Hva betyr det når dere ikke finner plast i en hval?

– Bare fordi vi ikke finner plast i hver eneste hval, er ikke det et tegn på at vi er på vei i en annen retning. Det viser bare at noen arter er mer utsatt enn andre, sier Noever.

Gåsenebbhvalen spiser for eksempel blekksprut som den finner dypt nede i havet. I det stummende mørket tror forskerne at hvalen fort tar feil av plast og blekksprut.

Død nordspisshval på Røst

Denne hvalen på Røst inneholdt ikke én eneste plastbit. Undersøkelsene av pattedyret skal bidra til å kartlegge hvor stort plastproblemet i havet virkelig er.

Foto: Harald Borgheim

Forskere får ikke vite om funn

Noever håper systematiske undersøkelser av strandede hvaler vil gi en bedre forståelse av hvor stort plastproblemet egentlig er.

Etter plasthvalen har Noever så langt undersøkt fem andre hvaler. Av disse fant han plast i magen til en nebbhval som hadde strandet på Runde på Sunnmøre i fjor.

Ifølge FN sitt miljøprogram havner over åtte millioner plastsøppel i verdenshavene årlig. En går ut ifra at rundt 80 prosent stammer fra aktivitet og industri på land.

– Hvalene blir fremdeles ikke systematisk undersøkt i Norge, og informasjon om funn av hvaler kommer sjelden fram til forskerne, sier Noever.

Derfor har Noever og hans forskerkolleger nylig startet et rapporteringssystem hvor funn av marine dyr kan registreres på nett. Slik håper han at flere melder ifra om strandede dyr.

– Det er viktig å følge opp for å finne ut hvor stort problemet egentlig er, sier han.

Magesekken til avlivet gåsenebbhval

Gåsenebbhvalen som ble funnet på Sotra, hadde flere titalls plastposer i magen.

Foto: Christoph Noever / Universitetet i Bergen